Man må ikke være Einstein for å forstå at Albert Einstein var smartere enn de fleste. Likevel skal Einstein ha sagt at han følte seg som en "ufrivillig svindler", på grunn av all hyllesten av arbeidet hans.
En lang rekke kjente personer føler på det samme; at de ikke egentlig vet hva de driver med, og at suksessen i beste fall er flaks og i verste fall et rent bedrageri.
«I feel compelled to think of myself as an involuntary swindler.» Albert Einstein
Fenomenet er så utbredt at det har fått sitt eget begrep: Impostor syndrome, eller bedragersyndromet på norsk.
- I bunnen ligger det en selvusikkerhet. At det du kan ikke er så mye verdt, at alle andre kan mer enn deg, og at du kan bli avslørt og bare venter på skandalene, forteller klinisk spesialist og organisasjonspsykolog Fanny Duckert til kode24.
Fenomenet er ofte utbredt i tunge fagmiljøer, for eksempel blant utviklere.
Også blant norske utviklere, viser kode24 sin spørreundersøkelse Kodeløkka.
Slik føler utviklere seg
I vår siste spørreundersøkelse stilte vi blant annet spørsmål om hvordan norske utviklere føler seg sammenliknet med sine kolleger. Her er resultatet:
Kodemiljø rigga for problemet
37 prosent, altså nesten 2 av 5 utviklere, føler altså i større eller mindre grad at kollegene kan mer enn dem. Og selv om vi ikke spør om de rent ut føler seg som en bedrager, er dette uansett hovedessensen i bedragersyndromet.
📸: Svein Lunde / Helse Stavanger Vis mer
- Det handler om en avstand mellom hvordan du betrakter deg selv fra innsiden, og hvordan du objektivt sett presterer, forklarer psykolog Egon Hagen til kode24.
- Overrasker det deg at 37 prosent i vår undersøkelse føler at andre kan mer enn dem?
- Det er litt som forventa. For det du ser hos andre er bare fasaden. Og i vår tid har vi blitt ekstremt flinke på fasade, svarer Hagen.
Han påpeker at du kun ser deg selv innenfra, og kollegene bare utenfra. Da er det lett å tenke seg til ting som ikke nødvendigvis stemmer.
- Er du i et fagtungt, mannsdominert miljø, hvor folk kanskje er litt introverte og ikke er spesielt glad i prat om følelser, får du en kultur som er rigga for at folk sitter og har voldsomt flotte forestillinger om hvordan andre er, sier Hagen.
«Det du ser hos andre er bare fasaden. Og i vår tid har vi blitt ekstremt flinke på fasade.» psykolog Egon Hansen
Bedre med alderen
Uansett om du føler deg som en bløff som bare flyter på flaks og bedrageri, eller om du bare kjenner på at andre kan mer enn deg, kan det være hemmende. For eksempel om du ikke tør å spørre kolleger om hjelp, i frykt for å bli "avslørt" eller fordi det er flaut.
Selv om under 10 prosent mener de selv er redde for å spørre sidemannen om hjelp, sier hver tredje utvikler at de skulle ønske andre var flinkere til å gjøre det.
Og det å prate med hverandre er lurt av flere grunner.
- Man bli flinkere til å snakke med hverandre, spesielt i harde, tekniske miljøer, mener Hagen, da dette bidrar til mer forståelse for hva andre faktisk kan - og ikke kan.
- Og husk at kunnskapen som kanskje virker veldig selvfølgelig for deg, kan være veldig avansert for andre. Du har en tendens til å undervurdere hva du selv kan, når du omgir deg med folk som har samme type kunnskap, tipser Duckert.
Men det er uansett noen gode nyheter i undersøkelsen vår: Selvbildet øker med alderen. Noe begge psykologene vi har pratet med nikker gjenkjennende til.
- Du blir litt tightere skrudd sammen når du blir eldre. Du blir mindre situasjonsbetinget og utenfrastyrt, og lærer deg å leve med sånn du er, sier Hagen, og avslutter:
- Bare tenk på hvordan du var som tenåring!
- Musikk kan hjelpe deg til å kode bedre!
Men det gjelder ikke alle, mener forsker.