Har du sett National Geographic-serien Valley of the Boom ennå?
Vi kan ikke gå god for hvor troverdig alt er; serien gjør selv et poeng ut av å ikke kjenne hver minste detalj. Men det vi kan gå god for, er at det er en gøy serie.
TV-serien følger blant annet nettleser-krigen mellom Internet Explorer og Netscape gjennom 90-tallet; ofte kalt den første «browser war». Fra garasjer til børs, fra lunsjmøter til rettsmøter – og alt det der.
Ispedd amerikanske mediers dekning, ofte med forvirrede journalister som ikke engang vet hva internett er.
Men hvordan så nettleser-krigen ut her i Norge? Fikk den i det hele tatt plass i norske medier?
Så absolutt! Her er 5 eksempler.
#1: Dagbladets faste målinger
Dagbladet.no ble den aller første riksdekkende nettavisa i Norge, da de lanserte 8. mars 1995. Det er 24 år siden, bare sånn i tilfelle du har glemt hvor langt ut på 2000-tallet vi har kommet.
På et tidspunkt dukket det opp en knapp i bunnen av nettavisa; «Følg krigen».
4 spådommer fra 1972 som stemmer skremmende bra
«Hvem vinner nettmarkedet - Netscape eller Microsoft? Krigen om nettlesermarkedet blir stadig hardere: Knepene blir skitnere og ropingen høyere» skrev Dagbladet på sida knappen ledet til.
«Via loggen i Dagbladet :på nettet kan du nå se den prosentvise andelen av brukere. Hver natt ca. kl. 03.30 regner vi ut hvor mange av våre omlag 50.000 daglige HTML-oppslag som har kommet fra Netscape, Microsoft Explorer eller andre lesere.»
Den tidligste versjonen vi finner, via Wayback Machine, viser tallene fra 10. september til 16. juli 1997. Her daler Netscape, mens Internet Explorer vokser. Men denne juli-dagen brukte fortsatt 64 prosent av Dagbladets lesere Netscape, mens 24 prosent hadde gått over til Internet Explorer.
#2: Nettkrig i papiraviser
Etterhvert fant også nettleser-krigen veien til papiravisene. Det første sporet vi klarer å finne står på trykk i VG 23. august 1996. «Krig i cyberspace» melder VGs Alf Bjarne Johnsen, som da var New York-korrespondent.
«Ville og substansløse påstander!» Microsoft til VG
Notisen, for dette var ikke akkurat forsidestoff i Norge, forteller at Netscape ba det amerikanske justisdepartementet å vurdere om Microsoft brøt loven med sine kampmidler. Johnsen kaller det en «durabelig stjernekrig», og oppsummerer beskyldningene fra Netscape slik:
- «Nye Windows95-kunder får rabatt hvis de samtidig velger Internet Explorer og samtidig frasier seg Netscape-produktene.»
- «Andre web-leverandører overtales eller tvinges til å tilpasse sin programvare til Microsoft noe som gjør Netscape-produkter vanskeligere tilgjengelig.»
- «Microsoft betaler bedrifter som bytter ut Netscape Navigator med Internet Explorer.»
- Ville og substansløse påstander, sa Microsofts pressetalskvinne Claire Lemotta i artikkelen.
#3: Netscape på Spider
Ville man følge med på nettleser-krigen på TV gjennom 90-tallet, var selvfølgelig NRK-programmet Spider kilden å gå til. Og veit du ikke hva Spider er, bør du slippe alt du har i hendene og sluke samtlige episoder.
Lærte nordmenn å kode i Kontiki-Basic i 1984
Det er mange av dem som tar for seg nettlesere, naturlig nok, men spesielt den 6. februar 1997 går programlederne Heidi Villmones og Lars Sigurd Eide virkelig ned i dybden.
- Det er veldig godt å ha norske browsere. Jeg liker jo Internet Explorer, fordi den er på norsk, sier Eide, før de tester alle de andre obskure nettlesere, som HotJava og Websurfer.
- Det finnes veldig mange, men de ser stort sett like ut. Så jeg må si; jeg bruker Netscape, selv, sier Villmones.
Senere har de intervju med daglig leder Haakon Kayser i Nocom Norge, som representerte Netscape i Norden. Microsoft kunne visst ikke stille. Dermed får Kayser skryte hemningsløst av sin betautgave av Netscape 4.
- En ting som er veldig viktig, er at vi har lagt inn støtte for HTML i mail- og news-klientene, sånn at de som sender mails kan få like rike mails som de websidene man kjenner i dag. Så du kan legge inn farger, bilder, lyd og video, forteller Kayser, og blir møtt av beskyldninger for å ha stjålet designet fra Microsoft av Eide.
#4: Norske lanseringer
En del av både dotcom-bobla i seg selv, og nettleser-krigen spesielt, var storslagne lanseringsfester. Blant annet slo sfgirl.com, som er med i Valley of the Boom-serien, seg opp ved å være en «queen of San Francisco's dot-com party scene».
«I stedet måtte vi nøye oss med Jørgen Slips.» ITavisen, 1997
Det skjedde ett og annet i Norge også, bare på et visst annet nivå. Vi finner blant annet ITavisens rapport fra lanseringsfesten til Internet Explorer 4, i 1997. I USA hadde allerede Bill Gates avduket versjonen på havna i San Fransisco «med mye pomp og prakt», som ITavisen skriver. Og lanseringsfesten i Norge? Vel:
«Microsoft hadde invitert webutviklere, designere, kanalpartnere og mediafolk til «et skikkelig releaseparty» i Det åpne teater i Oslo. Gjestene hadde ventet seg en fengende demonstrasjon, eller et møte med Storebill per satellitt og storskjerm» skriver journalist Bjørn Brøndbo.
«I stedet måtte vi nøye oss med Jørgen Slips og en vellagret video om PCens historie. Releasepartyet bød også på pizza, øl og brus (...)».
#5: Og så kom Opera
Plutselig slang et norsk selskap seg inn i nettleser-krigen: Opera Software. Den første versjonen av nettleseren, Opera 2.1, kom ut i 1996.
Og den første avisartikkelen finner vi i Aftenposten 1. februar dette året. Da Språkrådet på den tida mente man burde skrive «nettlos» i stedet for browser, var det også dette Aftenposten kalte produktet i overskriften: «Norsk los for Internett».
Jon Von Tetzchner til kode24:
-Nettlesere bør reguleres hardere
Tror GDPR bommer.
«Selskapet Opera Software lanserer i disse dager det norske tilsvaret til amerikanske Netscape, som har 70-80 prosent av markedet» skriver journalist Audun Støren, og fortsetter:
«Mens de tradisjonelle browserne bare tillater brukeren å se på ett vindu, eller et grafisk bilde av Internett, av gangen, kan man med Operas produkt åpne flere Internett-lokaliteter samtidig. For brukere som er saftig lei av å måtte vente til dels svært lenge på tilgang på de forskjellige serverne rundt om i verden, vil muligheten for parallellkjøring, altså muligheten til å lese ett dokument mens nettlosen søker opp det neste, være velkommen.»
- Programmet er utmerket som Internett-browser, men vil i hovedsak markedsføres som et nytt produkt for navigering innenfor bedriftsinterne nettverk. Vi satser bare i liten grad på hjemmemarkedet, altså hjemmebrukere av Internett, forteller Jon von Tetzchner i artikkelen.
