- Jeg har bestanding vært interessert i tastaturer og spilling og sånt, sier utvikleren Eivind B. Smedseng til kode24.
- Så begynte jeg å jobbe som konsulent, og gikk fra oppdrag til oppdrag ute hos forskjellige selskaper, med forskjellig utstyr som jeg fikk utlevert. Da fikk jeg lyst til å kunne ta med meg et mer portabelt tastatur, så jeg heiv meg på research, og oppdaget hele tastatur-verdenen.
For tastaturer er virkelig en egen verden.
Det første steget er å i det hele tatt gidde å kjøpe seg et eget tastatur. Neste skritt er å kjøpe et mekanisk tastatur. Så ett du kan programmere. Og til sist: Lage hele tastaturet selv.
- Jeg gikk rett dit, smiler Smedseng, som nå farter rundt som konsulent hos Webstep i Trondheim med hjemmelaga tastatur under armen.
Hva er vitsen?
Smedseng har ikke bare bygd ett tastatur; han har bygd fem-seks stykker. For det krever litt prøving og feiling.
- Men aller først; hvorfor skal man bygge sitt eget tastatur?
- Er du fornøyd med tastaturet ditt og synes alt er bare sol og fint, er dette kanskje ikke noe du trenger. Men om du hiver deg over dette er det en artig hobby, og du får et helt nytt og kraftig verktøy. Tastaturer er jo stort sett det eneste du kan ta med deg overalt, svarer Smedseng.
Poenget med å bygge tastaturet selv er dessuten todelt: Du kan bygge den fysiske delen selv, så det kan se ut akkurat som hva du vil, samt at du kan programmere tastaturet, så det kan gjøre hva du vil.
Vi starter med den fysiske biten.
Dette trenger du
Tastaturene Smedseng bygger har først og fremst disse delene:
- Boksen: Altså det under og eventuelt rundt selve tastaturet. Fås i alt fra plast til farga metall og treverk.
- PCB-en: Består både av krettskortet alle bryterne kobles inn i, samt elektronikken som styrer hele showet. Kan også inneholde alt fra LED-belysning til høyttalere. I tillegg har man ofte en monteringsplate for å holde bryterne på plass.
- Bryterne: Hver tast på et mekanisk tastatur har en mekanisk bryter under seg, kalt en switch. Disse fås fra ulike produsenter i ulike "farger", som avgjør hvordan de høres ut og kjennes. For store taster, som mellomrom og enter, har man i tillegg stabilisatorer.
- Tastene: Dette er de synlige tastene på tastaturet, som monteres på bryterne, og kalles keycaps. Enkle å bytte, og fås i uendelig mange farger og design.
«Jeg koblet ut musen, og det bør du også!»
- Jeg kjøper stort sett bare hotswap-utstyr, som betyr at du ikke trenger å lodde bryterne inn i PCB-en. Da er det også enkelt å ha ulike brytere på forskjellige steder på tastaturet. For eksempel liker jeg å ha knappene på sidene litt tyngre, og jeg kan bytte ut for eksempel ASD-bryterne om jeg skal spille, forteller Smedseng.
Alt kjøpes fra utenlandske nettbutikker, ofte kinesiske. Dermed tar det litt tid å få utstyret, så Smedseng anbefaler at du gjør god research før du bestiller. Vil du bare få en smakebit av hobbyen, anbefaler han Keybow Mini-kittet til Pimoroni.
Programmerer firmware
Neste del av jobben er programmeringen av tastaturet. Det er nemlig ingen selvfølge at et trykk på en A skriver ut en A på PC-en din. Alt styres av elektronikken i tastaturet, som du selv programmerer til å returnere hva du vil over "USB human interface device class" (HID).
- Selv bruker jeg som oftest firmware-en QMK, forteller han.
Installerer du denne i tastaturet ditt, kan du selv programmere hvordan det oppfører seg, da fastvaren har åpen kildekode. Programmeringen foregår i C, men ifølge Smedseng trenger du ikke kunne språket noe særlig, da det er mye eksempelkode der ute. For eksempel kan du:
- Bruke tastaturet til å skrive kompliserte passord, ved å for eksempel la hver bokstav skrive et gitt antall tilfeldige tegn.
- Lagre API-nøkler, tekstsnutter eller hva det skulle være bak én tast.
- Skrive spesialtegn på alternative måter, for eksempel ved å tappe knapper raskt.
- Styre bakgrunnsbelysningen for alt fra varsler til musikkvisualisering.
- Bruke tastaturet til makroer og snarveier i programmer du ofte bruker.
- Sitter jeg og jobber og trenger noe ekstra funksjonalitet, drar jeg bare opp tastaturkoden, skriver den om litt og flasher tastaturet, sier Smedseng.
Lag på lag
Den ekstra funksjonaliteten ligger under såkalte "layers". Man kan enkelt veksle mellom de ulike lagene, for eksempel ved å holde inne én eller flere funksjonstaster, eller bla seg gjennom dem lag for lag.
På den måten kan A-tasten bety A-tegnet på det første laget, ha lagret en API-nøkkel på det andre laget og skru av PC-lyden på det tredje.
«Det blir ofte litt problemer og roting i byggefasen.»
Alt dette blir ekstra aktuelt når du bygger så kompakte tastaturer som Smedseng, med bare 40 prosent av tastene til et fullt tastatur. Som du ser av bildene er det mye som mangler, og derfor ligger skjult bak de ulike lagene.
- Men hvordan klarer du å programmere på et så lite tastatur?
- Spesialtegn er ofte sånn cirka der de pleier å være, også har jeg bytta til amerikansk layout så noen av dem er lettere tilgjengelige, svarer han.
- Jeg merker til tider at jeg skulle ønske jeg hadde flere symboler på tastene, og det blir ofte litt skriveproblemer og roting i byggefasen, men det er overraskende hvor godt man lærer seg det når man begynner å bruke det.
Jeg fikk en LED til å blinke, følte meg som Gud, og la det i skuffen
Hvorfor kjøper jeg alt dette tullet, gang på gang? 🤦