I kode24s siste lønnsundersøkelse har nesten 1.450 norske utviklere svart på hva de tjener. Av tallene kan vi blant annet lese at:
- De 131 kvinnene i undersøkelsen har en gjennomsnittlig grunnlønn på 660.972 kroner, med en medianlønn på 645.000 kroner.
- De 1.314 mennene i undersøkelsen har en gjennomsnittlig grunnlønn på 730.203 kroner, med en medianlønn på 700.000 kroner.
Men kan vi her og nå, på kvinnedagen 8. mars, slå fast at mannlige utviklere generelt tjener mer enn kvinnelige utviklere?
Vi fikk anvendt matematiker Tommy Odland hos Sonat Consulting Oslo til å analysere tallene.
Og han kan ikke konkludere verken den ene eller andre veien.
Komplisert spørsmål
- Om kjønn skaper forskjeller, er et spørsmål om årsakssammenheng, som vi verken kan bekrefte eller avkrefte, sier Odland til kode24 etter å ha analysert tallene våre.
Han har kjørt tallene gjennom en såkalt regresjonsmodell i programmeringsspråket Stan, for å se på om kjønn i seg selv forklarer lønnsforskjellene, eller om det er andre faktorer som skaper lønnsgapet vi ser.
Det korte svaret er at tallene våre i alle fall ikke gir støtte for å hevde at kjønn alene skaper lønnsforskjellene.
- Om det er tegn til sammenheng mellom kjønn og typisk lønnsnivå, er avhengig av hva man velger å korrigere for. Med alle antagelsene som går inn i datainnsamling og modellering, må man være forsiktig med å konkludere med noe definitivt, verken for eller i mot, påpeker Odland.
Mye spiller inn
For det første peker Odland på at utvalget trolig ikke er representativt for alle utviklere i Norge. Videre har han sett på om andre faktorer kan spille inn:
- Kvinnene har i snitt like lang utdanning som mennene, mens mennene i snitt har tre år lenger erfaring enn kvinnene. Dette skal forklare mye av forskjellene.
- Flere kvinner enn menn er konsulenter, men færre kvinner enn menn er selvstendig næringsdrivende. Et flertall av de kvinnelige utviklerne jobber i fylkene Oslo og Vestland, og en større andel kvinner enn menn jobber med frontend. Velger man å korrigere for dette - arbeidssituasjon, fylke og arbeidsområder - har det litt å si for hva effekten av kjønn blir.
- Det vi med sikkerhet kan si, er at effekten av arbeidserfaring, arbeidssituasjon, fylke og arbeidsområder er større en kjønn. Samt at forskjellene innad i gruppene er langt større en forskjellene mellom gruppene, konkluderer Odland i sin analyse.
Misfornøyd med kvinneandel, negative til tiltak
Hver tredje tror kjønn forklarer
kode24 sine tall kan altså ikke påvise at det er lønnsforskjeller mellom kvinner og menn som ikke kan forklares med andre ting enn kjønn i seg selv.
Men i samme undersøkelse ba vi respondentene om å ta stilling til påstanden:
"Jeg tror kjønn i seg selv spiller inn i hvor mye man tjener".
- Totalt sett var 34 prosent enig, altså hver tredje utvikler. 44 prosent var uenig, mens 22 prosent svarte at de ikke visste.
- Flere kvinner enn menn er enig i påstanden; 44 prosent av kvinnene, mot 32 prosent av mennene.
«Det viktigste for å forklare kjønn- og lønnsforskjeller er hvor du befinner deg på arbeidsmarkedet.»
89 prosent av lønna
Totalt sett tjener norske kvinner i snitt, målt i timelønn, 89 prosent av det menn tjener. Det forteller Mari Teigen; leder for CORE - Senter for likestillingsforskning, som er en del av Institutt for samfunnsforskning.
- Hva vet vi egentlig om hvorvidt kjønn i seg selv skaper denne lønnsforskjellen?
- Jeg vet ikke helt hva du mener med "kjønn i seg selv", men det viktigste for å forklare kjønn- og lønnsforskjeller er hvor du befinner deg på arbeidsmarkedet. Dette kalles ofte verdsettingsdiskriminering: At kvinnedominerte utdanninger betales dårligere enn mannsdominerte utdanninger, med samme krav til utdanningslengde, sier Teigen til kode24.
At kvinnedominerte utdanninger og yrker har lavere lønn kan altså forklare kjønnsforskjeller på for eksempel nasjonalt nivå, men ikke nødvendigvis kjønnsforskjeller innad i samme yrke.
- Det største problemet handler om at lønnsforskjellene mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrker antagelig skaper en stor barriere for å rekruttere både kvinner og særlig menn til yrker med stort behov for arbeidskraft, sånn som helse og omsorgsyrkene, sier Teigen.
- I tillegg så er det et spørsmål om det er rettferdig at det skal betale seg dårligere å jobbe innenfor noen yrker og sektorer enn andre, for folk som ellers er omtrent like kvalifiserte.
Derfor er Elise for mangfold, men mot kvotering
"Du fikk jo lett jobb der, du er jo jente!" får utvikleren Elise Kristiansen høre.