Forståelsen for teknologi blant dagens unge er altfor lav. Vi er avhengig av teknologi, og koding er essensielt for å opprettholde og videreutvikle systemene vi har. Koding er språket vi bruker for å kommunisere med maskinene våre, og som elev synes jeg det er frustrerende at noe så omfattende og viktig for fremtiden neglisjeres helt av skolesystemet. Det tar tid å lære å et språk, og koding er ikke et unntak. Koding og teknologi generelt burde, i løpet av 10. klasse, være noe alle har grunnleggende kunnskap om.
«Ja, mange av oss har vokst opp med en iPhone i hånda, men forståelsen for hvordan den virker, er ikke der.»
At mange kan for lite om teknologi blir tydelig når medelever tror at man hacker om man inspiserer element og endrer litt tekst på en nettside. Ja, mange av oss har vokst opp med en iPhone i hånda, men forståelsen for hvordan den virker, er ikke der.
Problemet oppstår når vi unge eventuelt skal videreutvikle de avanserte systemene vi allerede har i dag, og for få av oss vet hvordan.
Det har ikke vært en eneste skoletime så langt oppigjennom min skolegang som har handlet om koding. Heller ingen valgfag i skoletid eller opplegg etter skolen rundt temaet har, før nå, blitt tilbudt. Heldigvis har jeg til neste år, vg2, valgt teknologi og forskingslære, men dette tilbudet får ikke alle, eller i det hele tatt vet at de har lyst til å ta grunnet mangel på introduksjon til hva koding i det hele tatt er. Nå kan jeg bare håpe på at jeg får en lærer som kan stoffet.
Maximilian (18) brente skolebøkene, ble utvikler
Nå er han selvstendig konsulent, helt uten utdanning. - Ingen bryr seg, mener 18-åringen.
Ikke bare er det mangel på koding i skolen, men også mangel på opplæring rundt teknologi generelt. Vi har siden barneskolen laget presentasjoner på pc-en her og der og vi lærte litt Excel i 9. klasse, men aldri har vi lært om touchmetoden eller hvordan i det hele tatt teknologien er blitt til.
Min far, født i 1961, lærte touchmetoden på skolen og gjør at han mye mer effektivt kan gjøre jobben sin. Jeg derimot, født i 2002, har ikke lært den. Dette en stor ulempe, spesielt for dem som ikke driver mye med pc på fritiden, ettersom eksamener, tentamener og ikke minst de fleste jobber gjøres på pc. Det er fortsatt mange som skriver med pekefingrene og selv skulle jeg ønske at jeg kunne bruke alle fingrene aktivt.
«I tillegg har skolen så langt ignorert historien om den teknologiske utviklingen.»
I tillegg har skolen så langt ignorert historien om den teknologiske utviklingen. Man kan i dag, i et samfunn som bruker teknologi i alt, trafikklys, selvstyrte biler, sykehus og omtrent alt av arbeidsliv, gå ut av ti års skolegang uten å vite noe om hvordan det hele startet. Historien er viktig fordi den gjør at vi kan bygge på det vi har lært fra før. Skolen er ansvarlig for å gjøre oss klare til å ta over, men det fremtiden vår kommer til å handle om, teknologi, har vi lært nesten ingenting om.
Også de som har valgt linjer sentrert rundt teknologi, er frustrerte. Venner som går på medier og kommunikasjon-linjen og andre teknologilinjer klager over at de allerede vet mer enn læreren. Hvor mange elever har vel ikke opplevd at hele timen settes på pause fordi læreren sliter med å koble pc-en til høyttaleren? Selv når det gjelder programmer som Geogebra, som elever må kunne bruke for å bestå eksamen, hender det at læreren må ha hjelp av elevene. Det er ikke lærernes feil, men de sliter med å bruke teknologi. Det som er sikkert, er at det i hvert fall ikke vår feil, og lærerne trenger bedre teknologisk opplæring for at de skal kunne hjelpe oss.
Vil ikke ansette selvlærte utviklere
Mens lynkurs og nettstudier florerer, foretrekker norsk bransje utdannede utviklere. Det kan snart endre seg.
Som teknologientusiast har jeg måttet ta ansvar for egen læring. Jeg ble som liten veldig opptatt av spill. Interessen medførte etter hvert en begeistring for teknologi, spesielt data, og koding. Den programmeringen jeg kan nå, har jeg lært ved å ta online kurs, lese bøker og se på Youtube. Jeg fikk en Python bok da jeg var rundt elleve og lærte litt grunnleggende «if /else» og «print» funksjoner, men slet med å forstå koding alene. Tidvis lærte jeg meg mer ved hjelp av sider som Codeacademy og Kahnacademy, og videoer fra Youtube. I dag kan jeg en del Python, lage enkle spill og apper med C# i Unity, litt Javascript og litt HTML. Det har vært en vanskelig og ikke minst tidkrevende prosess å lære, og jeg må enda lære mer, men motivasjon er av og til vanskelig å finne når jeg må gjøre alt alene.
«Hadde skolevesenet gitt en hjelpende hånd, ville det vært flere gode utviklere.»
For meg har koding alltid virket som en viktig og ekstremt nyttig ting å kunne i den digitaliserte verden. Jeg motiveres av hvor viktig det er og synes det er gøy å kunne gjøre ideer om til virkelighet. Dessverre gjør det at man må ta seg tid til og ikke minst finne motivasjon til å lære mer etter en allerede lang dag med læring, at mange som kanskje har interessen skyver ideen om koding fra seg. Hadde skolevesenet gitt en hjelpende hånd med undervisning i eller etter skoletiden, ville det vært flere gode utviklere.
Vi må lære mer om koding på skolen. Koding gir en økt forståelse for hvordan teknologi fungerer og introduserer det å løse problemer på en lærerik måte. I dag er det for få gode utviklere. En enkel løsning kunne vært å legge til rette for kodekurs etter skolen flere steder. Eller enda bedre, ha et eget teknologifag i et år eller to. Det vil gjøre at flere får en smakebit av koding og vil gjøre at utviklingen av fremtiden kan ligge i flere hender. Sånn som det er nå, svikter skolen i å gjøre oss klare for voksenlivet i en digital framtid.
- CurlyBrackets skal være et sted å høre til
Rafid Hoda følte seg ensom foran PC-en som barn. Det håper andre barn skal slippe, med kodekurs.