Mange norske utviklere har jobba hjemmefra, helt eller delvis, siden koronapandemien kom til Norge i mars.
Det har blant annet ført til at mange sliter med å sitte godt, mange savner kollegene sine, og hvorvidt man føler seg noe mer produktiv er ganske 50/50.
Tallene fra kode24s siste Kodeløkka-spørreundersøkelse viser at mange utviklere dessuten jobber mer overtid på hjemmekontoret.
Og dessuten blir dårligere til å ta seg betalt for den.
- Uheldig, synes EL og IT Forbundet.
Unge utviklere minst effektive på hjemmekontor
Jobber, uten betaling
688 kode24-lesere har svart på undersøkelsen vår, og tallene viser blant annet at:
- 23 prosent svarer at de jobber mer overtid når de jobber hjemmefra. Bare 13 prosent oppgir å jobbe mindre overtid.
- 34 prosent sier at de ikke får betalt for overtid - altså at de forhåpentligvis får kompensert for eventuell overtid i sin faste lønn.
- Av de som kan få betalt for overtid, svarer så mye som 25 prosent at de er dårligere på å rapportere overtiden sin for å faktisk få betalt for den, når de jobber hjemmefra.
Kort fortalt jobber altså omlag hver fjerde utvikler mer overtid når de jobber hjemmefra, og omlag like mange blir også dårligere på å rapportere den.
«Enda mer hjemmekontor enn vanlig gjør dette skillet mye vanskeligere å opprettholde.»
Skillet viskes ut
- Arbeidsmiljøloven sier at man skal skille mellom arbeidstid og fritid. Men med både mail og Slack har det blitt enklere å bli forstyrret med arbeid når man egentlig skal ha fri, sier forbundssekretær Geir Aasen i EL og IT Forbundet til kode24.
60 prosent jobber overtid hver uke
Han tror alle jobbvarsler på mobilen gjør at overtiden sniker seg inn stadig oftere, og oppfordrer utviklere til å være bevisst på at jobbing er noe man helst gjør på jobben.
Men det er det ikke like lett å forholde seg til nå - når jobben og hjemmet er én og samme ting.
- Enda mer hjemmekontor enn vanlig gjør dette skillet mye vanskeligere å opprettholde, og jeg tror mange kan føle usikkerhet rundt dette - for hva forventes det egentlig av en ansatt i en sånn situasjon? Hvis det ikke er avklart på forhånd, ender det fort med at den ansatte gjør den ekstra innsatsen - som oftest uten kompensasjon i form av betaling eller hvile.
- Dette er en uheldig problemstilling man bør være bevisst på rundt omkring på arbeidsplassene som nå må bruke hjemmekontor, både der man har fleksitid og der man har fast arbeidstid. I det lange løp får man da gode arbeidstakere som er sikre på hva som forventes og som ikke jobber for mye og sliter seg ut.
Krav på overtidsbetaling
- Flere burde bli flinkere til å registrere overtid, så de får betalt for det de gjør. Null kroner i timen er fryktelig dårlig timesbetalt, sier Aasen til kode24.
Du kan ha krav på betaling når du svarer sjefen
- Men hvordan tror du det å jobbe hjemmefra påvirker hvorvidt vi faktisk melder fra om overtiden vår?
- Der hvor man har timebank eller lignende løsninger hvor man registrerer arbeidstid på daglig basis tror vi det går sånn tålelig greit. Men der man har full fleksitid, nå spesielt i kombinasjon med hjemmekontor, tror vi det er litt mer mørketall, svarer han.
For utgangspunktet er enkelt: Du har krav på overtidsbetaling, om du jobber mer enn den normale arbeidsdagen din, fordi du må det for å få gjort jobben din.
Arbeidsgiveren din kan bake estimert overtid inn i fastlønna di, så du ikke får betalt ekstra for hver ekstra time. Men dette krever en jobb med spesielt mye ansvar og selvstendighet, og skal være vanskeligere enn mange tror, ifølge Aasen. Og som han sier:
- Vi tror det er mange som ikke tenker over at å svare på en mail eller Slack-melding etter arbeidstid per definisjon også er overtid.
- Ja, du har krav på overtidsbetaling!
Men ikke alle utviklere får det, forteller fagforeningene. Her er din krav og rettigheter når du jobber overtid.