Hvilke teknologier kuttet norske utviklingsmljøer i Norge ut i 2023 – og ikke minst: hvilke teknologier har de tenkt å begynne med? Det er nettopp hva vi prøver å finne ut av i serien kode2024.
IT-konsulentselskapet Bouvet har 17 kontorer i Norge og Sverige, og godt over 1500 som jobber som programmerere. Dermed bør selskapet ha god oversikt over hvilke teknologier som er verdt å følge med på i 2024 – og hvilke teknologier du kanskje bør hoppe bukk over.
Vi ba teknologidirektør Simen Sommerfeldt i Bouvet om samle noen av sine utviklerkollegaer for å oppsummere 2023 og spå litt om 2024. De som bidro var Johannes Dvorak Lagos, Gustav Eikaas, Knut Erik Hollund – og Simen Sommerfeldt selv.
– Jeg kunne ikke spørre alle de 1500 utviklerne, men her er et utvalg! sier Simen Sommerfeldt.
– Hvilke teknologier har dere kuttet ut i 2023?
– På mobilsiden merker vi at folk mer og mer kutter Android View til fordel for Jetpack Compose, og på baksiden er det bort med RxJava for Kotlin Flow.
– Når det gjelder organisering, merker vi at PnPM både er raskere og bruker mindre plass enn npm og Yarn, så disse er på vei ut flere steder. På Microsoft-siden er vi på vei med å migrere fra Azure DevOps til GitHub projects/boards
– På mobilsiden virker Navigation stacken til Android interessant, så det skal vi definitivt sette oss inn i. Behovet for god forståelse for håndtering av AppSec i utviklerteam er økende og Bouvet har i 2023 inngått partnerskap med Snyk. DAST-tools er også noe vi vil se mye mer på i 2024.
– “Ephemeral environments” – eller “always ready to code”-miljøer, er nok også noe som vil være en sterkere trend i 2024. Her er kanskje GitPod.io noe av det mest spennende som har skjedd på lenge. Det å kunne raskt spinne opp ditt utviklermiljø uten noen behov for prerekvisitter, er en styrke når utviklere skal kunne håndtere forskjellige kunder, prosjekter og ikke minst bugfikse tidligere versjoner.
– Med tanke på bærekraft, og mulighetene i teknologier som gitpod.io, vil vi fortsette å forfølge mulighetene i hva Chrome OS (Flex) kan gi. Dette er et OS som også gir den beste sikkerheten for utviklere, lav vedlikeholdskost og så videre.
– Vi ser også at vi ønsker å heve kompetanse på bærekraft generelt. For programmere betyr blant annet: Energieffektivitet, personvern, universell utforming, sikkerhet, og å minimere nettverkstrafikk. Her orienterer vi oss mot hva som skjer i samarbeidet i GoForIT.
– Hvordan skal dere forholde dere til AI i 2024?
– Dette er et stort spørsmål! Vi bruker selvfølgelig verktøy som Github Copilot i mange sammenhenger. Vi utforsker også hvordan en kan se på hele byggesystemer og økosystemet rundt systemutvikling. Det vil i tillegg kanskje bli lettere å konvertere legacy-kode eller gjøre omfattende refactorings på sikt. Det er ikke tvil om at AI kommer til å effektivisere koding.
– Et annet spørsmål er hvordan en kan integrere LLM-er inn i løsninger. Her tror jeg vi vil oppdage mye i årene fremover. Uansett så er jo modellene «ferdigtrent» på å gjenkjenne mye, så en kan kanskje komme fortere i gang i prosjekter der en trenger gjenkjenning eller klassifisering, noe som ofte tidligere var veldig ressurskrevende.
– Det kan nok i økende grad bli attraktivt å være “prompt engineer”, det vil si en person som behersker hvilken input man skal gi til de ulike AI-motorene for å få bedre og mer presise svar. Og det samme gjelder baksiden av medaljen: AI vil gi økt produktivitet også til angripere som behersker “prompting”: De vil kunne benytte AI til å gjennomføre mer presise angrep.
«I store prosjekter utgjør programmeringen en sementering av kompromisser der en må ivareta mange kvaliteter, krav og hensyn.»
– Noen folk har utfordret oss på om det blir behov for programmerere i det hele tatt fremover. Da forteller vi at i store prosjekter utgjør programmeringen en sementering av kompromisser der en må ivareta mange kvaliteter, krav og hensyn. En språkmodell kan lett produsere en enkel web-side eller lage javascript-kode for å få en banan til å snurre rundt i 3D. Men i store prosjekter bruker programmererne mye tid på å forstå hva folk egentlig vil, og så må de kombinere hensyn til for eksempel legacy, sikkerhet, personvern, og universell utforming i koden. Pluss å huske hva en sjef sa i et møte for to uker siden.
– Det er mye etikk i kodelinjer. Inntil videre har vi ikke sett noen magisk løsning som ivaretar alle disse hensynene, så vi tenker at det vil være behov for oss en stund fremover.
– Hva tenker dere om arbeidsmarkedet for utviklere i 2024?
– Vi ser at en del firmaer sliter, og merker at vi får lettere tilgang til gode kandidater. Selv har vi ganske lange kontrakter hos store kunder, så vi ansetter i samme tempo som tidligere.
– Men vi håper at økonomien stabiliserer seg slik at den dippen som vi nå opplever går over. Det kan jo påvirke oss også på sikt.
– Kompetansebehovsutvalget dokumenterte i sommer at vi trenger et stort antall programmerere for å dra Norge gjennom det grønne skiftet. Spesielt kombinasjonene av programmering og bærekraftkunnskap vil være attraktiv. Dette gir grunn til å tenke optimistisk rundt arbeidsmarkedet fremover.
– Vi håper at så mange som mulig tar en IT-utdanning, og da gjerne med fokus på bærekraft!