I alt 17 bemanningsbyråer har gått til erstatningssak mot regjeringen fordi de mener reglene for innleid arbeidskraft strider med EØS-avtalen.
Som tidligere omtalt hos kode24, kan en seier for byråene bidra til en enklere framtid for mange norske utviklere.
Skal avgjøre om innleieforbudet bryter EØS-avtalen
For byråene selv ligger det en potensiell økonomisk gevinst på bordet, og de er klare til å kreve 40 millioner kroner i erstatning fra staten om de får medhold.
– Men vi er avhengig av en ganske klar og konkret avgjørelse på at Norge har brutt EØS-avtalen, for å kunne gå videre. Så dette blir spennende, sier advokat Nicolay Skarning, som representerer de 17 vikarbyråene, til NTB.
Dommen er ventet kl. 14 onsdag.
Har ført til tapte oppdrag
Bakgrunnen for søksmålet er at regjeringen i april i fjor strammet kraftig inn på reglene for innleid arbeidskraft. Blant annet ble det forbudt å leie inn arbeidstakere fra vikarbyråer for å utføre midlertidig arbeid.
Dette har blant annet ført til problemer for selvstendige utviklere, som opplever at de mister oppdrag. Det er til og med omtalt som et næringsforbud.
I tillegg ble det innført et totalforbud mot bruk av innleie i bygge- og anleggsbransjen i Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud og Vestfold.
Dette er også bakteppet for flere av de 17 bemanningsbyråene som er involvert i onsdagens sak, da dette er bransjen de leier ut ansatte fra.
Fanesak
Innleieforbudet har vært en av Ap/Sp-regjeringens fanesaker, med sterk støtte fra fagbevegelsen. Formålet har vært å få slutt på uryddige arbeidsforhold innen flere sektorer.
Regjeringen mener de nye reglene er godt innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen. Norge får blant annet støtte fra Tyskland, som opererer med noen lignende regler.
Formålet har vært å slå ned på uryddige arbeidsforhold innen enkelte sektorer. Samtidig har de nye reglene fått store følger for selvstendige utviklere, og enkelte har gått så langt som å kalle det et næringsforbud.
Flere jobber for å få endret reglene, og i mellomtiden har selvstendige utviklere vært nødt til å tenke kreativt, og til å opprette minimale selskaper for å omgå reglene.
Starter «minimalt AS» for å omgå innleie-regler
Støtte fra kommisjonen
Det er Skarning uenig i.
Han viser til at både EU-kommisjonen og Eftas overvåkingsorgan Esa har uttrykt støtte til saksøkerne.
EU-kommisjonen mener innleieforbudet er «klart grenseoverskridende» og bryter med prinsippet om fri etableringsrett, mens Esa påpeker at et forbud som innleieforbudet bare kan «begrunnes ut fra tvingende allmenne hensyn».
Ønsket om flere faste ansettelser kan ikke regnes som et slikt hensyn, mener Esa, som har åpnet en egen sak mot Norge om innleieforbudet.
– Vi vil vurdere dommen fra Efta-domstolen opp mot eventuelle neste skritt, sier kommunikasjonssjef Jarle Hetland til NTB.
Avlyser i frykt for innleieregler: «Skuffa og frustrert»
Staten fikk medhold
I en lignende sak tapte 49 bemanningsbyråer mot staten i både tingretten og lagmannsretten.
Begge domsinstansene slo fast at innleieforbudet ikke er i strid med EØS-avtalen.
Saken ble anket til Høyesterett, som opphevet lagmannsrettens dom på grunn av en saksbehandlingsfeil.
En ny runde i lagmannsretten har ligget på is i påvente av Efta-dommen.
