Vil ikke si at konsulenter er på prosjekt, men oppdrag: - Dette er viktig

- Oppdrag har ikke den historiske bagasjen til prosjekt, skriver Mikael Brevik.

"Personlig har jeg prøvd å konsekvent gå over til å si oppdrag. Oppdrag har ikke den historiske bagasjen til prosjekt, men kan omfavne mer enn et produkt. Det mener jeg er viktig" skriver Mikael Brevik i Variant, om hva konsulenter gjør hos kundene. 📸: Privat
"Personlig har jeg prøvd å konsekvent gå over til å si oppdrag. Oppdrag har ikke den historiske bagasjen til prosjekt, men kan omfavne mer enn et produkt. Det mener jeg er viktig" skriver Mikael Brevik i Variant, om hva konsulenter gjør hos kundene. 📸: Privat Vis mer

Ingen blir overrasket om jeg sier ord har betydning. Dette vet vi. Måten vi omtaler ting på bærer en vekt som er vanskelig å definere. Dette er grunnen til at vi finner opp nye måter å omtale ting på hele tiden, dersom en betegnelse etterhvert får en betydning vi ikke er fornøyd med.

Som konsulent innenfor digital tjenesteutvikling har jeg i den siste tiden tenkt mye på hva vi kaller det når vi jobber ute hos kunde. Det tradisjonelle har vært prosjekt, men mange har etter hvert snakket om å jobbe på produkter.

Personlig har jeg prøvd å konsekvent gå over til å si oppdrag. Oppdrag har ikke den historiske bagasjen til prosjekt, men kan omfavne mer enn et produkt. Det mener jeg er viktig.

“a feeling of cooperation and co-creation” (craiyon.com)
“a feeling of cooperation and co-creation” (craiyon.com) Vis mer

I denne bloggposten skal jeg prøve å beskrive hva jeg mener er et oppdrag for en konsulent, og hvorfor det er viktig og riktig bruk av ord når vi beskriver vårt kundeforhold.

Før vi setter i gang må det presiseres at dette handler først og fremst om holdning og innstilling for konsulenter. Det er ikke alltid det er mulig å gjenspeile i omstendighetene til kunden og det er ikke alltid vi oppnår de relasjonene vi ønsker.

Prosjekt vs. produkt

Du har kanskje fått med deg diskusjonene rundt digital tjenesteutvikling eller digital produktutvikling de siste fem årene: Vi skal ikke lengre jobbe på prosjekter.

Prosjekter har en tydelig start og en tydelig slutt, noe løsninger vi jobber på ofte ikke har. Prosjekter er ofte og mye mer bestillingsbasert mellom avdelinger i en organisasjon, hvor produkter fokuserer mer på samskaping og teams som har ansvar for leveranser sammen.

Det finnes mange skriverier på dette, men la oss trekke frem et tilfeldig sitat fra første søkeresultat om man søker på prosjekt produkt på Google:

"Produktideen går ut på at sammensatt ekspertise har solidarisk ansvar for første versjon og deretter påfølgende versjoner av produktet." ¹

“illustration of mission not project” (craiyon.com)
“illustration of mission not project” (craiyon.com) Vis mer

Dette er en viktig evolusjon i terminologi på det vi jobber med til det daglige. Ordbruken kan ikke maskere sannheten og skape illusjoner rundt at det vi som regel skaper krever kontinuerlig arbeid av mange forskjellige typer mennesker.

Men denne diskusjonen gjelder generell digital tjenesteutvikling og ikke spesifikt konsulenter. En konsulent som er ute hos en kunde kan fortsatt si “er på prosjekt hos …” eller “jeg jobber på et produkt for …”. Begge disse bommer på hver sin måte.

Derfor har jeg konsekvent gått over til å oppfordre til å kalle det “er på oppdrag hos …”. La oss diskutere hvorfor.

Oppdrag

Bruken av oppdrag fremfor eksempelvis prosjekt eller produkt som konsulent er en sammensatt grunn:

Solidaritet, tilhørighet med kunde, fokus og helhet, og hvilket mandat du har som innleid.

Her er de viktigste grunnene mine til å foretrekke oppdrag.

#1: Solidaritet og tilhørighet

For en kunde og for ansatte hos kunden, er det viktig å vite at en konsulent kan stoles på. At konsulenter sitter på den samme ansvarsfølelsen dersom noe skulle skje. Og for sluttbrukere og samfunn er det viktig at konsulenter faktisk er til å stole på.

Vi skal kjenne på det samme eierskapet som alle andre. For å bruke noe utslitte metaforer: vi skal være i samme båt og vi skal bære vår vekt. Og dette har jeg nesten utelukkende positive erfaringer med. De fleste konsulenter jeg har møtt i løpet av mine 10 år som konsulent har brydd seg mye om oppdraget hos kunden.

Språkbruken burde reflektere dette.

«Å snakke om å være i prosjekt reflekterer ikke nivået av tilhørighet og den solidariteten vi har med kunden.»

Dersom vi snakker om å være på prosjekt, er det en underforstått slutt på det og en implisitt distanse. Selv om det kan være en slutt, betyr det ikke at vi trenger å være distansert. Konsulenter må jobbe for å skape relasjoner i organisasjonen hos kunden og i eventuelle eksisterende team. Dette er viktig både for trivsel, men også for å skape tillit til ansvar. Dette betyr å delta på sosiale hendelser, snakke tull i lunsjen, knytte relasjoner til enkeltpersoner og by på seg selv.

Å snakke om å være i prosjekt reflekterer ikke nivået av tilhørighet og den solidariteten vi har med kunden.

#2: Fokus og helhet

Litt som vi snakker om digital tjenesteutvikling og prosjekt kan det skje også for konsulenter. Vi tror vi skal løse ett problem, men så viser det seg at behovet er noe helt annet. Vi blir ofte leid inn for et spesifikt produkt eller et spesifikt prosjekt, men så viser det seg at kunden trenger bistand på andre ting i tillegg.

Hvis vi fokuserer for mye på at vi er leid inn for ett formål, kan vi få skylapper og ansvarsfraskrivelse fra å prøve å tilpasse situasjonen til å løse de reelle problemene. Det kan være enkelt å sette opp for tydelige rammer og operere innenfor de rammene. Men det viser seg ofte at problemene ligger utenfor de etablerte rammene.

Med å endre fokus til å heller si du er på oppdrag hos en kunde, vil du kunne fokusere på helheten for organisasjonen og for sluttbrukere.

Ikke trenger vi å være plassert i en begrenset boks, men vi kan se på det større bildet for å eventuelt pivotere løsningene våre, eller omdefinere problemet. Vi kan ta dialogen med ulike folk i organisasjonen for se de større strategiske linjene. Det betyr at vi kan måtte sette oss inn i business caser og foretningsutvikling. Det betyr at vi kanskje må sette oss inn i ting som ikke umiddelbart virker som det er på vårt bord. Kanskje betyr det til og med at vi må følge med på kundens Sharepoint.

Her kommer også begrepet produkt til kort. Produkt er satt til å prøve å løse ett behov. Det kan bomme i stor grad på å se organisasjonens større bilde. Jakter vi egentlig rett behov her? Er det vi løser i tråd med selskapsstrategien? Når vi de aktuelle målene med å jobbe videre på dette produktet? Ved å sette seg inn i helheten og tilpasse fokuset vil vi kunne være en bedre bidragsyter til selskapet og til sluttbrukere.

#3: Mandat og roller

Med anskaffelser kommer det ofte et mandat og en spesifikk rolle. Kanskje du skal fylle rollen som tech lead eller team lead? Kanskje du skal ha ansvar for en spesifikk del av stacken?

Etter hvert som oppdraget går, vil det kunne endre seg. Ulike produkter utartes på ulike måter. Ulike team-sammensetninger utartes på ulike måter. Organisasjonen og ledelsen utartes på ulike måter. Det betyr at vi også må være tilpasningsdyktige som konsulenter ute hos kunder.

Hvis vi tenker at vi er på et spesifikt prosjekt med et spesifikt mandat er vi for snever i måten vi bistår på. Fleksibilitet i hvilke roller og hvilket mandat vi tar er viktig for kundens suksess, som igjen ofte er viktig for sluttbrukeres suksess. Dersom vi ser stort på det så er det å bistå til sluttbrukeres suksess en del av det å gjøre samfunnet bedre–i alle fall med rett type oppdrag.

“a pencil sketch of co-creation and collaboration in a frame and white background” (craiyon.com)
“a pencil sketch of co-creation and collaboration in a frame and white background” (craiyon.com) Vis mer

Konsulenter, oppdrag og lønnsslipp

Prosjekter virker for midlertidige og usolidariske. Det har for tydelige rammer som ikke nødvendigvis adresserer de reelle behovene til hverken kunden, teamet eller sluttbrukere.

Produkter kan forbedre ansvarsfølelse og samarbeid. Men det kan fortsatt lide av feilslått fokus og manglende helhetlig tankegang hos organisasjonen vi er utleid hos.

Om vi er på et produkt, virker det som vi ikke kan ta roller på andre produkter. Produkt er også et ladd ord som kan bety mye forskjellig ute hos en kunde. Det kan også være vanskelig å se det i sammenheng med f.eks. tjenester som ikke tradisjonelt tenkes på som produkter.

Dersom vi tenker på det som et oppdrag vil vi kunne fokusere på det større bildet. Et oppdrag kan ha fokus, men det kan være i endring. Et oppdrag kan ha en slutt, men det kan også vare lenge. I et oppdrag er vi avhengig av relasjoner og tilpasningsdyktighet.

“sketch of a flag on top of a mountain in a circle” (craiyon.com)
“sketch of a flag on top of a mountain in a circle” (craiyon.com) Vis mer

Vi som konsulenter er avhengig av å tenke på og omtale vår kobling til kunden på en mer inkluderende måte. Vi skal ta minst like mye ansvar for å løse reelle behov som faste ansatte. Ansvar og solidaritet følger ikke lønnsslipp, det følger eierskap og lojalitet. Vi som konsulenter er lojale til kunder og sluttbrukere.

Vi som konsulenter skal kjenne på ansvar for organisasjonens strategiske målbilde som andre ansatte, og vi skal ikke låse oss fast til de rammene vi opprinnelig er satt til. Det er derimot viktig å tenke over balansegangen av involvering. Å utøve ansvar for helheten er ikke det samme som å gå utenfor det en er satt til å gjøre. Å kunne tilpasse vårt mandat betyr ikke at vi skal gå utenfor vårt mandat.

Ord kan være vanskelige. Om du kjenner intensjonen til de er de samlende. Om de er ukjente er de fremmedgjørende. Det hjelper selvsagt ikke at jeg bare bestemmer meg for å bruke oppdrag for å beskrive kundeforhold uten at det er en etablert felles forståelse. Men nå har jeg heldigvis en bloggpost å peke til og for å starte diskusjonen.

Hva er viktig for deg å kommunisere når du er ute hos en kunde? Hvilken aktivitet eller deltakelse vil du trekke frem? Er ord i det hele tatt viktig? Send en respons eller send en tweet på @mikaelbrevik.