24. februar i år invaderte russiske styrker Ukraina, og mange har siden den gang blitt drevet på flukt - mange av dem utviklere, fra Ukrainas store IT-bransje.
I Bodø kommune har de tatt i mot rundt 300 flykninger fra Ukraina i år.
Og de anslår at rundt hver tiende har IT-bakgrunn, hvorav rundt tolv av dem igjen er rene utviklere.
Men Tore Sveen, saksbehandler på flyktningkontoret i Bodø kommune, forteller til kode24 at de sliter med å få dem ut i jobb.
Handler om språk
- Det er tidlig ennå. IT-næringa i Bodø trenger tid til å områ seg, tror Sveen.
De har blant annet brukt etablerte nettverk i næringslivet i Bodø for å få de ukrainske utviklerne ut i jobb. De har også tatt direkte kontakt med enkeltbedrifter som søker etter utviklere.
Men foreløpig har de ikke fått napp.
- Hvor stanser det?
- Foreløpig er inntrykket at det lugger på manglende norskkunnskaper. Gode engelskkunnskaper er ikke nok, viser det seg, svarer Sveen.
Her satt Ways' ukrainske utviklere - nå må de norske følges opp etter sterke inntrykk
Ingen ukrainsk bølge
I starten av Ukraina-krigen fortalte kode24 historier om ukrainere som fikk jobbe i Norge, eller betalt selv om de måtte ut for å krige. Og nylig fortalte vi hvordan vår egen eier Aller Media henta hjem noen av de utviklerne de tidligere brukte som konsulenter i Ukraina.
Men den store strømmen av ukrainske utviklere til Norge uteble. Og kode24s eget opplegg for å få ukrainske utviklere ut i norsk arbeidsliv, gikk sakte inn i glemmeboka uten at vi hørte om noen suksesshistorier.
- Ikke så mange ukrainske utviklere som kommer til Norge
Dermed har ikke ukrainske utviklere inntatt norske utviklingsavdelinger i den grad mange kanskje så for seg. Men i Bodø handler det ikke om mangelen på ukrainere, men mangelen på vilje i bransjen, føler Sveen.
- IT-bransjen skriker etter utviklere. Samtidig kan det se ut som om de ikke er villige til å investere tid og ressurser på å ta inn ikke-norsktalende, sier han.
- Vi er spente på om flere av IT-ukrainerne etter hvert ser seg om etter jobb andre steder i landet, eller på kontinentet.
"Legge inn ekstra gir"
Sveen jobber med alle slags ukrainere - alt fra skreddere, frisører, lærere, farmasøyter, eiendomsmeglere, ingeniører, lingvister, politietterforskere, økonomer, finansfolk, jurister, grafisk designere, fotografer, journalister og servitører, forteller han.
Alle er innforstått med at de ikke kan regne med å få seg en relevant jobb med én gang. Samtidig er det jo som Sveen sier: Bransjen skriker etter utviklere, så akkurat for denne yrkesgruppa tror han altså at det handler mye om viljen.
- Først og fremst handler dette om å legge inn et ekstra gir, og trå til og hjelpe mennesker som er på flukt, sier Sveen til kode24.
Vil heller vite om du er en ape eller løve enn hvor du studerte: - Lite relevant, mener ekspert
Både lokalt og nasjonalt
Sveen henvender seg i første omgang til lokalmiljøet.
- Det er ukrainere her som har jobba i IT-selskaper med flere ansatte enn det er innbyggere i Bodø kommune. På sikt kan jo dette også koble Bodø på den IT-huben Ukraina har etablert seg som, sier han.
- Og byen har en mulighet til både å gi flyktninger en håndsrekning, og samtidig muligheten til litt selvhjelp i form av ny, sårt tiltrengt tilvekst av flere hundre nye innbyggere og arbeidstakere.
Men i mangelen av suksesshistorier i egen kommune ser han seg nå om i resten av landet etter arbeidsplasser, også. Det er nemlig ikke slik at flyktninger i Bodø bare kan jobbe i Bodø - eller at de ikke kan jobbe remote.
- Det er ingenting i veien for at ukrainske flyktninger, som har kollektiv beskyttelse her, kan jobbe hvor som helst. Det er helt opp til dem selv, sier Sveen.
- Og hvordan går man fram om man ønsker å se nærmere på om dette kan være aktuelt?
- Ring flyktningkontoret i Bodø kommune, i dag. Ikke vent til i morgen, for da kan det være at nettopp den kompetansen du ville ha inn sitter på flyet til Tromsø eller Berlin.
