Elon Musk har nylig annonsert at han ønsker å kjøpe opp Twitter, og har etter hvert også fått aksept for det.
Han har mange planer med Twitter, og et av punktene på hans to do-liste er å åpne plattformens «algoritmer». En del av kravene fra EUs nylig vedtatte Digital Services Act (DSA) går faktisk i samme retning.
Vi som har en bakgrunn i programvareutvikling vet at «algoritmer» kan være så mangt, men for resten av menneskeheten minner ordet mest om «magi», for ikke å si «svart magi».
Særlig i forbindelse med sosiale medier, og hvordan algoritmene bak kulissene sørger for at noen meldinger flyter høyt opp i din feed, mens andre forsvinner langt nede eller til og med blir usynliggjort eller fjernet, kan dette fort bli en betent sak.
Både Twitter og Facebook har blitt beskyldt for forsøk på å promotere og sensurere noen politiske meninger, og samtidig blitt kritisert for at de gjør det for lite.
Snart må du forklare brukerne hvordan koden fungerer: - Tidsriktig og nødvendig
Hvem vil vel ikke ha åpne algoritmer?
I utgangspunktet er det selvfølgelig en bra ting om algoritmene som etter hvert har fått en stor innvirkning på hvordan vi opplever verden rundt oss kan være åpne.
For hva er egentlig mekanismene som gjør at et utsagn fra den ene politikeren kan gå landet rundt på rekordfart, mens en klok kommentar fra en annen politiker knapt nok blir lest? Til dels har jeg lyst til å vite det, bare fordi jeg er nysgjerrig på det.
Og jeg må innrømme, når jeg noen ganger ser hva slags meldinger som kommer høyt opp i min feed, særlig meldinger fra folk som jeg ikke en gang følger, men som Twitter mener jeg bør se på, så lurer jeg altså litt…
Men fra et demokratisk standpunkt hadde det også vært fint å kunne sjekke om det kan ligge noen implisitte eller eksplisitte føringer i disse algoritmene. Det betyr ikke nødvendigvis at for eksempel staten skal kunne gå inn og tvinge sosiale medier til å endre på sine algoritmer.
Men akkurat som en avis ofte har en redaksjonell linje, kunne jeg godt tenke meg å få vite hva den (automatiserte) redaksjonelle linjen til Twitter eller Facebook er, hvis de har en.
«Fra et demokratisk standpunkt hadde det også vært fint å kunne sjekke om det kan ligge noen implisitte eller eksplisitte føringer i disse algoritmene.»
Verden, og algoritmer, er ikke så enkle
Men så er spørsmålet om vi kommer til å bli så kloke på hva som skjer inne i Twitter, selv om hele kildekoden hadde blitt publisert. Og da særlig rundt algoritmen som sørger for hvordan feeden din ser ut.
Det er også der det ligger en svakhet i innsynskravene fra DSA, for hvor forståelig skal dokumentasjonen rundt algoritmene egentlig være?
Personlig holder jeg en knapp på at det startet som en enkel justering på den kronologiske rekkefølgen som var der til å begynne med, men at det siden har blitt så komplisert at de ikke lenger har helt oversikt selv, slik som situasjonen ser ut til å være hos konkurrent Facebook.
Men jeg kan ta feil, og det kan selvfølgelig hende at algoritmen ble utviklet i henhold til prinsippene i testdrevet utvikling (TDD), med alt fra enhetstester til automatiserte akseptansetester som sikrer at når du følger disse fem personene og har likt disse ti meldingene, så bør disse tre meldinger garantert komme i denne rekkefølgen i feeden din. Jeg hadde bare ikke satset pengene mine på at det siste er tilfellet.
En ting er hvordan algoritmen ser ut i dag, men minst like interessant er det å få vite hvordan den har utviklet seg over tid. Noen bør hviske Elon Musk i øret at vi ikke bare er interessert dagens algoritme, men hele git-repositoryet (eller hvilket versjonskontrollsystem de nå enn bruker hos Twitter), altså med full historikk. Sannsynligvis er det til og med nødvendig for i det hele tatt kunne forstå hvordan dagens algoritme fungerer, og hvorfor.
Derfor flykter ikke norske utviklere fra Musk-Twitter: - Ikke overbevist av Mastodon
Algoritme-kappløp
Så er spørsmålet hvor dette kommer til å føre hen. Åpen kildekode er interessant, og det finnes også gode argumenter fra et politisk perspektiv for å publisere kildekoden. Men det følger også noen utfordringer med.
Mennesket er kreativt, noe som sosiale medier også har bevist — på godt og vondt. Hvor lang tid vil det ta før noen finner smutthull i dagens algoritme, som sikrer at en melding som inneholder et bestemt ord eller en bestemt tagline alltid kommer høyst opp i feeden til mange mennesker?
Twitter er på en måte et (omvendt?) spamfilter, og erfaringene derfra er at hvis noen tror han eller hun kan tjene penger på å utnytte svakheter i en eller annen algoritme, så vil det bli lagt ned en betydelig innsats i å finne slike svakheter. Dette vil da føre til oppdateringer i algoritmen, som igjen vil føre til nye smutthull og svakheter.
Kommer Elon Musk til å sørge for at Twitter publiserer algoritmen eller kildekoden sin? Vi får se. Men det er naivt å tro at det vil løse alle problemer rundt åpenhet fra Twitter sin side, eller stoppe all form for misbruk fra brukerne.
Men det hadde vært uhyre interessant om de faktisk gjorde det, og spennende å følge med på hva som da skjer fremover!
