- Sist gang vi fikk besøk av journalister ble fotografen faktisk kunde av Fiken, ler Joakim Blomskøld.
Han er med-gründer i Fiken AS – firmaet bak det populære regnskapsprogrammet på nett, Fiken.
kode24 møter Fiken-gjengen i småslitte lokaler i gamle Landbrukets Hus.
I den ene enden av en lang gang med små kontorer, frisbee-golf-nett og arkademaskin henger en gigantisk safe-dør. Stedet hvor de ansatte i Norsk Bondelag fikk utdelt lønningene i gamle dager.
I den andre enden sitter de ansatte i Fiken samlet rundt en svær kryssfinérplate med ben, og innrissede Fiken-figurer. Fikens faste kokk, Patthamaphon Bærem, serverer thaimat til gjengen.
- To ganger i uka serverer vi varm mat til lunsj, forteller Aleksander Blomskøld, med-grunnlegger og utvikler i Fiken.
- Det er deilig å ikke ha kniven på strupen, nå går det bra økonomisk.
Dropp regnskapsfører
Fiken.no er nettsiden «alle» som driver små foretak i Norge har hørt om. Og mange av disse, 25.000 for å være nøyaktig, har også blitt kunder av Fiken. Fiken er regnskapsprogrammet for mannen i gata, uten økonomutdannelse.
Fra starten har budskapet til Fiken vært: Dropp regnskapsfører, bruk Fiken.
- Det er klart at når brukerne våre går til regnskapsføreren og sier dem opp, fordi de bruker Fiken, er det ikke alltid like populært, forteller Aleksander.
- Vi gikk hardt ut og sa at folk skulle droppe regnskapsfører, da må vi stå for det. Vi må være lette å bruke, og hjelpe kunden når man er på feil vei. «Ekspertsystemene» kommer ikke med noen rådgiving.
«Det var helbom teknologimessig. Flere var til og med framesbasert, og lå langt bak. Og alle var laget for ekspertene.» Aleksander Blomskøld om konkurrentene i 2010
Naive utviklere
Aleksander forteller at broren hans Joakim Blomskøld, og daglig leder i Fiken Bendik Gill Bakken, tidligere hadde små regnskap og foretak på si. Begge hadde bitt seg merke i én ting: Regnskapsprogrammene fikk dem til å føle seg som idioter.
- I tillegg så vi at de fleste var veldig umoderne, forteller Aleksander.
- Det var helbom teknologimessig. Flere var til og med frames-basert, og lå langt bak. Og alle var laget for ekspertene.
Aleksander og kameratgjengen så at det fantes en mulighet til å lage noe nytt. De satt i gang å utvikle det som skulle bli Fiken, på fritiden. Første commit på prosjektet ble gjort i 2010.
Første versjon av det som skulle bli Fiken kom sammen i løpet av flere helger, hytteturer og intense hackathon. Da gjengen hadde noe de mente var klart, sa de opp jobbene sine, og startet Fiken AS. Da hadde fire år gått.
Fiken AS ble startet uten en eneste økonom eller regnskapsfører ombord, og uten en eneste investor.
- Vi var naive utviklere som tenkte vi måtte lære regnskapsføring, og bruke Fiken selv, forteller Aleksander og ler.
Norske selskaper ansetter egne robot-trenere
Gjengen bestemte seg blant annet for at de ikke skulle gi hverandre lønn, før de hadde laget en lønnsmodul i Fiken.
- Det er fortsatt rart når noen her lirer av seg et fagord vi ikke hadde peiling på før, humrer Aleksander.
Bedre enn Sverige
For fagfolk har de blitt hele gjengen. Så mye at de merker det skorter på utviklere som ønsker å sette seg inn i et så tungt domene som Fiken lefler med.
Fiken integrerer tross alt med det meste av offentlige tjenester, inkludert Altinn, som Aleksander forteller at fortsatt bruker API-er med SOAP. En dataprotokoll basert på XML, som nok de færreste web-utviklere ser noe til i 2018.
- Jeg er ikke så kjempeglad i Altinn, forteller Aleksander, litt oppgitt.
- Det er mye småfeil, rare ting som man ikke skjønner. Men det er hvert fall bedre enn Sverige, fordi der har de ikke API-er i det hele tatt.
AI-basert app
Heldigvis kan Fiken innovere mye i sitt eget applikasjons-miljø, hvor de styrer alt selv. For en stund tilbake slapp de en egen app for scanning av kvitteringer og utlegg, skrevet i Swift til iOS og Kotlin til Android. I backend bruker appen blant annet maskinlæring basert på scikit-learn.
Loggførte bæsj, tiss og pupp i et halvt år
- Backenden til appen utfører en AI-jobb som leser kvittering og knytter dem sammen med utleggskontoene dine. Den kan til og med sammenligne på tvers av kunder og tidligere utlegg, forklarer Aleksander.
Appen gjenkjenner også kvitteringer fra det offentlige, og sorterer dem riktig.
- Det meste gjøres via regexer og database-søk. Vi må hjelpe litt til i dokument-scanningen, bytte ut O-er med nuller og den slags, men for det meste klarer den alt selv.
Men selve Fiken tror ikke Aleksander skal bo i en app med det første.
Angular, Java, Postgres
- Regnskap er noe folk liker å gjøre på desktop, forteller Aleksander.
Han sier seg enig i at det kanskje er en litt konservativ uttalelse, men tror likevel de fleste gjør kontorarbeid foran datamaskin i 2018.
Og når man bruker Fiken på desktop, er det også smått konservative rammeverk som møter en. Nemlig Bootstrap og Angular 1.
- Det fungerer bra for oss, forteller Aleksander.
- Vi har mange forskjellige Single Page-applikasjoner som utgjør Fiken. Vi ser pragmatisk på det, og når vi avgrenser applikasjonene blir det ikke så rotete.
Backend-en til Fiken er en forholdsvis tradisjonell enterprise Java-stack. Vi snakker Hibernate, Spring og Java 10.
- Vi kompilerer riktignok til Java 8, kremter Aleksander frem.
På database-siden er det Postgres som gjelder for Fiken-gjengen. Og alle kundene sitter i samme basen, med en failover.
Nye ting, derimot, skriver gjengen i Kotlin. Det lyser litt i øynene til Aleksander når vi kommer inn på temaet.
- Kotlin er på en måte en bedre Java, forklarer Aleksander.
Kotlin er laget av JetBrains, som står bak den utrolig populære editoren IntelliJ, som nær sagt alle vi snakket med på Javazone bruker. JetBrains putter ikke inn en ny funksjon i Kotlin før de vet at editoren deres støtter den – som fører til en helt fantastisk IDE-støtte.
- Jeg leste meg opp på Kotlin én time, og comitta Kotlin-kode samme dagen, forteller Aleksander.
«I Norge er det ikke mange bedrifter som trenger cloud.»
Skeptisk til skyen
Skybaserte tjenester har Aleksander liten tro på. Fiken-applikasjonen kjører på dedikerte servere, i Norge, hostet av Syse.
- Cloud har for mye forsinkelse. I Norge er det ikke mange bedrifter som trenger cloud, og altfor mange har gått for det. Alle våre ting kjører på én server, og jeg tror det hadde blitt dyrere for oss å kjøre cloud. Og tjenesten hadde ikke blitt like rask.
Åpen Trello
Veien videre for Fiken styres ikke av massive SCRUM-prosesser, eller press fra store kunder. For de finnes ikke i Fiken-systemet.
- 90 prosent av det vi gjør har ikke noen deadline. Vi har 25.000 små kunder som vi lytter til, forklarer Aleksander.
Lytte gjør de via et åpent Trello-board. Her har brukerne har bestemt at de trenger timeføring, så da bygger Fiken-gjengen det.
Der store aktører opererer med bindingstider og et gigantisk salgsteam, har ikke Fiken en eneste person som ringer utad. De satser fortsatt på jungeltelegraf og fornøyde kunder.
- Vi er ikke som større firmaer hvor bare ansatte gir femmere på Facebook, vår rating er ekte, avslutter Aleksander.