- Den første virkelige øyeåpneren for meg, det var en forelesning på Universitetet i Bergen, forteller Anders Ekkje Slettebø i ukas episode av kode24-timen.
Slettebø er webanalytiker i Webstep, og står sammen med Erling Håmsø bak podcastene Universelt Utformet og Ubrukelig, hvor de blant annet sjekker hvor gode norske nettsider er på tilgjengelighet.
- Det rareste vi fant var 120 img-tagger
- Det var en blind kar, en blind nerd, som fortalte at han hadde fulgt med på hele utviklingen til internett. Vi hadde hatt webben en stund, men han gleda seg sånn til webben skulle få skikkelig fotfeste, så han ville få en fullverdig tilgang til de samfunnstjenestene han følte seg ekskludert fra.
Legg til en mor i rullestol som har gitt han personlig erfaring med det å bli ekskludert, så har du en teknolog med et oppdrag.
- De store bakmennene bak webben sa jo tidlig at dette var for alle, at det skal det være, men det blir ikke for alle om vi ødelegger det. Nå har vi brukt 20 år pluss på å ødelegge det, og da føler jeg det min plikt å si fra. Å si "hei, hei, stopp litt. La oss prøve å gjøre det litt skikkelig, slik at alle kan bidra", forteller han i kode24s podcast.
Der har vi en lang prat om tilgjengelighet, universell utforming og alt fra de store tankene bak til konkrete tips til verktøy, som vi selvfølgelig varmt anbefaler.
Under får du oppsummert vår gjennomgangen de største mytene rundt universell utforming - for kanskje ikke alle er myter?
#1: "Universell utforming er bare for blinde!" 🦮
- Det er helt feil, sier Slettebø i kode24-timen.
- For hvor mange blinde er det egentlig i Norge, og hvor mange som bruker skjermleser? Det er ganske få, men de får mye oppmerksomhet. Det er selvfølgelig viktig å inkludere de blinde, men vi må ikke glemme de andre, fortsetter han.
For selv om mange retningslinjer, som WCAG, handler om tekniske løsninger for hjelpe nettopp de med blant annet skjermlesere, som aria-attributter, handler tilgjengelighet om mye mer:
For eksempel et enkelt språk som alle kan forstå, også de med mentale utfordringer, og å legge til rette for å navigere med tastatur og fysiske knapper, for de med motoriske problemer.
Her ser du hvordan Christopher Hills, som havner i sistnevnte kategori, bruker en Mac:
#2: "Folk uten funksjons-nedsettelser har ingen glede av tilgjengelighet!" 🤸
- Det er en vanlig myte, og jeg vil svare både ja og nei til det spørsmålet, starter Slettebø.
70 prosent sliter med norske apper og nettsider
Noen av de større prinsippene rundt universell utforming får alle glede av: Gjør du tjenesten din enklere å bruke, og språket enklere å lese, blir det også enklere for funksjonsfriske.
Økt tilgjengelighet kan også gi deg fordeler i søkemotorene. For eksempel vil alt innholdet i Slettebøs podcast Ubrukelig bli indeksert av Google, da episodene tekstes.
- Så tilgjengelighet gir mange positive bieffekter for alle, understreker han.
- Men ikke alt er alltid bra for alle. Om du for eksempel er veldig flink til å bruke aria-attributter, har du laga noe som en veldig snever målgruppe for glede av. Ikke en uviktig målgruppe, men en liten en.
#3: "Det er ikke noen poeng å gjøre små tjenester tilgjengelige!" 🐭
- Om du lager noe for en veldig liten gruppe mennesker, og har kontroll på målgruppen din, kan du ta deg større friheter, mener Slettebø, selv om han innser at ikke alle vil være enig med han.
For å dra det langt: Om du veit at fem stykker kommer til å bruke tjenesten din, og ingen av dem har noen spesielle behov, vil ingen ha noe glede av å for eksempel metadata til skjermlesere. Samtidig som de selvfølgelig har glede av for eksempel enkelt språk og ryddig brukergrensesnitt.
I dag gjelder regelverket om universell utforming uavhengig av størrelse, men dette kan det bli endring på snart, om Norge velger å følge et felleseuropeisk regelverk: Da vil kravene kun gjelde bedrifter med over 50 ansatte, ifølge Slettebø.
- Samtidig kan du jo ha en bedrift med mange ansatte som treffer en liten målgruppe, eller vice versa, som dere i kode24, som er to stykker, men likevel treffer tusenvis av mennesker, understreker Slettebø.
- Men uansett: Har du veldig god kontroll på målgruppen din, kan du ta deg større friheter enn om du treffer veldig bredt.
«Har du veldig god kontroll på målgruppen din, kan du ta deg større friheter enn om du treffer veldig bredt.»
#4: "Man trenger ikke universell utforming på interne verktøy!" 🔨
Vi spurte kode24-klubben hva de lurte på rundt tilgjengelighet, og vi fikk et spørsmål om man egentlig trenger å gjøre et internt verktøy universelt utformet.
"Definitivt. Jeg som blind mener man bare må gjøre interne systemer tilgjengelig uansett. Du vet aldri når du får en synshemmet som kollega" svarte ett av klubbmedlemmene.
Som forklart over mener altså Slettebø at du kan ta deg større friheter jo mer kontroll du har på målgruppa di, noe som er ekstra aktuelt for interne verktøy.
- Men jeg tenker jo at du i alle fall bør ha et godt håndtverk, uansett, understreker han.
- Og det kan være at du får en framtidig jobbsøker som er superaktuell, og som har funksjonsnedsettelser som krever at verktøyene dine er tilgjengelige.
#5: "Tilgjengelighet handler bare om HTML!" 📜
- Nei, men veldig mye, oppsummerer Slettebø.
- Tok testen på hjemmekontor med samboeren som eksamensvakt
Selv om retningslinjer som WCAG er skrevet uavhengig av programmeringsspråk, vil det for webbens del handle mye om hvordan HTML-en bygges opp.
- Det handler også om for eksempel farger og kontraster, selv om det sammenlikna med den rent tekniske biten er en liten del av dem, forklarer tilgjengelighetseksperten.
- Selv om ikke retningslinjene handler direkte om HTML, er jo verden i dag i stor grad HTML.
#6: "Tilgjengelighet gjelder bare på web!" 🌍
- Nei, på ingen måte. Det gjelder alle digitale flater, så apper, kiosker og alt skal være tilgjengelig, svarer Slettebø, som med "kiosker" viser til den engelske betydningen av ordet, som blant annet billettautomater.
Men han innrømmer gjerne at det snakkes mest om web, også i hans egne podcaster. Rett og slett fordi det er der de fleste tjenestene befinner seg i 2020.
Men også mobilapper skal være universelt uformet, og de samme kravene gjelder her.
- Både Android og iOS har gode verktøy som utviklere bør bruke. I Xcode kan man for eksempel simulere en skjermleser med få trykk, og på Android har du verktøy som Accessibility Scanner.
- Både Google og Apple er kjempeflinke og gir brukerne masse valg, skjermlesere og talestyring. Men en vanlig feil i appverdenen er å ikke respektere brukernes tekststørrelser.
«Sånt kan gjøre det ganske festlig å teste tilgjengelighet.»
#7: "Universell utforming er så kjeeedelig!" 😴
- Jeg forstår jo hvorfor folk sier det, svarer Slettebø.
Blant annet ser han ofte hvordan norske utviklere virker mer interessert i nye teknologier og rammeverk, enn å faktisk sørge for at alle kan bruke tjenestene de lager.
- Men jeg har et eksempel på hvordan man ikke kan gjøre det kjedelig, starter han.
- På sist fagpils med Webstep åpna jeg Finn.no og tok opp en tilfeldig person fra publikum som fikk en bryter - et ofte neglisjert hjelpemiddel. Så ba jeg han finne et hus til salgs i Egersund, bare ved hjelp av én knapp. Også tok vi tida på han. Sånt kan gjøre det ganske festlig å teste tilgjengelighet.
Flere jakter på utviklere som kan universell utforming
- Kompetansen er ikke så utbredt som den burde være, mener ett av selskapene som vil ha tilgjengelighet med fra start.