Du trenger ikke være snekker for å snekre. Du trenger ikke være fotograf for å fotografere. Du trenger ikke være mekaniker for å mekke.
Og du trenger ikke være utvikler for å utvikle. Men programmering som ren hobby er overraskende lite utbredt.
På de utallige Reddit-kodeforumene er spørsmålet fra nybegynnere som regel «HVA MÅ JEG KUNNE FOR Å STARTE I JOBB?». Nettkurs som Treehouse lokker med «TJEN MILLIONER I VEKSTBRANSJE!». Når vi skal lære «kids å kode», handler det mest om å skape arbeidskraften Norge trenger etter olja.
Og forteller jeg på fest at hobbyen min er koding, blir det som regel bare forvirra stemning og pinlig stillhet.
Lærte nordmenn å kode Kontiki-Basic i 1984
Se høydepunktene fra det fantastiske programmet. 😻
Er du utvikler selv, veit du alt jeg skal fortelle nå fra før. Og jeg kan skjønne om du har behov for andre hobbyer. Men jeg håper flere ikke-utviklere, som meg selv, får opp øya for koding som hobby.
Så her er seks grunner til at jeg synes koding er verdens beste, og verdens mest undervurderte, hobby.
#1: Enkelt å komme i gang
Dette trenger du for å starte med koding: PC. Punktum.
Den trenger ikke å være rask, den kan kjøre hvilket operativsystem som helst, all programvaren du trenger er gratis, du trenger strengt tatt ikke engang internett.
Akkurat internett bør du selvfølgelig ha, for det er her kodingens tilgjengelighet virkelig ligger: Du trenger ikke kjøpe kostbare kurs eller bøker for å lære deg koding i 2018. Stackoverflow, Youtube, uttallige blogger og sider som kode24 gir deg alt du trenger.
Det har aldri vært så mye bra, gratis innhold der ute som nå. Og det har dermed aldri vært enklere å komme i gang med koding enn akkurat nå.
#2: Verdens beste hjernetrim
Samboeren min liker å løse kryssord. Så en dag foreslo jeg at hun kanskje skulle prøve seg på programmering.
- Det er nesten det samme, bare mye gøyere! sa jeg.
- Ellers takk, sa hun.
Men jeg mener likevel at koding er verdens beste, og morsomste, hjernetrim.
Hele konseptet er tross alt å ha et problem og finne en løsning. Selv ligger jeg våken om kveldene og pønsker på hvordan jeg skal løse min siste utfordring, og kan få euforiske eureka-øyeblikk under kjedelige teaterforestillinger og togturer. Nå høres jeg kanskje helt idiot ut, men det er sant.
For koding er virkelig den ultimate mentale utfordring, som både er gøy og sunt, og hvor resultatet blir et faktisk produkt du kan vise fram og være stolt av. I motsetning til noen fylte ruter på et papirark, eller noen virtuelle frukter som legger seg riktig på mobilskjermen.
#3: Kan kombineres med alt
Jeg har et par andre hobbyer, også. Men det er bare bra, for det fantastiske med programmering er at det kan kombineres med absolutt alt.
Dette trodde NRK om fremtidas teknologi, i 1978
TV-serien traff forbausende godt på flere ting.
For eksempel spiller jeg pingpong. Så da pingpong-laget vårt trengte en nettside, var det jeg som lagde den. Også liker jeg dataspill, så jeg lager mine egne. Jeg liker også å plukke opp lapper i grøfta for å lese dem. Så jeg lagde en nettside for det, også.
Og selv om jeg er motstander av at koding bare skal bli sett på som et yrke, er det åpenbart at kodingen du gjør på fritida raskt kan bli jobben din, også. Om ikke du skal jobbe som ren utvikler, kan du ganske sikkert få bruk for koding i jobben du allerede har.
Eller du kan gjøre som meg; kombinere den gamle jobben med kodingen, og skape en helt ny jobb.
#4: Et faktisk håndverk
Jeg har allerede hevda at koding er enkelt å komme i gang med. Men det skal selvfølgelig sies at programmering i seg selv er alt annet enn enkelt.
«Følelsen av å mestre et komplisert håndverk er vakker og tidløs.»
Og det er noe av det som gjør koding så ekstremt givende å faktisk mestre. For når det som tidligere fortonte seg som bokstavelig talt kodespråk trer fram som et faktisk språk, føler man seg som en gud blant mennesker.
Jada. Jeg overdriver. Men bare litt. For følelsen av å mestre et komplisert håndverk er vakker og tidløs.
Og vanskelig, om ikke umulig, å forklare til utenforstående på fest. Dessverre.
#5: Nå er det lov å være nerd
På det sene 90-tallet var det å være nerd en skam. I alle fall der jeg bodde. Så jeg var ikke en spesielt kul tenåring, for å si det forsiktig.
Tande P viste internett til Norge i 1994
Powertech var lørdagsunderholdningen. Det ble en snodig kveld.
Men så skjedde det noe. Plutselig selger de Nintendo 64-T-skjorter på Hennes & Mauritz, hipster-kulturen omfavner tykke briller og sære interesser, TV-serier som Silicon Valley portretterer nerder som visjonære helter, vi diskuterer om PC-spill bør anses som sport, sjakk er allerede godtatt som sport, og programmering står bokstavelig talt på timeplanen.
Det føles nesten litt feil. Nesten som om en subkultur, for oss som slet oss gjennom det forrige årtusenet med runde briller og null sosial status, har blitt stjålet fra oss.
Men glemt det. La oss heller feire at det aldri har vært en bedre tid å komme ut av nerdeskapet på enn akkurat nå. Vi er inne i varmen. Og endelig bør det være helt stuerent å si på fest at man programmerer på fritida.
#6: Koding er gøy
Om det ble uklart: Jeg synes koding er ganske så vanvittig gøy. Det må likevel understrekes, for det oppleves som uforståelig av mange jeg snakker med.
«Jeg synes koding er ganske så vanvittig gøy.»
Ikke bare er kodingen gøy i seg selv, enten det skjer på skjermen eller bare i hodet. Det åpner også et digert, nytt univers med gøye ting og tang. For eksempel det å prøve ut nye editorer, å fikle med fargetemaer, å lese om et nytt rammeverk, å dele produktene sine med andre, å føle at man faktisk forstår verden rundt deg, å være en del av noe større.
Selv liker jeg aller best å lage små spill jeg kan spille sammen med andre. Da blir gleden dobbel: Følelsen av at noe jeg har skapt ut av ingenting, etter lange kvelder og søvnløse netter, skaper god stemning på fest, er blant de beste følelsene jeg veit om.
Og på den måten kan jeg få sneket inn litt prat om hobbyen min på fest, likevel. Men jeg håper flere snart svarer «Min og!», når jeg forteller at hobbyen min er programmering.
Unnskyld, jeg skal bare jobbe litt
Slik gikk mitt første møte med åpent landskap.