NAV kunne nylig melde om den høyeste arbeidsledigheten siden andre verdenskrig. Over 10 prosent av arbeidsstyrken står nå helt uten arbeid, og rundt 90 prosent av de nye arbeidsledige ble det på grunn av permittering.
Grunnen til alle permitteringene er smitteverntiltakene rundt koronapandemien, som setter hele bransjer ut av spill. Aller størst ledighet er det blant butikkansatte og folk innen reiseliv og transport.
Men hva med vår egen bransje - bør også utviklere frykte konsekvensene av koronaviruset?
kode24 spurte våre Facebook-følgere 21. mars om de hadde en reell frykt for å selv bli permittert. Over 400 stemte, men bare 20 prosent svarte at de frykta permitteringer.
80 prosent, fire av fem, anser seg altså som rimelig trygge.
- Bør man, som utvikler i Norge i dag, være forberedt på at man kan permitteres?
- Vi er inne i en uvirkelig situasjon, og ting har skjedd veldig fort. Så det kan være lurt å tenke gjennom hva man ville gjort, dersom man skulle bli permittert, sier president Trond Markussen i NITO til kode24.
Flere ledige, også i IKT
Hverken NITO eller Tekna, som begge har mange utviklere blant medlemmene, kan svare på hvor mange utviklere som faktisk har blitt permittert i Norge. Slike tall finnes ikke ennå.
- Men vi ser at situasjonen er alvorlig for store deler av norsk næringsliv, sier president Lise Lyngsnes Randeberg i Tekna til kode24, og får støtte av Markussen.
- Man lar blant annet være å gå videre med digitalisering av forretningsprosesser. I denne typen prosjekter kan det være mange utviklere med, forteller han.
Ser vi på NAV sin statistikk over ledigheten, sist utgitt 24. mars, ser vi at yrket "ingeniør- og IKT-fag" ligger relativt godt an. Andelen arbeidsledige i denne gruppen var 1,1 prosent 3. mars i år, og 4,3 prosent 24. mars.
Ledigheten har altså økt, men ikke mye om man sammenlikner det med for eksempel "reiseliv og transport"; her har ledigheten økt fra 3,4 prosent til rekordhøye 25,2 prosent i samme periode.
Slik har norske utviklere det på korona-hjemmekontor
Så mye tjener permitterte
Fagforeningene mener altså at du uansett bør forberede deg på at du kan bli permittert. Første skritt er å forstå hva det faktisk betyr.
- For hva er egentlig forskjellen på å få sparken og det å bli permittert?
- Permittering innebærer et midlertidig opphør av arbeidsforholdet, mens det å bli oppsagt er permanent, forklarer Randeberg i Tekna kort og godt.
Litt lengre forklart:
- Permittering betyr å la arbeidsgiveren sette deler av driften på pause, og be arbeidstakere avstå fra å jobbe en periode - om det finnes saklige grunner for det. Å ikke lenger ha kunder, for eksempel på grunn av korona, kan være en slik grunn.
- I utgangspunktet skal du få 14 dagers varsel, forteller Markussen i NITO, men "uforutsette hendelser" kan gi grunnlag for redusert frist, helt ned til to dager. Koronaepidemien kan være en gyldig grunn, men dette bør drøftes med tillitsvalgte, mener NITO-presidenten.
- Du kan permitteres helt eller delvis, og de nye reglene sier at jobben din skal lønne deg fullt i to dager, og NAV opptil 6G (rundt 600.000 kroner) de neste 18 dagene, om du blir 100 prosent permittert.
- Etter disse totalt 20 dagene går du over på dagpenger. Hvor mye du får i dagpenger er et individuelt regnestykke, som er litt snodig, men kort fortalt: Du får 80 prosent av det du tjener opptil 300.000 kroner (3G), og 62,4 prosent av det du tjener etter 300.000 kroner. Alt over 600.000 kroner (6G) ses bort fra. Tjener du 600.000 kroner eller mer får du dermed én sum (80 prosent) for den første halvdelen av lønna, pluss en annen sum (62,4 prosent) for den siste halvdelen - totalt rundt 425.000 kroner året, ifølge NAV sin egen kalkulator. Vi regnet først 62,4 prosent av hele summen, som blir feil - vi beklager feilen.
«Permittering innebærer et midlertidig opphør av arbeidsforholdet, mens det å bli oppsagt er permanent.»
Turbo-digitalisering
Utviklere i 2020 kan jobbe i alle tenkelige bransjer. Derfor vil det også være stor forskjell på hvor utsatt man er.
Whereby fikk 2.100 prosent flere kunder
Koronakontorer skaper flom av videopratere.
Tekna har for eksempel mange medlemmer som jobber i olja - der sliter man med både korona og et dramatisk prisfall. NITO trekker fram medlemmer som jobber med installasjon av IKT - alt som krever fysisk oppmøte kan være ekstra utsatt nå.
I andre bransjer er det stikk motsatt: Ekstra mye å gjøre i disse koronatider, blant annet på grunn av hjemmekontorer og alle behovene det utløser.
- Vi er nå midt inne i en turbo-digitalisering av Norge. Eksempelvis har alle som driver med videoløsninger nå hendene fulle. Et annet eksempel er utviklerne i NAV, forteller Randeberg i Tekna.
Og uansett hvilken konkrete bransje man jobber i, ser både Tekna og NITO at utviklere fortsatt er en ettertraktet yrkesgruppe i Norge.
- For mange virker det som det anses som viktig å ha IT-kompetanse tilgjengelig under dagens situasjon, for å holde systemer operative, sier Markussen i NITO, og Randeberg Tekna er enig:
- Generelt kan man si at kompetansen til utviklerne er kritisk – det har aldri vært viktigere enn å ha gode digitale verktøy.