Denne våren danket utvikler Even B. Frøyen (33) i Sopra Steria ut nesten 200 norske Java-utvikler i programmeringskonkurransen The Rosing Coding Challenge.
Konkurransen er et nytt tilskudd i den årelange norske prisutdelingen Rosing-prisene, oppkalt etter Norges første IT- gründer, Fredrik Rosing Bull. Den 5. mai stod finalen, hvor Frøyen danket ut 15 finalister i et direktesendt arrangement, holdt av Den Norske Dataforeningen.
Dermed ble Frøyen kåret til Norges beste i noe så snevert som Java-utvikling.
Men hvordan blir man egentlig Norges beste Java-utvikler?
Arrangerer NM i Java-programmering
Suverent mest erfaring
Som mange andre utviklere med Java-preferanse i Norge, forteller Frøyen at han tilbrakte studietiden sin på NTNU, hvor han tok en mastergrad i Datateknikk.
Og det var studiestedet som sådde interessen for Java.
- Det var språket som ble brukt mest da jeg var student, med Python på andreplass. Jeg brukte også Java til masteroppgaven min. Når jeg var ferdig med å studere, endte jeg også opp med å jobbe på et prosjekt med Java, forteller Frøyen.
- Java er det det jeg har suverent mest erfaring med.
Frøyen forteller at akkurat nå jobber han med en web-applikasjon, hvor backenden er skrevet i Java, sammen med en Postgres-database og en React-basert frontend.
Grunnferdigheter
Som utvikler er det lett å gå seg bort i avanserte rammeverk, og føle at man ikke henger med om man ikke har kunnskap om hvilke man bør bruke, og hvor godt man må kunne dem.
Men å lære seg rammeverk er ingen gyllen vei til å bli best i Java, mener Frøyen.
- For å bli god i Java, gjelder det bare å skrive kode. Det er viktigere å ha grunnferdighetene på plass, enn å være flink med spesifikke rammeverk; de kommer og går.
- Du vil bli nødt til å lære deg nye, og da er det bedre å forstå språket generelt, enn å forstå spesifikke rammeverk.
- Derfor velger jeg å kode i Windows
Koder i Windows
Om du tror man trenger en spesialutvalgt laptop i verdensklasse for å bli Norges beste Java-utvikler, må du tro om igjen.
Frøyen forteller at han har en laptop fra jobben, med to eksterne skjermer. På laptopen kjører han Windows, og en virtuell maskin med Ubuntu, som han bruker "her og der".
Men hvorfor han utvikler Java fra akkurat Windows, spør du? "Fordi det var det som var installert da jeg fikk den", forteller Frøyen.
- Jeg bruker IntelliJ til Java og JavaScript. Jeg gikk over til IntelliJ fra Eclipse, hovedsakelig fordi støtten for JavaScript er bedre. Til databasen bruker jeg pgAdmin 4 - selv om 3 var mye bedre, sier Java-utvikleren.
- Også er er jeg en Firefox-bruker, men bruker mest Chrome til å teste JavaScript-ting.
«Jeg ville nøle med å bruke Python til et stort og komplekst prosjekt.»
Vegrer seg mot Python
For en stund tilbake kunne kode24 melde at de fleste universiteter og høyskoler i Norge har skrotet Java på grunnkurs, til fordel for blant annet Python.
Det tror Frøyen er smart.
- Python er et fint språk å lære i, hvor det skal lite til å fyre opp et enkelt skript. Å lære å programmere er noe man kan gjøre i hvilket som helst språk. Når du først tenker på en viss måte, er det enklere å lære seg nye språk.
Vraker Java, velger JavaScript
- Når det er sagt, er det viktig å bruke riktig språk til jobben. Jeg ville nøle med å bruke Python til et stort og komplekst prosjekt. Da foretrekker jeg et strengt typet språk, som Java.
Frøyen forteller at Java fortsatt er et hyppig brukt språk i Norge, med et stort faglig miljø.
- Nye prosjekter som bruker Java startes stadig, og det er mange eksisterende løsninger som trenger forvaltning og videreutvikling, så det er ingen grunn for unge utviklere å unngå Java.
- Men når det er sagt, er det ingen grunn til å dyrke det eksklusivt, heller. Det finnes mange andre populære språk der ute, og det vil komme mange flere.
Bli ekstra god
Og om du vil bli ekstra god i Java, har Frøyen et knippe tips han mener alle bør følge.
- Skriv kode, Google problemer, få feedback av andre, lær av dem, og skriv mer kode. Ikke bind deg for sterkt til bare ett språk, du kan lære masse av å prøve deg på et nytt språk, og særlig av å titte på språk i andre paradigmer, tipser han.
- Programmeringsspråk er verktøy, ikke fotballag - du har lov til å hoppe mellom dem etter omstendighetene.
6 kodebøker norske utviklere anbefaler
Alt fra skjønnlitteratur om kryptografi til utfordringer i Ruby. 📚