Nei, vi snakker ikke om tradisjonelle diktatorer - typene som sitter på gigantiske gullstoler omringet av tjenere med undertrykking av folket som hobby.

Diktatorene i listen under er faktisk valgt av sine følgere. De er alle ledere for et open source-prosjekt, og har gjerne vetomakt i alle disputter og diskusjoner.

En av de aller første som ble utnevnt til diktator for et open source-prosjekt var Guido Van Rossum, skaperen av Python, som vi har omtalt tidligere. Rollen hans ble omtalt som «benevolent dictator for life», eller livstidsdiktator. Etter at Guido fikk rollen bestemte flere miljø rundt open source-prosjekter å gi en lignende rollen til sine sentrale skapere.

Her er lista over de mest kjente open source-diktatorene.

#1. Linus Torvalds - Linux

Linus Torvalds er en kar vi har omtalt en rekke ganger tidligere på kode24, og selvskreven på lista. Ikke minst fordi han er svært beryktet for sin diktatoriske stil overfor utviklingen av Linux, som han selv skapte.

Siden lanseringen av første versjon i 1991 har nemlig Linus styrt skuta med jernhånd. Selv har han tidligere sagt at «folk av og til blir sjokkert når de finner ut at han ikke er en snill fyr».

- Jeg er ikke en snill person, og jeg bryr meg ikke om deg. Jeg bryr meg om teknologi og kjernen - det er det eneste som er viktig for meg, skal han ha uttalt på twitter.

Og selv om han tok et par måneders pause tidligere i år er han nå tilbake i diktatorstolen til et av verdens største open source-prosjekter.

#2. Chris Lattner - Swift

Chris Lattner startet utviklingen av programmeringsspråket med tette bånd til Apple, Swift, da han jobbet for selskapet i 2010. Da var han allerede anerkjent for arbeidet sitt på LLVM – en innovativ infrastruktur for å optimalisere kompilatorer.

Ifølge Chris selv implementerte han mye av den tidlige strukturen i Swift uten at noen andre utviklere hos Apple visste om det. Etter hvert begynte flere å bidra til prosjektet, og i 2014 ble språket lansert som et alternativ til Objective C for utvikling av Apple-software.

Året etter ble språket gjort open source, og kan nå i teorien implementeres av alle som ønsker det. Chris selv forlot Apple i 2017 for å jobbe med AI hos Tesla. Der trivdes han imidlertid dårlig, og tok fort en ny jobb hos Google Brain; Google sitt AI-forskningsteam. Men siden Swift er open source kan Chris fortsette som diktator.

#3. Matt Mullenweg - Wordpress

Bare 19 år gammel lanserte Matt Mullenweg første versjon av blogge-plattformen Wordpress sammen med kompisen Mike Little i 2003.

Wordpress startet som en fork av open source-bloggeprosjektet b2, skrevet av franskmannen Michel Valdrighi. b2 var et av de første bloggeprosjektene som genererte sider ut fra data i mySQL, og var skrevet i PHP.

Problemet med b2 var at utviklingen stoppet på versjon 0.6 i 2002. Michel Valdrighi forsvant fra internett samme år. Mullenweg, som var ihuga bruker av b2, bestemte seg for å ta de kule delen av b2, og skrive dem om til et nytt produkt: Wordpress. I en legendarisk bloggpost på sin egen blogg fra 2003, forteller han om det som skal bli Wordpress.

I dag driver Mullenweg selskapet Automattic, som står bak siden wordpress.com.

#4. Dries Buytaert - Drupal

CMS-rammeverket Drupal dukket først opp i 2001, etter at den belgiske utvikleren Dries Buytaert bestemte seg for å gjøre løsningen open source.

Drupal startet som en forum-løsning, og fikk massiv oppmerksomhet i 2003 da demokraten Howard Dean brukte det til å lage tjenesten DeanSpace, et nettverk av Deansympatisør-nettsider.

Drupal er forøvrig en omskriving av det nederlandske ordet druppel, som betyr dråpe. Derfor er logoen til Drupal en blå dråpe.

I dag har Drupal over 30.000 aktive utviklere, og i følge Dries egen blogg bruker to prosent av alle nettsider på nettet på Drupal. Dries er fortsatt involvert i Drupal gjennom The Drupal Association som driver Drupal.org.

#5. Bram Moolenaar - Vim

Vim er den konsoll-baserte editoren noen elsker, og andre elsker å hate. Bak står én fyr fra Nederland, med det skrekkaktige navnet Bram Moolenaar.

Vim startet faktisk under navnet «Vi iMitation» på Amiga i 1988. Programvaren skulle være en forbedret versjon av Unix-editoren Vi fra 1976.

Det var først da Vim ble portet til Unix at interessen virkelig tok av. Vim ble så populært at det fort tok over for Vi, og er i dag en av de mest populære editorene i verden.

Selv om editorer med grafisk grensesnitt nok brukes av flest.

Her er Norges mest populære editorer

mandag 17. september 2018