(Johannes Brodwall er medlem av Miljøpartiet de grønnes utvalg for kunstig intelligens, og utvikler. Artikkelen er ikke uttrykk for hans arbeidsgivers meninger.)
Tenk tilbake på hvor du var i livet for ti år siden. Følte du da at du hadde en rimelig god ide om hvilken retning verden ville ta de neste fem-seks årene?
Jeg følte jeg hadde en viss ide om fremtiden. Det kunne bli politiske skifter (og det ble det!), større og mindre katastrofer (og det ble det!) og andre detaljer som ble veldig annerledes. Men verden er fundamentalt den samme nå som den var for ti år siden.
Tilbake til nåtiden: Prøv å tenke fem-seks år frem i tid. Hvilken rolle vil teknologien spille i mediabildet og i arbeidslivet i 2030?
For ikke å snakke om i politikken? Hvordan vil vi forholde oss til informasjonen rundt oss når så mye vil være generert av maskiner? Hvordan vil arbeidslivet se ut når mange oppgaver som vi trodde kun mennesker kunne utføre kanskje vil bli utført av maskiner?
Lørdag 8. november arrangerer jeg en paneldebatt med Miljøpartiet De Grønne som vertskap for å belyse den fremtiden teknologien kan skape.
Slipper kjedelige oppgaver
Akkurat nå opplever vi tekniske fremskritt som kan revolusjonere hvordan vi tenker og kommuniserer. Dette gjør oss usikker som individer, som arbeidstakere og som samfunn.
Akkurat som boktrykkerkunsten på 1400-tallet ga opphav til reformasjonen og en kaotisk tidsperiode, så kan informasjonsteknologien og kunstig intelligens medføre store endringer i samfunnet.
Noen av endringene kan være positive:
- Når jeg skulle lese gjennom et stort dokument til offentlig høring, kunne jeg be kunstig intelligens lage en podcast med en samtale om dokumentet. Den var lett å lytte til, en måte å komme i gang med en umotiverende oppgave og sikkert fullt av feil og unøyaktigheter.
- Når jeg skulle skrive et moderne dataprogram som leste informasjon skrevet av et eldgammelt system, kunne jeg be kunstig intelligens oversette kode fra 80-tallet til moderne språk.
- Når jeg skulle få hjelp med vifta fra elektrikeren på hotellet jeg var på i Tyrkia kunne jeg bruke kunstig intelligens til å oversette mellom oss.
«Dette gjør oss usikre som individer, som arbeidstakere og som samfunn.»
Kunstig intelligens kan medføre at folk som tidligere ikke kunne kommunisere sammen nå kan kommunisere sammen. Det kan medføre at legeundersøkelser som kun et fåtall kunne ta snart kan kunne utføres for alle som har behov. Det kan medføre at vi kan slippe å gjøre kjedelige oppgaver.
Kunstig intelligens kan medføre enorm verdiskaping ved at oppgaver som tidligere måtte utføres av mennesker i fremtiden kan automatiseres. Dette kan bety mer velferd for alle.
Men den nye teknologien innebærer også farer.
Brodwall bekymra for framtida: «Det er slitsomt»
The alignment problem
Hva om kunstig intelligens skaper store endringer i arbeidsmarkedet der mange som har brukt lang tid på å utdanne seg nå står uten etterspørsel for sin kompetanse?
Hva om de store teknologiselskapene som kontrollerer kunstig intelligens også blir sittende igjen med all gevinsten fra verdiskapingen?
Akkurat som at noen av verdiene er personlige er også risikoene personlige. Medieselskaper bruker kunstig intelligens til å foreslå hvilke artikler du bør lese, hvilke influencere du bør følge, hvilke videoer du bør se.
Dagens kunstig intelligens er en maskin som jobber mot å oppfylle en definert målsetning. Når du anbefales en ny video som du liker, så er målsetningen at du skal bruke med tid med tjenesten. Dersom maskinen er kompetent nok i å oppnå målsetningen så er effekten at den gjør deg som bruker stadig mer avhengig av tjenesten.
Vil ha AI inn i USAs atomvåpen – tross protestene
En kunstig intelligens kan operere med målsetninger som avviker fra våre interesser som brukere og som samfunn. Innen kunstig intelligens kalles dette “the alignment problem” og det er en problemstilling som har opptatt eksperter siden kunstig intelligens sin tidlige barndom på 60-tallet.
Verden utvikler stadig mer kompetent kunstig intelligens - maskiner som er stadig bedre til å utføre oppgaver og oppnå målsetninger. Men for å nå en målsetning er det ofte nødvendig å oppnå delmål. Kontroll over ressurser og kontroll over maktapparatet er slike delmål som en kunstig intelligens kan søke å oppnå. Å tildekke sine handlinger er også et slikt delmål.
Hvilke konsekvenser vil vi stå ovenfor når vi gjør maskinene stadig mer kompetente på å oppnå sine mål, og disse målene kanskje ikke er i vårt beste?
Garantert boble
Men dette er store spørsmål. Spørsmålet vi takles med til daglig er enklere:
Hvordan skal vi bruke et verktøy til å oppnå den verdien vi ønsker? Man får ikke nødvendigvis fornøyde kunder, mer salg og mindre arbeid bare fordi man tar i bruk en chatbot som kundene kan krangle med i stedet for å snakke med en kundemedarbeider.
Både som samfunn og enkeltorganisasjoner har vi hastverk med å ta i bruk teknologien i håp om å oppnå besparelser eller økte verdier.
Men siden teknologien utvikler seg raskt og investeringslysten er høy, så er det nesten garantert at vi befinner oss i en investeringsboble nå.
Ja, noen investeringer vil ha gode resultater, men mange av investeringene som gjøres i dag vil ikke bære frukter.
Linux-skaper om hypen rundt AI: «Jeg hater den!»
«Store investeringer i kunstig intelligens kan ha en stor risiko for å bli bortkastede penger.»
Grønn, gul, rød sone
Ledere, politikere og fagpersoner opplever alle et press om å ta i bruk kunstig intelligens i sin organisasjon. Personlig klassifiserer jeg bruken av kunstig intelligens inn i “grønn”, “gul” og “rød” sone.
- At jeg kan be kunstig intelligens oversette en tekst til et annet språk (og kanskje tilbake for å sjekke) er en åpenbar god bruk for å løse åpenbare oppgaver.
- Å be kunstig intelligens skrive pressemeldingene for en organisasjon kan være god bruk, men det er nok lurt å tenke gjennom hvor mye man bør se over teksten og hvor mye tid man sparer. Når jeg skriver en tekst som denne - som jeg bryr meg om, så skriver jeg hvert ord selv.
- Og så er det situasjoner der man må være ytterst varsom. Å bruke kunstig intelligens til å screene søkere til en stilling kan være ulovlig.
Store investeringer i kunstig intelligens kan ha en stor risiko for å bli bortkastede penger.
En fjerdedel av koden hos Google blir nå AI-generert
Overflødige arbeidsgrupper
Med kunstig intelligens er vi avhengig av fornuftig faglig vurdering, men vi er også avhengig av politisk handling. Vi vil stå ovenfor økende mengder fabrikerte bilder, tekst og video.
Vi vil stå ovenfor arbeidsgrupper som vil bli overflødige og konsentrasjon av penger og makt i selskapene som kontrollerer teknologien. Og vi kan stå ovenfor hyperkompetente maskiner med mål som ikke samsvarer nøyaktig med menneskehetens mål.
Mange av disse problemene må løses internasjonalt for at løsningene skal være effektive. Norske politikere må være deltagere og pådrivere for internasjonal regulering og løsninger som sikrer at teknologien kommer til alles beste.
Dette arbeidet har startet for eksempel gjennom EUs AI Act, men arbeidet med å skape kunstig intelligens har kommet mye lengre enn arbeidet med å gjøre kunstig intelligens trygt og rettferdig for alle.
💡 Lørdag 9. november arrangerer jeg en paneldebatt med Torgeir Waterhouse, Ishita Barua (forfatter av “Kunstig intelligens redder liv”), Jakob Graabak (International Center for Future Generations) og Torkil Vederhus (digitalpolitisk talsperson i MDG) på MDG sin høstkonferanse. Du kan lese mer om eventen her.
