Etter et år med spekulasjon, har Facebook omsider lansert sin egen kryptovaluta. Forventningene var nok ikke høye, men vi kan trygt si nå at Facebook ikke leker blokkjeder lenger.
I dette innlegget skal vi se på:
- Hva er Libra?
- Hvordan fungerer det?
- Hvorfor skapte Facebook Libra?
- Er det bra saker?
Hva er Libra? 🤷
En kan se på Libra som et finansielt økosystem, med fire hovedkomponenter:
💰 Libra The Currency
“1 Libra” er en verdienhet i Libra økosystemet. Valutaen Libra er en “stable-coin” som er ‘pegged’ til en ‘fruktkurv av tradisjonelle valutaer’ som USD, Euro og Yen. Alle betalingene i Libra økosystemet gjøres ved å overføre Libra konto-til-konto. P.S- vi forklarer fruktkurven lenger nede i artikkelen.
Her er Facebooks nye kryptovaluta
Skvulp #25.
🚅 Libra Blockchain
Den finansielle infrastrukturen for Libra. Slik som vi bruker BankAxxept og Swift til å flytte kroner i dag, brukes Libra Blockchain til å flytte verdier i Libra mellom brukere.
🏰 Libra Association
Libra ble skapt og utviklet av Facebook, men Libra kommer ikke til å bli et Facebook produkt. Rent regulatorisk forstått, selvfølgelig. Libra Association er en non-profit basert i Sveits, som har jobben med å styre og gro Libra.
Grunnleggerne består av Facebook og 27 større, globale selskaper. Alle medlemmene har bidratt med 10M dollar for å få stemmerett over Libra. Hvert selskap får kun en stemme (1%), inkludert Facebook selv. Målet er at Libra Association skal ha 100 medlemmer til Libra lanseres i rundt midten av 2020.
📱 Calibra
Calibra er den digitale lommeboka til brukerne. Akkurat som vi bruker Vipps og Swish i dag, men for Libra istedenfor kronen. Calibra er et datterselskap av Facebook. Calibra vil være en egen applikasjon for iOS og Android, men vil også være integrert direkte i WhatsApp, Messenger, Instagram og Facebook.
«Akkurat som vi bruker Vipps i dag, men for Libra istedenfor kronen.»
Du kan bruke Calibra for å sende penger til andre, hvor som helst i verden. En global Vipps, for oss nordmenn. Du vil og kunne bruke Calibra for å betale for varer i butikker, som en kopp med kaffe. Den største grunnen for butikker å akseptere betaling i Libra er de lave transaksjonskostnadene. Sannsynligvis vil Libra bli lansert uten transaksjonskostnader, iallfall betydelig lavere enn dagens standard.
Det vil sannsynligvis bli åpnet for at utviklere og tredjeparter kan lage alternativer til Calibra, men en kan trygt si at Facebook har en ‘head start’ her. All KYC i Libra blir gjort gjennom applikasjonslaget, så brukere må ha et godkjent pass eller førerkort for å verifisere seg.
Vent, er dette kryptovaluta? 🤔
Libra er litt som om tradisjonell finans og Bitcoin møttes på halvveien. Ser du Libra sammenlignet med bank og PayPal, er Libra så absolutt en kryptovaluta.
Sammenlignet med desentraliserte, åpne og anonyme kryptovalutaer som Bitcoin, Ethereum og Monero, så er Libra kanskje mer lik PayPal. Libra er bygget med blokkjeder, og ligger i den samme regulatoriske kategorien som andre kryptovaluta.
- Blockchain er overhypet!
- Og hypen kommer til å dabbe av i 2019.
Hva i alle dager er en ‘stable-coin’ og en ‘fruktkurv av tradisjonelle valutaer’? 🖐
Kryptovaluta er normalt ikke stabile når det kommer til pris. En ‘stable-coin’ er et begrep om kryptovaluta som holder en stabil verdi, som i 1 stable-coin = 1 USD.
Vanlig vis gjøres dette med å skape en digital representasjon av en større valuta. Enkelt forklart, så sender du 1 krone til en bank konto, og får 1 eKrone i retur. Din eKrone representerer ditt eierskap av kronen som nå står på kontoen. Du kan bruke eKronen slik som du vil, eller veksle den tilbake til den til en vanlig krone. Når du veksler, vil eKronen bli ‘burned’ eller slettet om du vil.
Dette er jo ikke noe nytt, men det som skiller Libra fra resten av flokken er at den ikke er låst til en valuta. Libra vil være en egen valuta, finansiert av flere større valutaer som dollar, euro og yen. En fruktkurv av valuta, om du vil.
Hvorfor lagde Facebook Libra? 👷
Libra sin misjon er å skape en mer inklusiv finansiell infrastruktur:
"Libra foundation wishes to empower more than 1.7 billion people around the world who currently do not have a bank account."
Det åpenbare svaret er selvfølgelig: “Facebook vil ha tilgang til finansiell data for bedre markedsføring!”, men personlig tror jeg ikke dette er grunnen. Facebook har nådd bunnen når det kommer til tillit med uansvarlig forvalting og innsamling av personlig data, og kommer nok til å varsomt fremover. De har sagt klart fra at data fra Calibra vil aldri deles med Facebook eller bli brukt til markedsføring. Forhåpentligvis vil dette reguleres og opprettholdes, men en bør uansett ikke forvente privacy når en bruker Libra. Dette gjelder så vidt de fleste betalingsløsninger på markedet i dag.
Roy Solberg: – Tenk som en hacker!
Solberg avslører feilene til norske utviklere. De er lette å finne, og bør være lette å tette.
For all kritikken Libra får og vil få i fremtiden, så er det viktig å understreke at Libra har en god sjanse til å hjelpe millioner av individer unngå høye transaksjonskostnader og få en bedre finansiell situasjon.
Facebook vil bli mer som WeChat 👀
Hvis du kun kan installere en applikasjon på mobilen, så vil Facebook at det skal være en av sine egne. Du skal kunne lese nyhetene, snakke med venner, betale regningene, kjøpe en kopp med kaffe og dele filer med de du jobber med. Målet er at du aldri skal trenge å forlate appen eller Facebook sitt økosystem.
Libra er et viktig steg i denne retningen nå som Facebook introduserer, ikke bare betalinger, men sin egen betalings-infrastruktur til økosystemet. Hvorfor sjekke mobilbanken, når du har den i Facebook appen? Hvorfor bruke Vipps, når du har den i Messenger? Du trenger ikke å legge til kredittkortet, du har allerede logget inn med Facebook Login. I tillegg får du 10% av kjøpet på Spotify og Uber når du bruker Libra.
Libra er en finansiell lock-in effekt, støttet av halve Silicon Valley. Så hvorfor gjøre det med kryptovalutta? Regulatory Loopholes™, selvfølgelig!
«Det er ikke lett å bygge og forvalte en ny finansiell infrastruktur.»
Det er ikke lett å bygge og forvalte en ny finansiell infrastruktur. De regulatoriske kravene er skyhøye. Det er hovedgrunnen til at spådommen “Når kommer de store utenlandske IT-selskapene til å bli banker?” ikke har gått i oppfyllelse ennå. Med Libra, kan Facebook skyve over mesteparten av ansvaret på Libra Association og partnerne som veksler kroner til Libra. Eric Wall har en god beskrivelse av hvordan dette fungerer i OneZero.
Men… er det bra saker? 😵
Vi dykket ned i dokumentasjonen uten forventninger, men vi må si at vi er ganske imponerte. Det er for tidlig å si noe sikkert før produksjon, men vi liker det vi leser.
Rask oppsummert; Yup. Det er veldig bra saker.
Facebook har lånt de beste ideene fra blockhain sektoren og gjort noen forbedringer. Libra Blockchain er utvilsomt bygget for hastighet, og måten den lagrer transaksjonshistorikk på er rett og slett ganske kul. Libra kommer med sitt eget programmeringsspråk ‘Move’, som er både utvikler-vennlig og har en del sikkerhetsfunksjoner. Akkurat nå går det ikke an å bygge komplekse løsninger på Libra, men det er ingen grunn til at dette ikke endrer seg i fremtiden. Det var smart å basere consensus algoritmen på HotStuff, og modifikasjonen gir mening så vidt vi ser.
- Flere utviklere bør bruke HTTP/2!
Hvorfor er adopsjonen så treg?
Final Thoughts 🙏
Libra føles litt som å hoppe i fallskjerm. Du er redd for at det verste kan skje, men samtidig ganske gira.
Libra kommer med etiske og regulatoriske utfordringer av dimensjoner, og kan risikere å bli stoppet av myndighetene før det i hele tatt blir lansert. Samtidig kan det bli et kvantesprang for finansiell innovasjon og blockchain baserte betalingsnettverk.
Jeg har vært ganske høylytt når det kommer til Facebook og privacy, men som business designer, like imponert over tjenestene de bygger. Libra er noe av det kuleste jeg har sett, men jeg tar meg selv i å tenke “Faen, hvorfor måtte det være Facebook?”
Les den mer detaljerte versjonen på engelsk her.
13-åringen til kode24: - Slik fant jeg de 35.000 passordene
- Det var en helt åpen fil, forteller eleven i Bergen, som fant den med et C#-skript.