Pre-Corona, det vil si for nøyaktig ett år siden, satt jeg på kursbenken på UC Berkeley og hørte på Innovasjonssjefen i Accenture, Ashley Miller, fortelle om hva som skal til for å innovere.
Det hele var en veldig typisk amerikansk presentasjon med sukesshistorier og oppmuntrende sitater på løpende bånd, men for all del motiverende. Da jeg nylig tok frem presentasjonen igjen la jeg merke til Topp 10-listen over faktorer på arbeidsplassen som har størst innflytelse på det hun kalte et «innovasjons tankesett».
På andreplass – kun slått av bedriftens evne til faglig utvikling av den enkelte ansatte, stod det «Virtual/remote working is widely available and is common practice».
Et halvt år etter at store deler av Norge ble sendt hjem for å jobbe fra kott, barnerom, bad og kjøkkenbord, følte jeg det var på tide å reflektere over teorien om at hjemmekontor (eller bare muligheten til å jobbe fra hvor som helst) kan gjøre oss bedre rustet til å jobbe med innovasjon.
Problemet var bare at nesten ingen på min egen arbeidsplass var enig.
Hver tredje utvikler plages av møblene på hjemmekontoret
Dette skjer med oss på hjemmekontoret
Her i Aller Media praktiseres fortsatt hjemmekontor, og kun en håndfull personer i min egen avdeling er fysisk på jobb hver dag. De fleste utviklerne trives godt med det langvarige avbrekket fra åpne kontorlandskap.
På jobb må vi småprate ved kaffemaskinen (savn!), pirke på dagens lunsj, banne til printeren, knote med adgangskort og kode, lete etter ledige møterom og så videre. Jeg lar derfor teorien om at hjemmekontor gjør oss mer produktive ligge. Den snakker for seg selv.
La oss heller se på hva annet som skjer på hjemmekontoret.
Når vi er hjemme, eller på hytta, blir vi mer avslappa. Sjefen bytter ut dressen med vanlige klær. Selv sliter du ut joggebuksa uten snev av skam. Er vi avslappa hjemme, senkes kanskje også terskelen for det vi leverer på jobb.
«Sjefen bytter ut dressen med vanlige klær. Selv sliter du ut joggebuksa uten snev av skam.»
Ikke minst får du en fleksibilitet og kontroll over egen arbeidstid man tidligere bare kunne drømme om. Det fysiske kontoret oser av kjernetid og faste lunsjrutiner. Hjemme er det du som er sjefen; Jobb før sola står opp, spis lang frokost, jobb videre og luk i hagen før siste økt.
Muligens bidrar denne friheten til å bryte ned barrierer på jobb, som at du blir mindre redd for å komme med egne forslag og ideer, eller være med på kreative øvelser som skiller seg ut fra måten du vanligvis jobber på.
Dro hjem – lagde tjenester i rekordfart
De første ukene etter nedstengingen i mars opplevdes som ekstremt produktive. Roadmaps ble skjøvet til side; nå var det alle mann på dekk om å finne nye løsninger for et annonsemarked i krise. Trafikken på nettsidene våre var «all time high», men vi klarte ikke å kapitalisere på den.
Nye, redaksjonelle støttetiltak til journalister og leserne våre ble utviklet i rekordfart, samtidig som vi opprettet nye støttetjenester for henholdsvis Sol.no og kode24.no på bare noen dager.
Kreativiteten og fokuset boblet over, og det var helt imponerende å se arbeidet som ble gjort fra de merkeligste plasser i de mange hjem.
Se norske utvikleres hjemmekontor, et halvt år etter
«Ingen forskjell»
Selvsagt skal fellesskapet og krisestemningen ta noe av æren for produktiviteten i de ukene, men var vi også tryggere hjemme, og mindre redde for å gjøre noe dumt, rett og slett?
Tja, kommer det fra folk der hjemme:
- «Ingen forskjell», designer
- «Jeg er hverken mer eller mindre redd for å dumme meg ut på jobb», produktsjef
- «Jeg er kanskje litt mindre nervøs for å si eller gjøre noe feil i videomøter med folk i dress. At folk har møte hjemme fra stuer og barnerom med barna løpende rundt ufarliggjør til og med skumle ledere», produktsjef
- «Det er ingen forskjell for min del», utvikler
- «På en skala fra helt uenig -> helt enig, vil jeg si enig», utvikler.
- «Litt redd for å dumme meg ut, men mest fordi jeg byttet jobb i coronatider», utvikler.
Fryktkultur
Har man lav terskel på det å feile, har man også et bra utgangspunkt for å kunne drive med nyskapning. Er man redd for å drite seg ut på jobb, er det vanskeligere å tenke utafor boksen.
«Er man redd for å drite seg ut på jobb, er det vanskeligere å tenke utafor boksen.»
Innovatører tenker i større grad «hvorfor ikke», ser muligheter der andre ser hindre og bare «gjør det» (nettavisen du leser nå er jo et godt eksempel med sitt utspring fra Ole Petters og Jørgens ide om «hadde det ikke vært kult og laget Norges eneste nettavis for utviklere». De var mest sannsynlig ikke redde for å dumme seg ut).
Frykten for å feile på jobb bør vi alle ha litt av, som en konstant driver mot både egne og felles ambisjoner og mål. Problemet er hvis det oppstår en fryktkultur på arbeidsplassen. En slik kultur er ikke forenelig med innovasjon, mener Miller.
Selv om teorien om at vi hjemme blir mindre redde for å dumme oss ut ikke fikk helt gehør på min egen arbeidsplass, må vi ikke se bort ifra at fordelene ved å jobbe med produktutvikling remote i ganske mange tilfeller overgår fordelene ved og møtes fysisk på arbeidsplassen.
Å kunne styre sin egen arbeidstid i større grad, spare tid på å komme seg til og fra jobb og i tillegg oppleve færre avbrytelser, gjør oss om ikke mer innovative, så mer produktive. Også får vi bedre kaffe.
- Bruk Slack når hodetelefoner er på!
5 ting hun lærte etter sine 100 første dager som produkteier.