I USA har fenomenet kodebootcamp gått fra å være en gylden billett til høy lønn på kort tid, til at flere og flere nå advarer folk med høye forventninger fra å betale de 100 til 150.000 kronene ukene med intensivkurs koster der.
Markedet for junior- og mellomsjikteutviklere er angivelig mettet, og verktøyene for å lære på egenhånd blir stadig bedre. Her i Europa er trenden ferskere, og markedet kanskje ikke like metta enda.
Kodeskoler som Ironhack og Le Wagon (som nylig åpna et niukersprogram i Oslo) utvider fortsatt, og får gode anmeldelser av tidligere deltakere på Switchup.
Men hvor god klarer man egentlig å bli på bare ni uker med koding?
Hva skjer før en bootcamp?
Etter to år med flere forsøk på å lære meg nok til å bli en effektiv utvikler i prosjekter, både gjennom nettstudier ved NTNU, kurs på nettet og fagdager på jobb, måtte jeg innse at jeg aldri kom til å komme opp på det nivået jeg hadde lyst til å være på, helt alene, ved siden av fulltidsjobb.
Så jeg booka meg en plass på Ironhacks webutviklingskurs i Berlin.
Det første som så skjer er at to såkalte TA-er (Teacher Assistants) gjerne vil ha et teknisk intervju med meg. Jeg skal programmere en løsning, sende dem, og endre den live over videochat. Det hender faktisk at folk får avslag på søknaden sin, men det hørtes ut som det kunne være av andre grunner enn forkunnskaper i programmering på en av TA-ene jeg snakket med (for eksempel motivasjonen for å begynne). Uansett var det litt betryggende å vite at det ikke var fullstendig fritt innslipp av studenter.
Når jeg var gjennom den, ble jeg lagt til i Ironhacks eget Slack-område. Som en del av skolepengene får du tidsubegrensa tilgang til Slack-området med alumnier, fremtidige studenter, en leilighetskanal for Berlin, en kanal for tyske og internasjonale arbeidsmuligheter og en kanal for løpende kodehjelp. Et fint sted å få et slags innblikk i hva man kan forvente av studiet og livet som junior utvikler.
«En bootcamp er altså ikke et stort campus alle bor og sover på, men kun et klasserom.»
Om du gjør som meg, og stikker til utlandet for en bootcamp, må du også skaffe deg et sted å bo. I Slack-kanalen postes det jevnlig rom i bofellesskap, eller rom alumnier har hatt før, som nå står ledig. En bootcamp er altså ikke et stort campus alle bor og sover på, men kun et klasserom du kommer til å bruke veldig mange av dine våkne timer i. Så fikser du resten av den lille fritiden din, og et sted å sove, selv.
Hva skjer under en bootcamp?
Så kom dagen jeg skulle begynne. I et sparsommelig innreda klasserom i Berlin Mitte hang jeg og de om lag 30 medstudentene mine. Motedesignere, interiørarkitekter, sivilingeniører, kunsthistorikere, markedsførere, arbeidsledige og heltidsansatte. Alle gira på å lære seg å kode og å lage digitale ting på egenhånd.
På Ironhack har de delt løpet opp i tre moduler på tre uker hver:
- Innføring i frontend, HTML, CSS og Javascript.
- Innføring i backend, MongoDB, Express og NodeJS.
- Innføring i rammeverk og avsluttende prosjekt, React, og prosjekt med fullstack.
Hver modul består av rundt to uker med undervisning og en uke prosjekt, bortsett fra siste, hvor prosjektet varer halvanna uke.
Undervisningsdagene starter klokka 09.00, hvor det veksles mellom undervisning fra læreren (for oss en dyktig franskmann med fartstid som utvikler i ulike startups i Frankrike) og oppgaver vi løser i par eller alene. Så kjører vi våre løsningsforslag opp på Github og får kommentarer fra assistentene. Fin kombinasjon av teori og praksis!
De første ukene føltes som å skaffe seg 75 lærebøker på 400 sider, men bare lese de 20 første sidene i hver av dem. Lærerne ba oss hele tiden om å stole på metodikken, som kunne være vanskelig.
«De første ukene føltes som å skaffe seg 75 lærebøker på 400 sider, men bare lese de 20 første sidene i hver av dem.»
Når jeg akkurat hadde begynt å forstå litt enkel DOM-manipulering hoppa vi rett på et nytt tema, så skulle jeg gjort alt på nytt ville jeg nok koda enda litt mer før jeg dro ned, og kommet enda bedre forberedt. Men de siste ukene begynte brikkene å falle mer på plass, da vi begynte å se helheten og sammenhengene mellom backend, frontend og rammeverk.
Så nå er jeg egentlig glad for at nivået og tempoet ble holdt oppe når vi først hadde satt av såpass med tid og penger på å lære oss noe ordentlig (en ni-ukers bootcamp med Ironhack koster nå 7.500 euro).
MERN-stack på ni uker
Grunnen til at jeg valgte akkurat Ironhack over for eksempel Le Wagon, er at Ironhack underviser i MERN-stacken (MongoDB, Express, React, NodeJS), som ifølge årets Web Almanac er blant verdens mest populære teknologier (i alle fall Javascript med React som rammeverk).
Så er det også språkene vi bruker mye her i Netlife Design, som gjør det lettere for meg å komme tilbake og praktisere.
Vil ikke ansette selvlærte utviklere
Mens lynkurs og nettstudier florerer, foretrekker norsk bransje utdannede utviklere. Det kan snart endre seg.
Og selv om det var flere av oss som skulle tilbake til samme jobb og bruke det vi hadde lært, var de fleste på kurset folk som hadde jobbet med helt andre ting tidligere og ville ha seg nye jobber som junior-utviklere.
Ironhack oppgir at 85 prosent av alle alumnier går ut i relevante jobber etter fullført kurs. Men man er virkelig bare en junior når man er ferdig, og avhengig av å fortsatt få lov til å lære når man skal ut å kode på jobb. Så de studentene på kurset gikk og drømte om jobber hvor de fikk sitte å sparre kode med seniorer, for å fortsette å lære ute i jobb.
For gruppa med studenter som er på utkikk etter ny kodejobb holder Ironhack karriereuke i uke 10, hvor alle som vil går på hurtigintervjuer med tyske bedrifter som trenger junior-utviklere. Selv dro jeg tilbake til Netlife Design for å jobbe bedre sammen med utviklere, og kode mer selv.
Hva kan bootcamp-alumnier når de er ferdige?
Det virker som behovet for juniorer i Norge er såpass stort at man har gode sjanser for å få muligheten i en norsk bedrift, med basiskunnskap i for eksempel MERN-stacken.
Flere av mine tidligere medstudenter som ikke allerede hadde en jobb har allerede fått jobbtilbud.
Å ha fullført en bootcamp kan være inngangen til en utviklerstilling på juniornivå, men det kommer på ingen måte gratis, verken økonomisk eller i nedlagte timer med koding, og i Tyskland måtte flere av medstudentene mine gjennom tekniske tester på jobbintervjuene.
Men for oss som har lyst til å lære oss å kode, som er litt svake på selvdisiplin, lett blir frista av Netflix og anna moro her hjemme, og nysgjerrige på å bo litt i et annet land, kan jeg anbefale en bootcamp på det varmeste.
«Flere av mine tidligere medstudenter har allerede fått jobbtilbud.»
Min bootcamp varte fra 13. oktober til 14. desember, og jeg tror ikke jeg hadde klart å lære meg så mye på så kort tid på noen annen måte. Så tror jeg at det var en fordel å reise utenlands, og få konsentrere seg fullt og helt om kode (og litt tysk fotball og øl).
Og om du vil ta en kikk på hva grupper på to-tre studenter klarer å lage på åtte-ti dager etter endt bootcamp, kan du ta en kikk på prosjektet vårt, som en chatte-tjeneste som lar deg chatte med tilfeldige mennesker i umiddelbar nærhet (fungerer dessverre bare i Berlin nå). Den bygget to medstudenter og jeg på åtte dager, med React, Socket.io og React Mapbox GL.
Noen av de andre prosjektene til mine medstudenter er:
- En plattform for å bli kjent med naboene dine, laget av to studenter.
- En plattform for å finne riktige medarbeidere til prosjekter, laget av tre studenter.
- En chatte-plattform som løpende oversetter samtaler til ønsket språk, av tre studenter.
- En veiledningstjeneste for plantestell, av to studenter.
Lyst til å gjøre det samme, og har flere spørsmål? Send meg en mail på are.sandvik@netlife.com!
Jeg tok en Techdegree på Treehouse
Der lærer man litt om alt. Det er jeg ikke sikker på er så lurt.