Utvikleres lønn i 2021 - her tjener de mest og minst

150.000 kroner i året skiller taper- og vinnerfylket.

31-bussen på til Fornebu gjennom Oslo - to av stedene med den aller høyeste snittlønna for utviklere i Norge. 📸: Terje Bendiksby / NTB
31-bussen på til Fornebu gjennom Oslo - to av stedene med den aller høyeste snittlønna for utviklere i Norge. 📸: Terje Bendiksby / NTB Vis mer

En norsk utvikler, med en snittalder på 33 år, har i snitt en grunnlønn på 723.559 kroner i året.

Det viser tall fra kode24s siste Kodeløkka-undersøkelse, hvor over 1.400 utviklere har svart på blant annet hvor de jobber og hva de tjener.

Men nesten 150.000 kroner skiller snittlønna til en utvikler i Viken fra en utvikler i Troms og Finnmark.

Det har sine fordeler og ulemper, synes fagforeningene kode24 snakker med.

Utvikleres lønn på kartet

Under ser du norske utvikleres lønn på et norgeskart. Hold musa over eller trykk på fylkene for å se mer informasjon om de som har svart.

Mest i Viken, minst i nord

Under ser du snittlønn fra høyest til lavest fordelt på alle de elleve fylkene.

Snittalderen til de som har svart står i parantes, så du kan justere din egen forventing opp eller ned.

  1. Viken: 755.718 kroner (36 år)
  2. Oslo: 750.147 kroner (33 år)
  3. Vestland: 716.877 kroner (33 år)
  4. Rogaland: 697.663 kroner (33 år)
  5. Trøndelag: 679.850 kroner (33 år)
  6. Vestfold og Telemark: 672.385 kroner (35 år)
  7. Agder: 662.512 kroner (34 år)
  8. Innlandet: 657.472 kroner (36 år)
  9. Møre og Romsdal: 649.251 kroner (36 år)
  10. Nordland: 635.800 kroner (32 år)
  11. Troms og Finnmark: 607.204 kroner (32 år)
Forbundssekretær Geir Aasen i EL og IT Forbundet
Forbundssekretær Geir Aasen i EL og IT Forbundet Vis mer

Forskjeller på godt og vondt

Viken har altså Norges høyeste utviklerlønninger. Også snittalderen er høy, men vel så viktig er det nok at fylket omfatter områder som Fornebu og Lysaker utenfor Oslo, med høy utviklertetthet.

Like bak finner vi nettopp Oslo - hvor de aller flest av utviklerne i undersøkelsen vår jobber.

- Man ser at der det er høy konsentrasjon av IT-bedrifter på samme sted, fører det til økt lønn - fordi det blir vanskeligere for arbeidsgivere å få tak i de beste arbeidstakerne. Mens lønnsutviklinga ikke går like raskt hvor det er færre IT-jobber, sier forbundssekretær Geir Aasen i EL og IT Forbundet til kode24.

- Dette er bra, fordi det blir «arbeidstakers marked» og at man nesten kan velge og vrak i jobbtilbud. Men det er også dårlig, fordi det ender opp med det motsatte andre steder, fortsetter han.

- Vi har sikkert alle hørt om sjefer som har svart at "hvis man ikke er fornøyd med lønna så kan man slutte"? Det kan være en argumentasjon man kan møte i den andre enden av skalaen, også.

«Konkurransedyktig lønn skal følge markedets behov for våre medlemmers kompetanse, uavhengig av hvor man bor.»
Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg
Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg Vis mer

Kritisk Tekna-president

- Mange yrker har høyere lønn i sentrale strøk. Det henger blant annet sammen med at boligutgifter og andre kostnader er høyere i de store byene og områdene rundt. Pris og lønn påvirker hverandre. Forholdet mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft har også betydning, forteller NITOs forhandlingssjef Knut Aarbakke til kode24.

Men selv om mye av lønnsforskjellene kan forklares med relativt naturlige årsaker, er det ikke dermed sagt at det bør være sånn. Spesielt ikke i en tid hvor hjemmekontor er den nye standarden.

- Tekna mener lønnsforskjeller på bakgrunn av geografi alene er uheldig, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg til kode24.

- Konkurransedyktig lønn skal følge markedets behov for våre medlemmers kompetanse, uavhengig av hvor man bor. Ny teknologi gjør også at virksomheter kan være like konkurransedyktige og operere på like vilkår, uavhengig av geografisk plassering.