Jeg har på ingen måter mistrivdes i mine tidligere jobber og har for det meste gledet meg til å gå på jobb. I nesten hele min yrkeskarriere har jeg jobbet med ledelse av utviklingsprosjekter og team.
Inntil nylig var dette en naturlig karriere å bygge videre på.
Som nyutdannet fikk jeg meg en jobb som utvikler, men det tok ikke mer enn et par uker før jeg ble spurt om jeg kunne lede et prosjekt. Det virket jo som om jeg kunne passe til det?
Sant nok, jeg passet til det. Jeg har passet til det i over 15 år, og jeg passer sikkert til det fremdeles, men jeg har endelig funnet ut at det er noe annet jeg heller vil gjøre.
«Det handler ikke alltid om hva man er best til. Det handler like mye om hva man selv vil og hva som gir glede og energi i livet.»
Hadde alltid visst
Det kan ta tid å innse at man kanskje ikke lever livet fullt ut slik man egentlig vil. Det er mye lettere å bare la det skli som før og gjøre det man er vant til. Det som er innenfor komfortsonen og det som tilsynelatende er trygt.
Jeg har hele tiden følt jeg har jobbet med noe jeg er god til. Mestringsfølelsen jeg har hatt har vært med på å dra karrieren videre i samme retning.
Men det handler ikke alltid om hva man er best til. Det handler like mye om hva man selv vil og hva som gir glede og energi i livet.
Prioritering her ble vanskelig for meg fordi jeg rett og slett ikke turte å tenke nøye gjennom hva jeg gjorde og hva jeg egentlig ville. Det måtte modnes over tid, men til slutt var svaret innlysende. Svaret var selvsagt noe jeg alltid hadde visst.
Jeg ville ikke jobbe med ledelse. Jeg ville jobbe som utvikler.
Fra senior til junior
Å velge en annen vei, i hvert fall så sent i karrieren, krevde en del mot fra min side. Jeg var ganske redd for hvilken vei høna skulle sparke.
Jeg var n00b i git-kommandoer, rota til min første rebase og hadde aldri før har satt mine ben i emacs. Heldigvis så er det ofte slik at det man frykter mest ofte ikke skjer i virkeligheten.
Så lenge man er tydelig på hva man kan og hva man må jobbe mer med, handler det ikke lenger så mye om “du er flink nok”. Jeg måtte tørre å ikke være så “flink”, våge å gå fra senior til junior, noe som ikke var lett.
For noen er en slik endring enkelt å gjennomføre, og således vanskelig å sette seg inn i. Andre kjenner seg nok igjen og fikk kanskje noe å tenke på.
- Det var ikke i forrige uke at jeg knakk produksjon. Det bare føles sånn
Fadder og mentor
Å være modig er mye lettere når man har noen som støtter og heier på deg.
I SpareBank 1 Utvikling følte jeg det var trygt å ta denne praten med min leder og sette i gang en prosess med å gjøre store endringer i karrieren. Jeg fikk også en fadder og mentor jeg kunne ringe til for å løse opp i rebase-floker og stille alle de dumme spørsmålene til.
Uten å føle meg dum.
Åpenhet og god dialog er viktig. Man trenger å føle en trygghet rundt det å snakke åpent om hva man selv vil.
Når jeg først turte å ta steget ble jeg kun møtt med interesse og støtte. Det var fokus på meg som menneske og hva jeg vil gjøre for å trives i min jobb og hvordan jeg kan best bidra med mine egenskaper.
«»
Aldri for sent
Det er ikke mangel på studier som sier at organisasjoner som er gode til å hente ut det beste i sine ansatte og legger godt til rette for at hver enkelt får mulighet til å utvikle seg i den retningen man ønsker, lykkes bedre enn andre.
Det er ingen tvil om at endringstakten har økt på de fleste fronter, noe som også øker behovet for å oppdatere seg med tanke på kompetanse.
- Jeg er ansatt for å være den dummeste i rommet
Spørsmålet er om behov og ønske om å bytte spor underveis i karrieren er et tema som stadig flere vil kjenne behov for?
Budskapet her er at du alltid har et valg og at dersom du ønsker deg nye oppgaver må du gjøre noe med det, selv om det koster en del å innrømme det.
Husk at det spiller ingen rolle om du egentlig burde ha gjort noe med det for lenge siden. Det er aldri for sent. Det som betyr noe er at du tar mot til deg og gjør noe med det når det kjennes riktig.
Det krever kanskje at du er dønn ærlig med deg selv, noe som ikke alltid er like lett. Men det er verdt det, jeg lover.
Hilsen en utvikler som trives særs godt med nye oppgaver og fokus.
Nicolai er utbrent: - Jeg var utvikler, teamleder og prosjektleder
Nå advarer Nicolai Gjellestad andre utviklere. - Ikke si ukritisk ja til alt!