Jeg har alltid angret litt på at jeg ble journalist, ikke utvikler. At programmering har vært en hobby, ikke det jeg lever av.
Det endra seg selvfølgelig da vi starta kode24, som kombinerer de to yrkene. Samtidig angrer jeg enda litt mer, nå som jeg vet enda mer om hvordan norske utviklere har det.
Ikke alt er positivt. Men det meste er det. Og mye har overraska meg.
Her er noe av det som har overraska meg mest.
#1: Utviklere ble utviklere ved å studere utvikling 📚
Jeg har alltid hatt koding som hobby. Og antok, naiv som jeg var, at andre utviklere også hadde koding som hobby. Eller i alle fall hadde hatt koding som hobby, før de ble utviklere.
Jeg tok en Techdegree på Treehouse
Der lærer man litt om alt. Det er jeg ikke sikker på er så lurt.
Men nei.
Da jeg formulerte det første spørsmålet i Ukas Koder-spalta, om hvordan folk begynte med koding, så jeg for meg svar av typen "Jo, det var i QBasic på 90-tallet, det!".
Men nei.
De fleste unge utviklere vi intervjuer, fikk sitt første møte med utvikling på studiene. Man skulle nesten tro at det å være utvikler er et yrke som alle andre; at det er noe man er nysgjerrig på, studerer og blir. At utvikleryrket har blitt profesjonalisert.
Det er kanskje ikke så dumt.
#2: Det er umulig å forstå hvor en utvikler jobber 😵
I Ukas Koder prøver jeg å spre utviklerne så godt som mulig. Så vi ikke ender opp med utviklere i en liten del av bransjen, eller enda verre; i noen få selskaper.
«Jeg skjønner aldri helt hvor en norsk utvikler jobber.»
Men det er vanskeligere enn jeg trodde. For jeg skjønner aldri helt hvor en norsk utvikler jobber.
På den måten endte vi nylig opp med ei som hadde jobba hos Telenor, en fra Fink på oppdrag hos Telenor og ei fra ITverket som også var på oppdrag hos Telenor. Jeg ble like overraska hver gang.
For før jeg starta i kode24, trodde jeg Telenor-utviklere programmerte i Telenor, at Vipps-utviklere lagde Vipps, og at noen få hist og pist var innleide konsulenter.
Sånn er det ikke. Og det er notert.
#3: Utviklere har skuffende kjedelige pulter ☕
I kode24-klubben på Facebook har vi hatt lange tråder om mekaniske tastaturer. Mange klubbmedlemmer elsker tastaturene hvor lyd og estetikk er verdt å punge ut tusenvis av kroner for, meg selv inkludert, og det føltes bra å få bekrefta en antakelse.
Men: Når vi ber utviklere faktisk vise fram pultene sine i Ukas Koder, er det et ofte et sørgelig syn.
Unnskyld, jeg skal bare jobbe litt
Slik gikk mitt første møte med åpent landskap.
Hvor er de spreke mekaniske tastaturene, med keycaps kjøpt fra amerikanske hobbykunstnere for hundrevis av kroner per stykk? Hvor er de grønne plantene, de nøysomt plasserte bøkene, de intrikate kaffemaskinene og de mørke trebordene vi ser på bilder av "developers" i stock-foto-tjenestene våre?
Pultene til norske utviklere ser jo ut som alle andre pulter?
Jeg skylder på åpne kontorlandskaper, rigide clean desk-regler og konsulenter som aldri får seg fast plass. Dere har min dypeste sympati.
#4: Utviklere er sjokkerende glad i fysisk aktivitet 😓
I Ukas Koder spør jeg hva utviklere driver med på fritida. Jeg forventa svar av typen "data, spill og film!". Det er noe sånt jeg hadde svart selv.
Men nei. Stadig oftere får vi svar som "trening, sport og friluftsliv!".
«Jeg lærte hva buldring er etter å ha intervjua en Ukas Koder.»
Jeg lærte hva buldring er etter å ha intervjua en Ukas Koder. Jeg lærte hva crossfit var etter å ha prata med noen utviklere i lunsjen. Dette var overhodet ikke på lista over ting jeg forventa å lære i kode24.
Det er selvfølgelig helt topp med trening og friluftsliv, altså. Jeg skulle gjerne drevet mer med det selv, som jeg liker å si. Hadde jeg bare ikke vært så glad i data, spill og film. Og sofaen.
Det har visst ikke skjedd noe med hobbyene mine siden jeg var 12 år. At andre kommer seg videre, og får seg et par nye hobbyer på lista si, skal jeg holde meg for god for å klage på.
#5: Utviklere er over snittet opptatt av kjønn 👧
Inntil nylig var jeg et stolt, om enn rimelig sovende, likestillingsombud i Dagbladets redaksjonsklubb. Kjønnsspørsmål har alltid interessert meg, og vi er bevisst på den slags her i kode24, også.
Få kvinner på norske konferanser:
- Flaut!
Ida Aalen har fått nok av norske utviklerkonferanser med over 90 prosent menn på talerlista.
Men at utviklere var såpass høyt over snittet opptatt av kjønn, visste jeg faktisk ikke.
Det ble kanskje klarest da vi kjørte saken om kvinner, eller mangelen på kvinner, som prater på norske konferanser. Twitter-debatten i kjølvannet rulla og gikk i dagesvis etterpå. Og da ODA-nettverket kåret deres topp 50 "kvinner i tech", ble kode24 involvert i en debatt rundt det, også.
Og hva er egentlig greia med utviklere som påpeker sitt eget kjønn i Twitter-bioene sine? En kjapp sjekk blant kode24 sine følgere viser mange norske utviklere som skriver blant annet "he/him" eller "she/her" som en del av forklaringen på hvem de er - uten at de er trans eller noe av den grunn.
Det er fortsatt ikke alt om utviklere jeg forstår, merker jeg.
#6: Utviklere har det helt vanvittig bra 🤑
Jeg visste at det er mange ledige stillinger som utvikler i Norge. Det er en stor del av hele ideen bak kode24; det vi skal tjene pengene våre på.
«At norske utviklere nærmest bader i jobbtilbud og penger, nei, det visste jeg faktisk ikke.»
Men at det var så mange kule, ledige stillinger, det overraska meg faktisk. I mine øyne er annenhver stillingsannonse her på kode24 drømmejobben. Om jeg faktisk hadde vært utvikler, da.
Men dette følger også fete lønninger. Vi har nettopp spurt hva folk tjener, gjennom Kodeløkka-undersøkelsen, og uten å avsløre for mye, tjener godt over halvparten over 600.000 kroner. Og mange av dem som har svart er unge utviklere.
At norske utviklere nærmest bader i jobbtilbud og penger, nei, det visste jeg faktisk ikke.
Det visste jeg ikke da jeg valgte studieretning, heller. Men, men. 🤷
6 grunner til at koding er verdens mest undervurderte hobby
Jeg koder på fritida. Og håper flere blir med, snart.