Er du som oss, drømmer du deg tilbake til data- og elektronikk-industrien som blomstret frem på midten av 70-tallet. Du vet, den tiden hvor folk satt og loddet sammen kretskort i garasjene sine, og lagde datamaskiner og duppedingser ingen hadde sett før.
Slik bygger Sol app til Google Home
Dette var perioden hvor Steve Wozniak snekret sammen den første Apple-maskinen, og Ralph Baer bygde den brune boksen - som senere skiftet navn til Magnavox Odyssey, verdens første TV-spillmaskin.
For hjemmedata- og TV-spillbransjen er 70-tallets oppfinnermiljø en svunnen tid. Mega-konglomerater dominerer bransjene, og kvesser klørne mot alle nyvinninger. Vi som arbeider 50 år etter Silicon Valley-boomen får nok aldri oppleve en lignende hobby- og entusiastdrevet bransje som PC-bransjen på 70-tallet. Eller?
Joda, det finnes faktisk slike ting i 2019, også! Internet Of Things-bransjen spås å være den neste store IT-boomen - og Norge er med. kode24 har besøkt et av de eldste og aktive selskapene i bransjen, med base rett utenfor Oslo i Lillestrøm, for å se hva de bygger, og hvordan de gjør det.
Indiana Jones
La det være klart, det er litt annerledes å besøke en IoT-bedrift enn de typiske Oslo-baserte overstriglede konsulentkontorene vi ofte besøker. Her er det ingen clean desk policy, eller forbud mot å henge opp bilder på veggene. Ingen stivpyntede oppblåste markedssjefer eller Oslo-hipstere med gjennomsiktige briller og høyvannsbukser - ei heller de typiske gigantiske åpne landskapene.
Sanity: - Sykt at vi jobber med de største
Bli med inn i trikkestallen til det norske CMS-et, som snart inntar Silicon Valley.
Dette er ingeniørenes domene. Vi snakker cellekontorer og prosjektrom, med små duppedingser og kretskort på hver eneste pult, og vegger fylt med utskrifter av memer og «datahumor». LEGO-bygg er behørig plassert rundt omkring på kommoder, og hvert eneste cellekontor vi passerer er en egen liten tekno-verden.
Vi får lyst til ta på Indiana Jones-hatten og utforske alle krinker og kroker.
- Ta han med til labben, da! utroper seniorutvikler Kåre Gunnar Bolling Nesheim med et stort glis om munnen.
«Kongen av Ebay»
Og det er på labben innerst i lokalet vi virkelig får en følelse av hva Datek driver med.
Noe av det selskapet leverer er nemlig sensordingser; som smarte stikkontakter, temperatur- og bevegelsessensorer, og til og med komponenter til dørlåser. Dørlåsen Yale Doorman er ett av produktene som har Datek-teknologi i seg.
I tillegg lager gjengen egne Linux-baserte Gateway-maskiner som holder styr på og kommuniserer med alle de mindre enhetene.
Det er på labben hos Datek alle prototypene blir bygget, og det synes. Det første vi støter på er en gigantisk skråstilt skjerm med et takmontert speilrefleks-kamera koblet til. Pulten ved skjermen er fylt til randen med all slags loddepistoler, kabler og verktøy.
Til høyre for den gigantiske TV-en står en haug med oscilloskop stablet oppå hverandre. I et hjørne finner vi en massiv hydraulisk robotarm. Ved siden av den står noe som kan minne om en pizzaovn med samlebånd - som visstnok brukes til å svi fast brikker og annet som skal loddes på kretskort.
På et annet bord står en 3D-printer og durer i vei sammen med enda flere oscilloskop og elektroniske bokser med rare knapper, vridehjul og lysdioder.
- Petter er kongen av Ebay, forteller seniorutvikler Nesheim.
Han snakker om Hans-Petter Grimstad, senior hardware-utvikler i Datek, og kurator av labben.
Grimstad viser oss blant annet en maskin som kan feste lysdioder på kretskort lynkjapt, og Datek-merkede kort med CPU, minne, lagring og til og med radiosendere.
«Man blir hekta av å jobbe her. Vi har veldig få som slutter - her blir man livet ut!»
- Jeg pleier å overvåke Ebay og kjøpe gammelt utstyr som var hårete når det ble bygd, forteller han.
Og det er liten tvil om at han trives i jobben sin.
- Man blir hekta av å jobbe her. Vi har veldig få som slutter - her blir man livet ut!
Radiochips
- Er IoT noe nytt?
- Nei egentlig ikke, det har ikke endret seg så voldsomt på 10 år, forteller Espen Westgaard, teknisk sjef i Datek og en av dem som har jobbet lengst i selskapet.
Westgaard forteller at de har brukt Zigbee i ca ti år - en spesifikasjon av kommunikasjonsprotokoller for små digitale radioer. Det er Zigbee som gjør at enhetene til Datek kan kommunisere sammen, og brukes også av Philips Hue og IKEA sitt trådløs-system.
Westgaard peker på en liten sort brikke på et grønt kretskort hvor Zigbee-chippen sitter. Kretskortet er en del av en liten trådløs enhet som fungerer som en lampe, og er knapt større enn en pingpongball.
- Det er mange som lager Zigbee-brikker, blant annet Nordic Semiconductors her i Norge. Fordelene med Zigbee-baserte enheter er at de krever lite strøm og kan drives av et lite batteri, forteller Westgaard.
Tilbake til 8-bit
Seniorutvikler Nesheim forteller at de stablede kretskortene i den bittelille lampen egentlig er en liten datamaskin. I tillegg til Zigbee-radioen kan all slags sensorer bygges inn og programmeres via et operativsystem som kjører på enheten.
- På OS-et kan vi hekte på vår egen C-kode, som man kompilerer vanlig med GCC. Koden fungerer ved at man lytter på events fra enhetene og sender meldinger, forteller Nesheim.
I følge Nesheim er en vanlig størrelse på et program som sitter på de små trådløse enhetene rundt 190k. I tillegg sitter det en CPU på 30 MHz i enhetene, som Nesheim forteller er en fordel fordi man kan «scanne» ofte.
Hackathonet varte i 24 timer. Dette fikk de bygd
- Det eneste vi ikke håndterer selv er pakketransport over Zigbee-protokollene, forteller han.
- Får dere følelsen av å jobbe i Silicon Valley i gamle dager?
- Ja, av og til føles det ut som man er tilbake i 8-bit-verdenen. Vi jobber jo med «dingser», forteller Nesheim.
Mest effektive språket
I motsetning til den type radiosendinger folk flest er vant til, er Zigbee ganske begrenset i hva slags informasjon den kan sende, og hvor langt signalet kan nå.
Derfor har Datek også utviklet en Gateway-boks, som kobles til nettet hjemme eller på arbeidsplassen, og kommuniserer med alle de trådløse enhetene man måtte koble opp. De skal ikke selge den til forbrukere selv, men kan brukes av andre i deres systemer.
Gjengen forteller at maskinen - en datamaskin i minatyr, ikke ulikt en Raspberry PI - er snekret sammen av dem, basert på en ARM-CPU fra produsenten Allwinner. På maskinen sitter det samme typen Zigbee-chip som på de trådløse enhetene. Operativsystemet på maskinen er Linux, men programvaren som kjøres har Datek laget selv, i et litt uventet språk.
«Vi kjenner at vi er produktive i Ruby.»
- Alt som kjører på maskinen er skrevet i Ruby, forteller senior systemutvikler Christian Schwarz.
- Vi kjenner at vi er produktive i Ruby, og det er et språk det skjer veldig mye med. Det føles som det kommer nye ting hele tiden, og at det stadig vekk utvikles bedre støtte for ting som er praktisk i IoT-miljøet.
- Dessuten er det et språk som det går veldig kjapt å skrive ting i. Det gjør at vi kan levere endringer og oppdateringer mye raskere.
Videre fra Gateway-boksen til Datek kommuniseres det på en protokoll som kalles MQTT. En TCP-IP-basert pub/sub-protokoll som brukes av både Microsoft Azure og Amazon sine IoT-løsninger. Det ryktes til og med at Facebook bruker deler av protokollen i sin Facebook Messenger-løsning.
Boksen kommuniserer blant annet med overvåkingsløsninger fra Datek, og apper som lar deg styre og overvåke dine trådløse enheter selv. Og det er ifølge gjengen liten latency.
- Trykker man på noe i appen skjer det nesten umiddelbart, forteller seniorutvikler Nesheim entusiastisk.
OS-kurs
Hvordan man kommer seg inn i IoT-bransjen, har ikke gjengen en unison oppskrift på. Men Nesheim har likevel en oppfordring.
- Vi pleier å ha en test på jobbintervjuer. Blir du ikke fascinert av blinkende lysdioder, er ikke dette stedet for deg, fleiper han.
«Blir du ikke fascinert av blinkende lysdioder er ikke dette stedet for deg.»
Selv har han bakgrunn som fysiker på UiO, før han byttet over til informatikk-linjen på samme universitet. Nesheim trekker blant annet frem operativsystem-kurset på UiO (INF3151) som et grunnlag for mange av tingene Datek jobber med.
Systemutvikler Christian Schwarz forteller at der han studerte, var det mest hardware-fokus. Han har bakgrunn som sivilingeniør fra NTNU, og forteller at han måtte lete litt for å finne softwarekurs.
- Det gikk for det meste i hardware. Vi lærte om transistorer og CPU, og bygde kretskort fra scratch, forteller han.
«E-baykongen» Hans-Petter Grimstad forteller at han i motsetning til de andre er helt selvlært på sitt felt, uten at det ser ut til å hemme han særlig. Resten av Datek-gjengen er riktignok kjapt ute med å påpeke at han jo har en kjemikerutdanning fra UiO i baklomma.
IncludeOS-gjengen tror ikke Linux er egna til alt det brukes til i dag
IncludeOS satser på bittelite operativsystem.