Hvorfor heter det JavaScript?

Java og JavaScript har pent lite med hverandre å gjøre. Annet enn navnet, altså.

Brendan Eich skapte Javascript i 1995. 📸: Jørgen Jacobsen / Wikipedia
Brendan Eich skapte Javascript i 1995. 📸: Jørgen Jacobsen / Wikipedia Vis mer

Har du noen gang lurt på hvorfor JavaScript heter nettopp, JavaScript?

Da er du ikke alene!

På nettsamfunn som Reddit, StackOverFlow og Quora stilles spørsmålet jevnlig. Til og med bransjelegenden Douglas Crockford har forfattet en artikkel om temaet.

Dem som har erfaring fra både Java og JavaScript – som det jo tross alt er ganske mange av i Norge – vet at de to språkene har fint lite med hverandre å gjøre.

Så hvorfor heter det egentlig JavaScript?

Mosaikk-morderen

Den amerikanske utvikleren Brendan Eich blir ofte titulert som skaperen av det vi kaller JavaScript i dag. I 1995 ble han rekruttert til selskapet Netscape Communications. De hadde startet en nettleser med kodenavn Mozilla.

Kort for Mosaic Killer – en henvisning til programmet de skulle utkonkurrere; webbens første store nettleser Mosaic.

Brendan Eich fant opp JavaScript. Han var lenge leder for Mozilla-prosjektet, som står bak nettleseren Firefox. Her holder han foredrag på konferansen FINJS. 📸: Youtube
Brendan Eich fant opp JavaScript. Han var lenge leder for Mozilla-prosjektet, som står bak nettleseren Firefox. Her holder han foredrag på konferansen FINJS. 📸: Youtube Vis mer

I 1995 skiftet Mozilla navn til Netscape Navigator, og skaperen Marc Andreesen oppdaget at de trengte et slags språk som kunne kjøre i nettleseren og «lime» sammen HTML.

Andreesen så for seg et språk som skulle være lett å bruke for både web-designere og hobby-programmerere.

Brendan Eich fikk jobben med å komponere programmeringsspråket som kunne kjøre i Netscape Navigator. Og hans originale mål var å basere det på språket Scheme.

Sun «saboterer»

Uheldigvis for Eich fikk han aldri muligheten til å gjennomføre idéen sin. Samme året startet nemlig Netscape et samarbeid med Sun Microsystems. Java var nemlig det nye hotte språket, og Netscape ville bake inn støtte for Java-applets i plattformen sin.

Applets hadde blitt introdusert samme året, og var små Java-programmer med grafisk grensesnitt som kunne vises i en nettleser.

«Den første prototypen av Javscript ble skrevet på kun ti dager.»

Eich fikk plutselig beskjed om at han måtte skrinlegge arbeidet med å adaptere Scheme, og heller bygge noe som lignet mer på Java. Han hev seg rundt, og den første prototypen av JavaScript ble skrevet på kun ti dager.

I et intervju med bladet InfoWorld i 2008 forklarer Eich selv hvordan språket han utviklet fort fikk navn etter Java-samarbeidet.

Netscape annonserer Javascript i 1995. 📸: Wayback Machine
Netscape annonserer Javascript i 1995. 📸: Wayback Machine Vis mer

- Det hele skjedde på ca seks måneder fra mai til desember i 1995. Først het språket Mocha, så LiveScript. Så kom Sun på banen tidlig i desember. Netscape og Sun gjorde en lisensavtale, og så ble det endret til JavaScript. Tanken var å lage et komplementær-skriptespråk til Java.

Brendan har senere spekulert i at språket hans fikk navnet JavaScript fordi Netscape mente folk ville like språket bedre hvis de trodde det hadde noe å gjøre med Java.

I desember 2003 lanserte Netscape første versjon av deres Navigator-nettleser – med JavaScript.

Høres ut som en hudsykdom

Året etter, i 1996, slapp Microsoft språket JScript: Et skriptespråk som var «reverse-engineered» fra Netscapes JavaScript. Språket ble bakt inn i Internet Explorer 3.

Siden utviklerne hos Microsoft ikke visste hvordan JavaScript faktisk funket under panseret i Netscape Navigator, hadde JScript og JavaScript flere forskjeller i oppførsel.

Det var derfor ikke uvanlig med skilt på nettsider som proklamerte «best viewed in Netscape», eller «best viewed in Internet Explorer».

«Derfor skapte de ECMAScript, som høres litt ut som en hudsykdom.»

I november 1996 sendte Netscape JavaScript til ECMA International. En organisasjon som ivaretar teknologistandarder, basert i Sveits. Målet var å standardisere språket.

Hittil har det blitt sluppet ni versjoner av ECMAScript, hvorav nyeste versjon kom ut i juni 2018.

I dag sier vi at JavaScript er en «dialekt» av ECMAScript-standarden. Men det er opp til nettlesere og andre tjenester å velge hvordan og hva de vil bruke fra standarden.

Om hvorfor standarden ble hetende ECMAScript, og ikke bare JavaScript, forklarer Eich:

- JavaScript hadde vært det ideelle navnet, fordi det var det alle, inkludert bøkene, kalte språket. (...) Men ECMA fikk ikke noen til å donere navnet på grunn av trademark-problemer. Derfor skapte de ECMAScript, som høres litt ut som en hudsykdom. Ingen ville egentlig ha det navnet.

JavaScript er ikke et åpent navn

Den dag i dag er ikke JavaScript et navn du kan bruke som du vil. JavaScript-navnet er nemlig et trademark av Oracle, som kjøpte Sun i 2010. Selskapet som i sin tid lisensierte Java-navnet til Netscape.

Og kanskje er det ikke så rart at mange utviklere er skeptiske til JavaScript selv i 2018, med tanke på den rare historien til språket.

Eich inrømmer selv at det er en viss «historisk odør» rundt JavaScript.

Han trodde nok ikke at språket han utviklet alene i 1995 ville bli et av de mest populære programmeringsspråkene for webutvikling 20 år senere.