Jeg har dårlig hukommelse. Det kommer med et par fordeler.
Blant annet at jeg stadig blir overraska over ting jeg finner, selv om jeg har sett dem tusen ganger før.
Jeg har sett på min 20 år gamle kode, og gremmes 🙈
Så da jeg kom over mine gamle nettsider her forleden, dypt inne i en mappe inne i en mappe inne i en mappe inne i Dropbox-kontoen min, ble jeg nok en gang overraska over nettsidene jeg har sett tusen ganger før.
Sidene stammer fra rundt år 2000, da jeg var rundt 17 år gammel. Og var du gammel nok til å sysle med datamaskiner sjælv på denne tida, håper jeg du kjenner deg igjen i et par av overraskelsene mine.
Her er noe av det som kjennetegner nettsidene jeg lagde rundt år 2000.
#1: Ingen av nettsidene lå på nettet
Som nevnt har jeg dårlig hukommelse, men så langt jeg husker, hadde jeg aldri noen fast nettoppkobling på gutterommet mitt. Det stansa ikke meg fra å lage nettsider.
Blant annet finner jeg en mappe som skulle brennes på en CD, med en readme.txt hvor jeg skriver:
"Ja, du som skal legge ut Korsika sida for Arne, den ligger på www.korsika.net. På denne CD-en, altså."
Jeg laga altså en mappe som het "www.korsika.net", brant den på en CD og leverte den til noen som skulle laste det opp på nettet. Men jeg er ganske sikker på at den aldri kom seg ut på nettet, og bare vist fram på en projektor, av alle ting, på et skolearrangement.
Jeg er også ganske sikker på at ingen av de andre nettsidene mine heller kom seg ut på nettet. Med noen få unntak, på et cjb.net-domene. Cjb.net var det kuleste i hele verden på den tida.
#2: Net Objects Fusion 4.0 og Microsoft FrontPage 2000
Ut fra hva jeg kan lese av mine gamle... "tekster", anerkjente jeg aldri web-utvikling som programmering. Det har trolig sammenheng med at jeg aldri koda nettsidene mine.
På en nettside som skulle bli designbyrået til meg og en kompis, "Style Lab", skriver jeg at jeg bruker Net Objects Fusion 4.0.
Så dyrt var det å kode i 1994
"Der utviklere i flere år har slitt med å plassere bilder og tekst der de ønsker det på skjermen, fikser NetObjects nesten hele jobben for deg" skrev Dinside i 1999 i sin test av programmet.
Andre nettsider har jeg visstnok laga i Microsoft Frontpage 2000 - i Windows 2000, som alle de kule datafolka i Porsgrunn brukte i stedet for Windows Me på den tida.
"Effektene er gode, men hvor har det blitt av en enkel metode for å arbeide med egenskapene? Vi ble faktisk nødt til å åpne kronglete JavaScripts, og endre disse manuelt for å oppnå ønsket resultat" skrev Dinside samme år i sin test av Frontpage 2000.
#3: Skoleprosjekter om aids
Så nettsidene mine lå ikke på nettet, og de ble laga med verktøy som ikke krevde stort programmering - så hvorfor lagde jeg dem?
Ofte fordi det var et skoleprosjekt som kunne løses på den måten.
Gjennom hele videregående var nemlig ryggmargrefleksen min å enten løse skoleprosjekter som film, eller som en nettside.
Begge fordra mer tid foran PC-en enn over bøker, så begge funka.
Derfor er mange av nettsidene mine "Aids, et problem i Norge?" og "Yrker i IT: Spill-programmerer". Sistnevnte var det optimale skoleprosjektet for min del - noe om data, løst på data. Perfekt.
#4: Nettsider med introer..?
Du veit når du må lage en nettside, mens det du egentlig vil bare er å mekke design i Photoshop? Kanskje ikke, men om min dårlige hukommelse er til å stole på var det ofte sånn for min del rundt år 2000.
Alt var bedre før... ish
Og det førte til noe man sjeldent ser på nettet i våre dager: Splash-skjermer.
Eller hva heter det egentlig - startskjermer? Introer? Skjermbilder med ett bilde, hvor du må trykke for å komme deg videre til selve sida, er i alle fall det jeg mener.
"Trykk for å fortsette", for eksempel, med forsøksvis fancy Photoshop-grafikk, og ofte varianter av: "Siden nytes best i 1024 x 768, 32 bit eller høyere."
De nevnte verktøyene for å lage nettsider var ikke så glad i varierende skjermstørrelser. Og der har du vel mye av grunnen til at slike verktøy ikke brukes like mye lenger, kanskje.
#5: Alt blir løst med tabeller
Dette har kode24 hatt en egen artikkel om, faktisk, og jeg var med på moroa sjælv: Layout ble løst med tabeller.
"Jeg brukte mye tabeller for å få kontroll over hvor alt ble stående i browseren og for å forenkligjøre bruken av Front Page. Tabeller ble også brukt for menyene" skriver jeg på nettsida til et skoleprosjekt om spillenheter (for jada, det kunne man tydeligvis skrive skoleoppgaver om).
Usynlige tabell-celler med bredder på 20 prosent ble for eksempel brukt for å dele skjermen opp i fem. Og synlige celler med bakgrunnsfarge og litt margin rundt seg ble brukt for å tegne opp menyer som jeg helt tydelig husker at jeg syntes ble helt sykt lekre.
Som David Siegel, skaperen av tabell-hacket, skrev i 1997, ifølge en artikkel jeg har lest på kode24: «Webben er ødelagt, og jeg ødela den».
Slik hacka vi i Norge på 90-tallet
David Skaufjord om sin kriminelle fortid med BBS-er, tapetlim, vindusviskere og QBasic-programmer som kunne sprenge kyllinghoder. 🦹