Et vanlig scenario i mitt hode, på en hvilken som helst kodehverdag:
"Da fungerer denne funksjonen som jeg skal. Nå trenger jeg bare trekke én tilfeldig verdi fra denne arrayen."
"Vent, hvordan finner man et tilfeldig tall mellom to verdier igjen?"
"Ingen anelse?"
"Jeg får vel kanskje google det da..."
Dermed gjør jeg det jeg alltid gjør. Jeg googler "random number JavaScript", som forøvrig blir auto-foreslått, fordi jeg har søkt etter det samme tusen ganger før.
Som alltid trykker jeg på den lillafargede første lenken til W3Schools, og får svaret: "Math.floor(Math.random() * 10) + 1; ".
"Ja selvfølgelig, sånn var det ja, din idiot".
Og vipps melder skammen seg. Hvorfor klarer jeg ikke huske én enkel kodelinje? Er jeg rett og slett bare en elendig utvikler? Burde jeg slette VSCode for alltid og bli postbud istedenfor?
Hvorfor bare koding?
Her er greia: jeg tror egentlig ikke jeg har så dårlig husk.
På barneskolen spilte jeg tross alt en av hovedrollene i juleskuespillet Lussi, uten å rope "line" til en usynlig instruktør én eneste gang.
Spør du meg om favorittfilmen min Spaceballs, så kan jeg sannsynligvis gjenfortelle hver eneste dialog. Hvem som er stemmeskuespilleren bak Megatron i originale Transformers? Frank Welker selvsagt!
Så hvorfor klarer jeg ikke huske enkle kodesnutter jeg bruker titt og ofte i jobben min?
En kompis av meg - som siden barndommen av har vært en helt vanvittig dyktig programmerer - skulle en gang for mange år siden søke jobb i et norsk spillselskap.
"Dette blir jo plankekjøring for deg!", utbasunerte jeg. Han hadde tross alt programmert sin egen tredimensjonale spillmotor uka før.
Men kvelden før jobbintervjuet ble han - til min forbauselse - engstelig. "Jeg tror ikke jeg egentlig kan noe. Jeg googler jo alt!", sa han fortvilet.
Er det det som er greia, tro? At vi er redde for at vi ikke forstår kode på ordentlig, fordi vi googler?
- Det var ikke i forrige uke at jeg knakk produksjon. Det bare føles sånn
Det jeg aldri husker
Jeg tror det er en viss sannhet i det. I kode24 har vi tross alt trykket flere blogginnlegg om frykten mange har for å bli "avslørt" som en falsk utvikler.
"Noen ganger er jeg redd for at noen skal se rett gjennom meg. Avsløre at jeg egentlig ikke er så god til å kode.", skrev Aleks Gisvold i ett av fjorårets mest leste blogginnlegg.
Jeg kjenner meg igjen. Selv med ti års fartstid i bransjen googler jeg fortsatt de enkleste ting. Her er et utvalg av det jeg har søkt etter nylig:
Generere tilfeldige tall
Forskjellen på map og forEach
- Syntaks for media queries i CSS
- Lytting etter knappetrykk
- Få en flexbox til å være vertikal
Veiledning for Grep
- Endre en commit-beskjed i Git
- Cookies i JavaScript
- Hvordan sortere en array
- Hvordan slår jeg sammen en array?
Alle disse har jeg skrevet utallige ganger før, i utallige prosjekter, år etter år. Likevel googler jeg dem skamfullt hver gang jeg trenger dem, og håper ingen flinke kodekollegaer kommer på besøk, akkurat i det W3Schools-vinduet åpner seg.
Slik koda Per-Arne (70) på 70-tallet
Barndomsprogrammert
Kan det være at vi blir programmert fra barndommen av til å ha denne reaksjonen?
Før i tiden var det tross alt ingen online-samfunn hvor man kunne stille tilsynelatende nybegynnerspørsmål om og om igjen. Du gikk i lære hos en læremester, og på et tidspunkt var du ferdig utlært. Punktum. Da måtte du huske alt du trengte.
Mange av oss vokste opp med en foreldregenerasjon som opplevde pugging i skolehverdagen, med hard straff for å glemme ting. Gjerne gjennom offentlig ydmyking i klasserommet.
Selv hadde jeg en far som titt og ofte sa: "det er det som er galt med skolen i dag, de har fjernet pugging!".
I grunnskolen avskydde jeg puggefag, og datt helt ut av matten på videregående, fordi puggingen av formler ble for abstrakt.
Det er ikke usannsynlig at jeg har dratt med meg den ballasten videre i kodeyrket mitt.
koder på en annen måte
Men er det egentlig rettferdig at vi skal sammenligne et yrke hvor man må sjonglere mellom vidt forskjellige teknologier, språk, tjenester, begrep, rammeverk og konvensjoner på daglig basis, med praksiser mennesket benyttet seg av før et verktøy som internett ble oppfunnet?
Det er jo nettopp det som er styrken i vår moderne internettbaserte kodeverden, at vi kan velge å sette til side enkle kodesnutter, og fokusere på den dypere forståelsen av hva man jobber med.
Og når vi trenger kodesnuttene, da vet vi at de finnes der ute, på Stackoverflow, W3Schools eller MDN. Kanskje har til og med noen tatt seg bryet med å oppdatere koden som ligger der, så den er enda bedre neste gang vi henter den?
Du husker ikke kodesnutter, fordi du var opptatt med å forstå hele koden din. Det er sannheten.
Og apropos, vil du vite hvordan det gikk med kompisen som søkte spilljobb?
Etter en søvnløs natt vandret han inn på jobbintervjuet, fikk utdelt kildekode på et ark, leste kjapt igjennom, og påpekte like så godt et par bugs de hadde oversett i kildekoden. Han ble ansatt på flekken.
