- Noen av oss var i samme IT1-klasse, da læreren vår tipset oss om en koselig kodekalender vi kunne drive med på fritida, om vi var interesserte, forteller Marius Anfindsen (19) til kode24.
Dette var før fjorårets kodekalender. Da kode24s kodekalender var tilbake i år, bestemte han seg for å bli med igjen, og bruke årets nye mulighet: Å også konkurrere som et lag.
Hvor havna du på ledertavla?
Årets beste spillere og lag i kodekalenderen.
Anfindsen rekrutterte medlemmer, både fra klassen på Sandnes videregående skole og andre skoler, og fikk snart samlet et av årets aller største lag. Da kodekalenderen var ferdig, satt elevene også igjen med flest poeng sammenlagt.
Årets vinnerlag ble dermed "BUTT_FORCE", tidligere "BRUTE_FORCE" - trolig også årets yngste lag.
- Hovedsakelig består kjernen av laget vårt av IT-interesserte ungdommer, som ønsket en koselig utfordring å drøfte sammen mellom skoletimene, forteller Andfindsen, aka "mariusbanan" på ledertavlene.
"Ikke negativt å være nerd!"
Elevene fra Sandnes og omegn slo altså lag fra store norske IT-miljøer, som "INNIT_AS", "PAYEX", "ALLEGRO", "NOVANET" og "BOUVET".
Noen av dem har lært seg programmering på fritida, andre gjennom IT-klasser og faget teknologi og forskningslære. På det generelle pensumet skal det ikke være noe programmering involvert.
- Hva slags status har det i dag å være interessert i programmering? Da vi var på deres alder, i Porsgrunn, var det ikke akkurat det kuleste man kunne drive med.
- Vi har aldri tenkt så mye over det, egentlig. Vi tror det handler litt om hvilket miljø man er i, svarer Anfindsen.
For det første skal det være mye fokus på at blant annet koding gir deg mange karrièremuligheter. For det andre har teknologi blitt en helt naturlig del av de unges liv.
- Noen av oss går i realfagsklasse, og for oss er det derfor kult om man kan mye om data. I andre miljøer er det gjerne ikke sånn. Man kan risikere å bli stemplet som "nerd", men dette trenger ikke alltid være en negativ ting, sier 19-åringen.
- Vi synes hvert fall ikke det er det.
Dette koder ungdommene
For mange av elevene er koding noe de først og fremst gjør på skolen.
- Men de av oss som er mest interesserte koder litt på fritida, også. Gjerne la et hobbyprosjekt bli en skoleoppgave, for eksempel, forteller lagkapteinen.
Så selv om programmeringen på skolebenken først og fremst dreier seg om web-utvikling med HTML, CSS, JavaScript og PHP, har de mange eksempler på helt andre ting de har programmert. Blant annet:
- En nuddeldispenser som varma opp nudler og slapp dem ned i en skål, styrt av en Arduino. - Den fungerte, men var delvis brannfarlig, forteller elevene.
- De har også gjort flere andre prosjekter med Arduino, som en bevegelsesaktivert M&M-dispenser, en gammel dreie-telefon som fikk seg et GSM-shield og diverse hjemmeautomatisering, som klappestyrte lys.
- I høst tok også tre av lagmedlemmene introfaget ING100 på Universitetet i Stavanger, hvor de blant annet lærte seg MATLAB og programmerte Lego Mindstorm-roboter.
- Mye er lært på eget initiativ. Man finner mye lærerikt om programmering på internett! smiler Anfindsen.
Drømmen videre
Om det var noen tvil; planen videre for mange på kodelaget er å bli utviklere, eller i alle fall noe innen teknologi. Kanskje etter et år i militæret eller folkehøyskole.
- Og hva er drømmejobben for dere?
- De fleste er usikre. Det er så mye å velge mellom! Spesielt om man går en teknologiretning, da er mulighetene for jobb uendelige, svarer Anfindsen på vegne av laget.
- Noen medlemmer vet de vil bli programutviklere, jobbe med kybernetikk eller lede en stor teknologibedrift. Mens andre ønsker bare å begynne et sted, og deretter vente og se hvor de ender opp.
Løsningen på kodekalenderen 2019
Slik løste du alle lukene i kode24s julekalender.