Ja ja folkens, her sitter vi, på hjemmekontoret, niende uka på rad.
Noe er absolutt digg med hjemmekontor; kaffen er bedre, lunsjen ikke minst, og man kan gå med shorts hele dagen lang!
Men, vi skal tilbake på kontoret snart etterhvert. Og det er mye ting å savne ved kontorlivet også: Den sosiale omgangen med kolleger, fredagspils hvor alle er fysisk tilstede og lunsj som består av mer enn Friends-maraton på Netflix.
Når det er sagt, så kommer vi nok ikke tilbake til en identisk arbeidsdag slik den vi var vant til før pandemien.
Smittevernreglene skaper nye sosiale regler, og dette er 10 ting jeg håper blir endret for godt.
«Det må da være bedre å slippe å bidra til det ekle berget av kaffekopper som står stablet i vasken?»
#1. Felles kaffekopper
Kjære dere, kan vi ikke bare ha våre egne kaffekopper? Så vasker vi dem selv i vasken når det trengs, og skyller dem ellers? Skal vi i et møte, ja, så tar vi koppen vår med oss.
Det må da være kulere å ha sin egen fjonge kaffekopp, slik som den man får om man blir kode24-patreon, enn den kjipe generiske koppen fra kontoret ditt?
Det må da være bedre å slippe å bidra til det ekle berget av kaffekopper som står stablet i vasken, overøst med gammel kaffe, hver dag?
Savner du lyden av kontoret? Her er løsningene!
I Aller Media-bygget, hvor kode24 har kontor, hadde noen den geniale ideen å male hver etasje i én farge, og kjøpe kaffekopper i matchende farger.
Det er i hvert fall teorien min, for innen jeg startet i Aller bestod hver etasje av en regnbue av kaffekoppfarger.
#2. Møter med altfor mange folk
Hei du, som sitter og lager en møteinnkallelse akkurat nå. Slutt å legge til flere folk!
Møter i IT-bedrifter har altfor mange folk i seg. Halvparten av dem sitter på laptopene sine og gjør annen jobb, fordi de ikke trenger å være i møtet.
Hvis folk som ikke skal presentere noe har med seg laptopen i møtet ditt, da vet du at den personen ikke skulle vært invitert.
Når du i tillegg ikke fikk booket møterommet "Vikingskipet", og heller må skvise alle inn på møterommet "Miniputt", som har to stoler rundt et kaffebord, da skjønner også du at dette må vi slutte med.
Og forresten, kan vi slutte å tenke at standup skal foregå på de minste møterommene, fordi de store møterommene trenger å være ledig til andre møter?
«Hva med å innføre egne oppmøtetider på morgenen og dertil lunsjtider per team?»
#3. Alle skal spise lunsj 11:30
Her er greia: Svinser du inn på kontoret 10:00, da er ikke lunsjen din 11:30.
Hvordan har det seg at det blir fullstendig trafikkork i kantina 11:30 hver dag, når folk møter opp til vidt forskjellige tider på morgenen? Er det fordi vi alle spiser frokost 07:00 hjemme, men har et slingringsmonn på timesvis for hvor lang tid vi bruker til kontoret?
Her må vi tenke nytt. Hva med å innføre egne oppmøtetider på morgenen og dertil lunsjtider per team? Eller per avdeling kanskje?
Finn-gjengen sender 1,4 millioner e-poster før lunsj
Da unngår vi at de stakkars kantinefolka blir fullstendig satt ut av spill, fordi de ikke får fylt på med mat i salatbaren, brødkurven, og pålegghylla.
Og så får kanskje jeg også endelig en paprika-skive på brødskiva mi når kode24 tar lunsj 12:00.
#4. Stjeling av andre folks kabler
Annenhver dag hører jeg noen vandre hvileløst rundt i kontorlandskapet på jakt etter ladekabelen til iPhonen deres, som noen har knabbet fra pulten.
Og så er det møterommene da, hvor et eller annet premiegeni alltid har klart å ta med seg skjerm-adapteren til projektoren, og selvsagt ikke lagt den tilbake!
Løsningen her er enkel: Skaff ditt eget utstyr, vern om det som en hauk. Skal du holde en presentasjon? Kjøp utstyr til din maskin, fakturer jobben for det. Det får de søren meg punge ut for.
«I Aller har vi sild-i-tønne-utgaven, hvor man må knipe inn magen for å få plass.»
#5. Alle slags idiotiske sluser
Gud bedre, som jeg hater sluser. Om du ikke vet hva jeg snakker om: sluser er noe mange bedrifter, og spesielt mediebedrifter, fikk på plass etter blant annet terroraksjonen mot Charlie Hebdo i Frankrike.
De fleste involverer at man skanner et kort, skriver en kode, går inn i en boks, scanner kortet igjen muligens, står musestille på en bitteliten firkant, får beskjed at noe er gått galt, går ut slusa feil vei, og scanner kortet på nytt.
Ikke bare skal alle ansatte klasse på kodetastene til disse slusene flere ganger om dagen, men de er så kronglete og vanskelig å bruke at man ofte blir sendt tilbake og får beskjed om å prøve igjen. Gjerne flere ganger. Uten at det blir forklart hva som er galt.
Studenter mister sommerjobben, utviklere stiller som mentorer
Og de kommer i alle slags mulige former og størrelser. I Aller har vi sild-i-tønne-utgaven, hvor man må knipe inn magen for å få plass. Og kommer alle på jobb samtidig, blir folk stående i en ubehagelig tett kø fra inngangsdøren til slusene.
Vanligvis bygger frustrasjonen seg opp til det punktet hvor resepsjonisten åpner reserve-løsningen-døren på siden av slusene, og så går alle gjennom der istedenfor.
#6. Felles testeutstyr
Hei du, som leder en bedrift som utvikler tjenester som skal være tilgjengelig på nettbrett, Android, iPhone, Mac Os og Windows. Kan du sørge for at folk har nok testutstyr?
Så slipper vi å gå og rote i skuffen til Yngve hver gang vi vil teste nettsida vår på Android. Hadde vært greit. Vi trenger ikke ha en testbenk som er en vandrepokal av smitte.
«Men hvis man lar hjemmekontor være et naturlig alternativ i arbeidslivet, da vil folk begynne å bruke det ansvarlig.»
#7. Strenge regler for hjemmekontor
Nei men jøss, jaggu meg var ikke bedriften ganske operativ selv om alle satt på hjemmekontor gitt?
Så, de merkelig strenge reglene sjefen din innførte for hjemmekontor var bare basert på synsing, liten tillit til kolleger og et ønske om å kontrollere alt?
Her er greia: Hvis ledere er for strenge på hjemmekontor, vil folk se på hjemmekontor som noe uoppnåelig. Noe de drømmer opp. Noe de romantiserer.
Og når de endelig får tatt hjemmekontor den ene gangen de blir tillatt det, ja da vil de selvfølgelig sprekke og se på Netflix hele dagen.
10 gode grunner til å droppe hjemmekontor
Men hvis man lar hjemmekontor være et naturlig alternativ i arbeidslivet, da vil folk begynne å bruke det ansvarlig. Kanskje velger man å være hjemme når man må konsentrere seg hele dagen om en oppgave, eller når man har en tannlegetime midt på dagen og ikke vil kaste bort timesvis på pendling frem og tilbake.
#8. Bedre do-regler
Jada, vi har allerede skrevet om dem. Følg dem. Og spesielt denne: når du sitter på do og du hører personen i naboavlukket trekke ned og gå ut for å vaske henda.
Da holder du deg føkkings inne i avlukket ditt til du hører personen gå ut fra toalettområdet. Ikke spaser ut og stå pustende og pesende bak noen som bare prøver å vaske henda grundig. Det er stressende.
«Møterom er møterom. De har vegger.»
#9. Møter ved kaffeautomaten
Du vet det bordet som er ved kaffeautomaten?
Det er ikke et møterom.
Møterom er møterom. De har vegger.
Ta med deg de høylydte kollegene dine med laptop-er og ark strødd utover, og finn et møterom.
10 gyldne regler for kontordoen 💩
#10. Åpent landskap
Folkens, ledere, alle. Nå er det offisielt kroken på døra for åpent landskap, vel?
Som borsen.no siterer den amerikanske forfatteren Geoffrey James på:
«Åpent kontorlandskap har alltid vært en idiotisk idé fra toppledere. I den post-pandemiske epoken vi skal inn i er disse arbeidsplassene verken levedyktige eller forsvarlige.»
Som vi har skrevet om tidligere på kode24: Folk i Norge har hatet åpent landskap siden 70-tallet. Både eksperter og dere lesere er enig om at vi jobber dårligere i åpent landskap. Når lesere diskuterer temaet i kode24-klubben, sier de fleste at de foretrekker mindre teamkontor, eller eget kontor.
Selv har jeg hatt flust med dårlige opplevelser med åpent landskap. Og det var lenge før det var snakk om en epidemi i tillegg.
Som ansatt i en bedrift med åpent landskap mener jeg du nå bør forvente at denne diskusjonen blir tatt opp. Og hvis ledelsen nekter, vurder å si opp.
Et helt åpent landskap bør ikke være en del av noen bedrifts strategi for 2021.
Unnskyld, jeg skal bare jobbe litt
Slik gikk mitt første møte med åpent landskap.