I Norge er vi utviklere faktisk lovpålagt å drive med universell utforming. Loven kalles Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, og trådde i kraft i 2008.
Det er til og med en egen forskrift som beskriver plikter, en lang liste med minstekrav man må følge, og et eget tilsyn som kun jobber med å følge opp universell utforming i Norge.
Men hva er egentlig konsekvensene av å blåse i universell utforming og tilgjengelighet når du utvikler tjenesten din?
Velger ut virksomheter
Det er Tilsynet for universell utforming av IKT, nå under det nyetablerte Digitaliseringsdirektoratet som tok over for Difi 1. januar 2020, som håndhever regelverket for universell utforming i Norge.
- Vi gjør mer enn å føre kontroller, og gjør mange ting for at utviklere og bedrifter skal etterleve regelverket, forteller tilsynsdirektør Malin Rygg i Tilsynet for universell utforming til kode24.
- Vi informerer og veileder, gir oversikt over status og kontrollerer IKT-løsningene til virksomheter som skal følge regelverket. I tillegg er vi et fagorgan som bidrar til regelverksutvikling, både nasjonalt og internasjonalt.
Rygg forteller at de driver med såkalt risikobasert tilsyn. Det vil si at de velger ut virksomheter basert på status for universell utforming, og der de tror det er mange feil.
Om løsningen er såkalt "ny IKT", har mange brukere, eller er viktig for den enkeltes rett til likeverdig samfunnsdeltakelse, vil den kunne bli vurdert av tilsynet. Og fra 2021 kan alle løsninger kontrolleres, ikke bare nye, forteller Rygg.
Slik fungerer et tilsyn
Skulle din bedrift bli valgt ut, blir du heldigvis varslet på forhånd.
I varselet får du vite hvilken IKT-løsning tilsynet skal kontrollere, temaet og andre praktiske detaljer. Deretter er det virksomheten selv som må sende inn dokumentasjon på IKT-løsningens alder, viktige brukeroppgaver, innholdstyper og de mest brukte sidene.
Når tilsynet har fått all informasjon, gjennomføres en test av nettstedet, hvor de følger et sett med testregler, basert på WCAG. Rygg forteller at testen er en kombinasjon av manuell testing, semiautomatisk testing og automatisk testing.
Lag og test universell utforming med WCAG 2.1
Slik får du til å følge de nye A11y-retningslinjene. 📚
Hos SAS og Norwegian testet Tilsynet bestilling av flybilletter. I tester av kommunenettsider har de undersøkt søknader om barnehageplass. Da de testet Scandic Hotels og Thon Hotels, var det booking av overnatting som ble gjennomført, mens Platekompaniet og Komplett fikk testet kjøp av varer i nettbutikkene deres.
Resultatene fra testene ender opp i en midlertidig tilsynsrapport, som blir sendt bedriften for innspill, med frist på 14 dager.
Etter eventuelle tilbakemeldinger blir den endelige rapporten publisert offentlig på nettsidene til tilsynet.
I tilsynets kontrollrapport av Platekompaniet.no for eksempel, kan man lese at selve tilsynet foregikk i en drøy måned, hvor det blant annet ble påpekt mangel på feilmeldinger og dårlig merking i skjema-elementer.
Etter rapporten er publisert, får virksomheten 12 uker på å rette feilen. Etter 12 uker gjennomfører tilsynet en ny test, og dersom feilene er rettet avsluttes tilsynet.
Er de ikke rettet vurderes pålegg om retting og en ny frist - som regel 14 dager, forteller Rygg. Dersom feilen ennå ikke er rettet, kan det gis nytt pålegg om retting med dagbøter.
Ingen har fått bøter
Men, dagbøtene er det faktisk ingen som har sett noe til ennå.
Rygg forteller at det kun er to saker hvor det i det hele tatt har blitt varslet om bøter: SAS og Askøy kommune. Men her ble feilene som gjenstod rettet til slutt.
- Til nå har det ikke vært nødvendig å bruke bøter. Alle virksomhetene har til slutt kommet i mål med frivillig retting av feil. De fleste ser på tilsyn og resultatene etter en kontroll som en hjelp til å forbedre nettstedet sitt og nå ut til flere brukere, og ønsker å rette feilene vi har funnet, forteller Rygg.
Stor guide: «Alle har glede av universell utforming!»
Snart noe alle tar for gitt.
Det skal være jevnlig dialog mellom tilsynet og virksomheten underveis i kontrollene, for å unngå uoverenstemmelser.
Men dersom noen skulle finne på å klage på et vedtak fra tilsynet, er det Kommunal- og moderniseringsdepartementet som behandler den.
- Askøy kommune klaget på vårt vedtak om tvangsmulkt og fikk medhold i klagen sin, forteller Rygg.
Feilene på Askøy kommune sine sider omfattet i følge tilsynsrapporten blant annet kontrast-mangler, mangel på th-elementer i tabeller og elementer som forsvinner i 200 prosent-visning.
Gjør få tilsyn
Om du skjelver i frykt av å få en massiv tilsynsrapport i fanget etter å ha lest dette, har du god grunn til ta det med ro. I hvert fall om du er en privatperson som har en nettside, app eller blogg. Da nemlig ikke regelverket for deg i det hele tatt.
- Regelverket kan gjelde for deg om du lever av blogging, men slik virksomheter er lite aktuelle for kontroller, i følge Rygg.
Dersom du arbeider i en privat eller offentlig virksomhet, eller organisasjon som har offentlige nettsider eller apper, og dermed er omfattet av regelverket, kan det også se ut til å være små sjanser for å bli plukket ut.
Det har nemlig kun blitt utført 48 kontroll-tilsyn i perioden 2015 til 2019.
- Tilsynsaktiviteten har blant annet på grunn av ressurser ikke vært så stor, forteller Rygg.
- Vi har også prioritert informasjon og veiledning, fordi det fremdeles er mange som ikke kjenner så godt til regelverket.
Den vanligste tilgjengelighets-feilen på norske nettsider
- Det blir div-o-rama, oppsummerer kompisene bak podcasten Universelt Utformet.