I 1968, 19 år etter George Orwells bok om "storebror", publiserte den norske forfatteren Tor Åge Bringsværd novellen Kodémus, om såkalte "lillebrødre".
Senere, i 1971, fikk det norske folk se novellens framtidsvisjoner på TV-skjermen, gjennom Fjernsynsteatrets Kodémus-produksjon med Knut Walle i hovedrollen.
Han forutså hyperlenker på 60-tallet
Norsk-amerikaneren er en av IT-verdenens største visjonærer, men webben ble aldri slik han tenkte.
Og i dag, 51 år etter, bør vi igjen få opp øya for Bringsværds mesterverk.
Hans visjoner om de små, påbudte dingsene er nemlig skremmende lik dagens virkelighet med smartmobiler, ned til hver minste detalj.
- Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil, uttalte Thomas Gramstad i Elektronisk Forpost Norge (EFN) da de ga ut novellen på nytt i 2013.
- Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi liker...
Her er 9 ting Bringsværd spådde i Kodémus, som alle har slått til.
#1: Alle har mobiler
Kodémus er en 38 år gammel ugift mann, som bor i en «sjakkbrettby» sammen med sin kjæreste eiendel: Lillebror. Lillebror ser ut som en walkie-talkie med fjes, og er kort fortalt en talestyrt smartmobil uten skjerm. Litt som i filmen Her, altså.
Bringsvær skriver:
"Kodémus har alltid Lillebror med seg. Lillebror vet alt. Mye bedre enn Kodémus. Når Kodémus er i tvil om noe, spør han Lillebror. Alle har lillebrødre. Det er påbudt.”
Bytt ut Lillebror med mobil, så har du et avsnitt som oppsummerer 2019 ganske greit: Alle har alltid mobilen med seg, og vi spør den om alt. Mobiler er kanskje ikke påbudt, men lykke til uten.
#2: Vi snakker til mobilene våre
Lillebror er ikke en dings full av blinkende knapper, slik vi gjerne ser i gammel vitenskapsfiksjon. I stedet snakker Kodémus med dingsen sin:
Stemmestyring på norsk i 1981
"«KLOKKEN, TAKK!» brølte Kodémus. Han slapp buksen på gulvet og bykset bort til nattbordet… «Jævla drittkasse,» sa han rustent. «Jeg spurte deg om noe»."
Ikke bare spår Bringsværd talestyring og kunstig intelligens i dagliglivet; han spår også de trivielle problemene som følger med.
Og selv om tjenester som iPhones Siri og Googles assistenter ikke har tatt over for skjermtrykking riktig ennå, er det nok av folk som mener at dette er både nåtida og framtida.
#3: Ingen har klokke lenger
Novellen starter med at Kodémus ikke har blitt vekket av dingsen sin, slik han forventer, og slik de fleste forventer å bli vekket av mobilene sine i dag:
"Ør og fortumlet myste han vantro mot Lillebror på nattbordet. «Du vekket meg ikke,» sa han nølende. «Hvorfor vekket du meg ikke? Nå kommer jeg for sent og...»"
Ingen har klokke på håndleddet lenger i Kodémus. «I det effektive samfunn stoler man ikke på armbåndsur», som Bringsværd skriver. Og sånn ble det visst, også.
#4: Vi stoler blindt på mobilen
Kodémus kaller dingsen sin for Lillebror, men med tanke på forholdet dem i mellom burde den heller blitt kalt Pappa. Kodémus stoler blindt på han, og dette blir også selve plottet i historien, uten at vi skal røpe for mye.
4 spådommer fra 1972 som stemmer skremmende bra
Fordi Lillebror vet alt, stoler de fleste i Kodémus sin verden mye mer på lillebrødrene sine enn seg selv.
"Hver morgen blir Kodémus vekket av Lillebror. Mens han kler seg og spiser frokost, minner Lillebror ham på alt han har å gjøre. I monorailen – på vei til kontoret – drøfter Lillebror og Kodémus dagens program."
For min del minner dette skremmende mye om min egen morgenrutine: iPhone-en min vekker meg, påminnelser jeg har dagen før har bedt Siri gi meg plinger under frokosten, og på T-banen sjekker jeg kalenderen. Grøss.
#5: Mobilen er kobla til internett
Det som gjør en smartmobil smart, er i de fleste tilfeller oppkoblingen til internett. Og lillebrødrene i Kodémus er også koblet opp til… noe liknende.
I en tidslinje skisserer Bringsværd at i 1978, altså i datidas framtid, vil «store sentralhjerner (Distriktsmaskiner) stille sine ytelser til disposisjon over telex». Og om 2013 spår han følgende:
"Datamaskiner i alle hjem. Men også: transportable, transistordrevne mottakere, pop. kalt «lillebrødre». Ingen skal behøve å være ute av kontakt med sentralhjernen".
Denne "sentralhjernen" er et herlig retrofuturistisk vesen kalt Moxon XX. Den beskrives som en "elektronisk kjempeblekksprut" som bor i en "underjordisk pyramide". Kall det hva du vil; i dag kaller vi det internett.
#6: Mobilen sladrer om alt
Kodémus skisserer en framtidsdystopi. Så at Lillebror og hans elektroniske brødre og søstre har sine mørke sider, blir fort åpenbart.
Dette trodde Norge om kunstig intelligens i 1992
Blant annet sladrer dingsene til sentralhjernen om hvor de, og dermed også eieren, befinner seg. Når Lillebror på et tidspunkt vil hjelpe Kodémus å rømme, skriver Bringsværd:
"«Slipp meg forsiktig ned i avfallsbøtten når du går,» sa Lillebror. «Eller har du noe bedre forslag?» Den lille kassen forsøkte å le. «Opp med hodet, Kodémus. Og slipp meg i bøtten.»"
Nå er ikke jeg så ofte på rømmen fra politiet, men hadde jeg vært det i 2019, hadde jeg definitivt sluppet mobilen min i en søppelbøtte selv.
#7: Alle sitter på mobilen på bussen
I Kodémus sin verden kjører man lynrask monorail. Hvor ble det av alle monorail-ene vi ble lovet, egentlig? Uansett: På disse togene observerer Kodémus hvordan alle sitter og gjør nøyaktig det samme:
"Ingen av passasjerene snakket med hverandre. De fleste satt og hvisket med sine egne lillebrødre – hodet på skakke, kassen under kinnet."
Har du vært på buss, tog eller T-bane de siste ti årene, veit du at Bringsværd traff relativt greit midt i blinken med denne spådommen, også.
#8: Mobilene styrer kjærlighetslivet
På et tidspunkt møter Kodémus en kvinne. Det vil si; hans Lillebror prater litt med hennes Lillesøster. Og Lillesøster liker ikke det hun ser. Så når Kodémus spør om kvinnen vil sette seg ned med han, sier lillesøsteren hennes stopp:
Slik var Microsoft vs. Netscape-krigen i Norge
"«Ikke tale om,» sa Lillesøster bestemt. «Slike mennesker vil vi ikke ha noe å gjøre med. Skulkere – samfunns-sviktere …» Parkdamen skjøv håret vekk fra pannen. «Dessverre» sa hun, «det passer ikke akkurat nå.»"
Kall det gjerne søkt, men når du møter noen på dating-tjenester i 2019 kan man argumentere for at det samme skjer: Din mobil knytter kontakt med noen andres mobil, på bakgrunn av hva din mobil anser som en god match for deg. Og alle de andre? «Ikke tale om».
#9: Robot-gressklippere..?
Nå jobber ikke jeg i gressklipper24.no, men jeg kan med relativt stor sikkerhet si at robotgressklippere i det minste var mindre utbredt i 1968 enn i 2019. Men i Kodémus møter hovedpersonen en kvinne i parken med nettopp en robotgressklipper i hælene:
"Et stykke borte kjørte en automatisk gressklipper sikk-sakk mellom trærne, samtidig som den suget løv med fire snabler."
Så der har du det; Bringsværd spådde 2019s mobilbruk, fra de mest trivielle bruksområdene til de største utfordringene, og jommen meg et hageredskap, i samme slengen. Vi tar av oss aluminiumsfolie-hattene.
👋 Hei; har du en halvtime å sette av, kan vi ikke få anbefalt nok å se gjennom Fjernsynsteatrets nydelige framtidsproduksjon fra 1969, som NRKs herlige sentralhjerne har lagret. Og vil du heller ligge i parken og lese det på Lillebror, finner du hele novellen hos EFN.
Dette trodde Jon Bing og Tor Åge Bringsværd om framtidas teknologi i 1978
"Blindpassasjer" traff forbausende godt på flere ting.