Hvorfor valgte du studiet ditt? 🤞
Jeg har alltid likt matte, og på slutten av videregående leste jeg denne artikkelen på Aftenposten om smarte roboter. Da kan jeg huske at jeg ble interessert i teknologi og robotikk.
Det tok litt tid, ett år og masse research, før jeg skjønte at løsningen på mye av det jeg ønsket å lære var å studere datateknologi.
Hva lærer du om akkurat nå? 📚
I mine fire fag nå lærer jeg om laplace-transformasjoner i matematikk, kunstig intelligens, deklarativ programmering og informasjonsgjenfinning.
Akkurat nå gjør jeg en oppgave om higher order-programmering og tail recursion i programmeringsspråket Oz.
Er det noe du synes du lærer for mye eller for lite om på studiet? 💡
Jeg synes det har vært altfor mye teoretiske og generelle realfag de to første årene, så det er veldig gøy at jeg nå kan begynne å spesialisere meg og velge mer praktiske fag.
«Jeg synes det har vært altfor mye teoretiske og generelle realfag de to første årene.»
At vi må gjennom mye teori skyldes at det er et sivilingeniørstudium, så vi må ha på plass en del grunnleggende greier før vi kan smykke oss med den tittelen.
Hvordan står det til med mangfoldet på studiet ditt, synes du? 🌍
Det er rundt 30 prosent jenter på studiet mitt, så det er jo veldig bra.
Imidlertid skulle jeg ønske det var flere fra distriktene her. Mitt inntrykk er at byungdommen er bedre informert om ingeniørmulighetene, og jobber målrettet for å komme inn her fra tidlig alder. Ryktet sprer seg nok senere til bygdene.
Noe av dette var motivasjonen for å holde foredrag på min gamle videregående skole på Hadeland i våres - for å spre det gode budskap om alle mulighetene man har.
Har du studert eller jobba med noe annet tidligere, og skal du studere noe mer etter studiet? 🛫
Jeg har 60 studiepoeng i blant annet utviklingsstudier fra før. Jeg er veldig glad for å ha litt innsikt i samfunnsfagene, også.
Etter fem år på NTNU er jeg nok veldig klar for å begynne og jobbe og skape verdi. Det hadde vært veldig kult å ta en doktorgrad og bli skikkelig god på én ting, men det blir nok bare med tanken.
- Fint mulig å lære seg programmering i voksen alder!
Kodestudenten Benedikt Örn Hjaltason var 33 år da han begynte på studiet på Hamar.
Programmerer du noe, jobber eller gjør noe frivillig arbeid utenfor studiet? ☕
Jeg har hatt noen mindre hobbyprosjekter på egenhånd og vært på kurs i forskjellige teknologier som Abakus (linjeforeninga til studiet) arrangerer.
Ellers har jeg nylig blitt med i Ascend, hvor vi skal lage en drone og delta i en stor konkurranse om ett år. Som medlem av Perception-gruppa er vår jobb å gjøre data fra sensorene på drona om til verdifull informasjon.
Hvordan tror du det blir å jobbe som utvikler i Norge? 🔮
Å være utvikler i Norge virker absolutt behagelig. På studiet mitt har vi besøk av tre bedrifter i uken, så jeg mener jeg har fått et inntrykk av mange forskjellige bedrifter, og det er mye som virker spennende.
Videre har jeg inntrykk av at det er konsensus om at IT-folk leder IT-folk, og det liker jeg veldig godt. Utviklerne er ikke bare arbeidere i en avdeling, men viktige beslutningstakere.
Se hvordan kvinnene nå inntar IT-studiene
Men det er langt fra 50/50. - Trist, synes Patricia Aas.
Hva har du mest lyst til å jobbe med når du er ferdig? 🎯
Nå er fokuset mitt å lære mest mulig slik at jeg vet hva som er hva, finne ut hva jeg liker best og holde alle muligheter åpne.
Jeg tror man kan like alt man jobber godt med og blir god i. Utvikling er for meg et verktøy for å kunne få til alt mulig her i verden, og jeg liker friheten og kreativiteten dette innebærer.
Hva blir viktig for deg når du faktisk skal velge deg en arbeidsgiver? 🏁
Konsulent er kjekt for å prøve seg på litt av alt. Videre synes jeg offentlige forvaltningen har mange spennende og samfunnsnyttige oppgaver.
Jeg synes også det hadde vært gøy å teste arbeidsmarkedet i et annet land enn Norge.
- Jeg har veldig lyst til å prøve meg som konsulent!
Anders Granås studerer databaser og søk på NTNU, lager systemer for NTNUI Sprint og gleder seg til å jobbe.