Det er vinter, 2016. Den da 16 år gamle Maximilian Øystå Lloyd fra Drøbak har juletentamen i spansk. Det er bare ett problem: Han har sovet seg gjennom spansktimene det siste halvåret.
Lloyd, født i år 2000 og et barn av internett, skrur på webkameraet på PC-en sin, og legger videovinduet nederst på skjermen. Hver gang eksamensvakta nærmer seg, får han det dermed med seg, sånn han kan lukke det andre vinduet han har åpent; Google Translate.
Med nytt mattefag skal alle barna kode!
Lloyd får toppkarakter, for første gang det året. Noe læreren, naturlig nok, stusser over. «Hva betyr for eksempel denne setningen, som du selv har skrevet?» spør læreren Lloyd senere. Men Lloyd kan ikke svare. Og karakteren endres til stryk.
Noen dager senere tar Lloyd og faren hans med seg spanskbøkene inn i skogen, og brenner dem opp.
For Lloyd vil ikke lenger gå på skolen. Lloyd vil bli utvikler. Og nå, to år senere, har han for lengst fått det til.
Fra spill til utvikling
- Jeg har ikke angra, smiler Lloyd, når kode24 møter han på Kulturhuset i Oslo.
Lloyd var som så mange andre ungdommer tungt inne i dataspill. Og snart begynte han å interessere seg for hvordan de egentlig lages.
- Jeg leste at da måtte man kunne et «programming language», forteller Lloyd.
Han fikk en diger Java-bok til jul, lærte seg senere Python og fikk etterhvert øynene opp for webutvikling. Lloyd hadde endelig funnet noe han brant for; noe han fikk utløp for skapertrangen sin gjennom.
📸: Aftenposten Vis mer
Men den allerede skoleleie Drøbakk-gutten ble ikke noe mindre skolelei av dette. Snarere tvert i mot; for på skolen lærte han alt mulig annet enn det han nå visste han ville leve av.
Sa opp fast jobb
Vendepunktet kom på Operasjon Dagsverk. Han fikk jobbe en dag hos Good Morning, som ble imponert. Og etter at de tilbød Lloyd en lærlingplass, bar det altså til skogs for å brenne skolebøker.
Etter et halvt år hos Good Morning fikk Lloyd sin første fulltidsstilling som utvikler; hos Auka, tidligere mCash. Lloyd var da 17 år, hadde ikke engang fullført første året av videregående, bodde fortsatt hjemme, fikk en årslønn på 425.000 kroner, kom på forsida av Aftenposten og var på både TV 2 Nyhetene og God Morgen Norge.
- Men det ble etterhvert som på skolen; jeg stagnerte. Jeg ble for komfortabel og lat. Jeg presterer best når jeg har press og usikkerhet, forteller 18-åringen.
Derfor sa han nylig opp stillingen, og starta for seg selv.
Gratis «utdanning»
Lloyd har allerede blant annet laget Berxit-sidene til VG med Vue.js og Firebase, og nettsider for Aker Marine, som selvstendig konsulent.
Nå sitter han på et kontor i Oslo sentrum og lager et nytt reisebyrå for Even og Maria Aas-Eng, med norske Sanity og Node i verktøykassa.
- Hvordan har du lært deg alt dette?
- Jeg har bare googla ting. Det har blitt mye StackOverflow og Mozillas MDN Web Docs, svarer Lloyd, som i tillegg har lest et par bøker.
- Har du betalt for noen kurs, fra for eksempel Treehouse eller Codecademy?
- Nope, jeg tror mer på «learning by doing». Og bøkene fikk jeg av faren min. Så jeg har betalt null kroner for utdanningen min.
- Men blir ikke folk skeptiske til å ansette deg, når du ikke har noen formell utdanning?
- Nesten ingen bryr seg. De ser på hva jeg lager, og når de ser at det er like bra eller bedre enn hva de med utdanning lager, synes de det er helt greit. Med mindre det er et veldig stort selskap som har rigide protokoller; men det er trolig ikke et sted hvor jeg ville hatt lyst til å jobba.
Ingen koding på skolen
Lloyds valg om å droppe ut av skolen for å gå rett ut i jobb, har skapt debatt. Noen heier på valget hans, andre mener det er risikabelt. Og selv om Lloyd ikke er i tvil om at han har gjort det riktige, nøler han med å anbefale andre å gjøre det samme.
Fullførte ikke bachelor, ble teknologisjef
Han føler først og fremst at noe bør skje med skolevesenet. Gjennom både mer samarbeid med næringslivet, og koding inn på timeplanen.
- Når folk er 12-13 år gamle begynner de ofte å spille, og man kunne for eksempel gitt dem en prosjektuke hvor de faktisk lager et spill. Da gjør man programmering relevant for dem; mye mer relevant enn å programmere grafer i R, sier Lloyd til kode24.
- Men selv lærte jeg ingenting om programmering på skolen. Ingenting jeg har fått bruk for i det hele tatt, fortsetter han, som også synes det er rart at ikke programmering kan tilbys som et yrkesfag på videregående.
- Utvikling er jo mer et praktisk håndverk enn noe akademisk. Du bygger nettsider. Du sitter ikke og filosoferer.
Lærte nordmenn å kode Kontiki-Basic i 1984
Se høydepunktene fra det fantastiske programmet. 😻