Jobber du som utvikler trenger du selvfølgelig ikke bekymre deg for priser på noe som helst - det tar sjefen din seg av.
6 grunner til at koding er verdens mest undervurderte hobby
Men selv for en hobbyutvikler er ikke koding noen dyr hobby i 2019.
Tvert i mot kan koding praktisk talt være gratis, nå som kraftige editorer, tonnevis av ressurser og selv hosting-tjenester slenges etter oss på internett.
I 1994 var situasjonen en annen; det kunne fort bli dyrt å kjøpe siste utgave av IDE-er som Visual Basic og Borland C++, og hadde du ikke råd til internett, fylte bokhylla seg raskt opp med kostbar litteratur.
Vi har funnet fram et bind med norske PC World-blader fra OL-året 1994 for å se hva det faktisk kunne koste å kode på 90-tallet.
#1: PC-en 🖥️
Først trenger vi en PC. I 1994 var ikke bærbare PC-er særlig tess - det skrives mye om dem, men skjermene er små, spesifikasjonene svake og prisene høye.
Så vi må få oss et stasjonært beist. Og skulle du slå på stortromma i 1994 måtte du ha en femtegenerasjons x86-prosessor; 586, mer populært kalt Pentium.
«God ytelse til gunstig pris.»
I PC Worlds niende nummer det året presenterte de "7 super-PC-er under 20.000 kroner", som de sensasjonelt nok kalte "Pentium Prisbomber".
Dell Dimension XPS P60 gikk av med seieren.
Den bød på en Pentium 60 MHz-prosessor, 8 MB RAM, 528 MB harddisk, 15 tommers skjerm og MS-DOS samt Windows for Workgroups 3.11 ferdig installert.
Prisen: 19.990 kroner, tilsvarende 33.651 kroner i dag. "God ytelse til gunstig pris" hevder PC World.
#2: IDE-er 💾
Samtidig som det selvfølgelig selges IDE-er fortsatt, som Jetbrains IntelliJ og Microsofts Visual Studio, kan man bruke gratis editorer som VS Code til alt fra webutvikling til mikrokontroller-programmering og spillkoding. Og selv kjøpe-IDE-er og spillmotorer fås i diverse gratisversjoner for hobbykoderen.
Her er Norges mest populære editorer
Meimona bruker Atom, Truc-My Emacs. Men norske utviklere flest bruker en helt annen.
I 1994 var det å kjøpe utviklingsmiljøer en del av moroa - og det kosta.
Postodrefirmaet Computeresources International på Kjelsås leverte med en diger katalog i PC World høsten 1994, med mange av de største IDE-aktørene.
- Microsofts Visual Basic 3.0 kosta 2.690 kroner, tilsvarende 4.528 kroner i dag.
- Visual C++ 1.5 var enda dyrere; 3.990 kroner, tilsvarende 6.717 kroner i dag.
- Den største konkurrenten, i alle fall sånn jeg husker det fra den tida, var Borland, som i 2009 ble kjøpt opp av Micro Focus. Borland C++ 4.02 kosta 3.290 kroner, tilsvarende 5.538 kroner i dag.
- Borland Pascal 7.0 kosta 2.850, tilsvarende 5.538 kroner i dag.
Så var det bare å vente på oppdateringene, og betale for dem, også.
#3: Bøker 📚
Internett var ikke allemannseie i 1994, og hverken AltaVista, Yahoo eller Google var på lufta.
Så hvordan klarte man å programmere? Bøker! Og utgiveren av PC World, IDG, hadde et eget forlag som annonserte hyppig for lesestoff for den vordne utvikler.
Slik var nettet i Norge, før internett
Teledata på Commodore 64, oppkobling fra telefonkiosker og databaser med nyheter.
For eksempel kunne du bestille Visual Basic 3.0 for Dummies på svensk for 328 kroner; 552 kroner i dag.
"En festlig og underholdende, men meget innsiktsfull måte å lære å programmere på!" lovet IDG Bookshop.
Blir Visual Basic for enkelt for deg, kan annonsen friste med den røffe boka Heavy Metal C++ til 343 kroner - 577 kroner i dag.
"Lær om hvordan du skreddersyr knapper, modifiserer Visual C++ for å øke fleksibiliteten, lager kraftige OLE-containere og servere, arbeider med flere vinduer, benytter automatiske oppdateringer av skjermbilder og mye mer" lover beskrivelsen, som også lokker med gratis diskett.
#4: Internett 🌍
Bøker er vel og bra, men internett, ass - internett. Vi må ta oss en tur på internett også i 1994.
I PC World-artikkelen "Hvordan koble seg på Internett" blir det fort tydelig hvorfor foreldregenerasjonen var raskt ute med pekefingeren om barna ikke overholdt internett-tidene; for dette var dyrt.
Alt var bedre før... ish
David Skaufjord er forbanna over den teknologiske utviklingen, og lar det gå ut over alle.
Artikkelen tar for seg prisene til Oslonett; internettleverandøren som senere via via via endte opp som dagens Scandinavia Online (SOL) - medieselskapet kode24 er en del av.
Den billigste pakka, Aksess Start, kosta 550 kroner, som tilsvarer 926 kroner i dag, per år. Videre betalte du per time bruk, og det var her pengene virkelig fikk bein å gå på:
- Mellom 08:00 og 16:00: 50 kroner timen (84 kroner i dag)
- Mellom 16:00 og 01:00: 25 kroner timen (42 kroner i dag)
- Mellom 01:00 og 08:00: Gratis (...gratis i dag, også!)
"Rent prismessig er det 'billig' å benytte internett, spesielt når det legges vekt på alle tjenestene som finnes der" skriver PC World. Nuvel.
Jeg har sett på min 20 år gamle kode, og gremmes 🙈
Grove variabelnavn, uforståelige kommentarer og milevis med README.TXT. Jeg håper noen kjenner seg igjen.