Ser du etter en utvikler med lang erfaring og bred kompetanse innen interaksjonsdesign og frontend?
Vel, du får bare lete videre.
For Stian A. Giltvedt har skiftet bransje, etter å ha opplevd diskriminering fordi han er døv.
- Som nyutdannet opplevde jeg å få veldig gode tilbakemeldinger på CV og arbeidsprøver, og hadde ingen problemer med å bli innkalt til intervju. Men stemningen endret seg fort da jeg møtte opp som jeg er: Døv, forteller Stian.
Han pleide ikke å skrive at han er hørselshemmet i søknadene.
- Jeg søkte på jobber der jeg så jeg hadde kompetansen som ble etterspurt i annonser, og det falt meg ikke inn å skrive om hørselsnedsettelsen min i søknaden.
Vanskelig å bevise - vanskelig å sette fingeren på
Kode24 har skrevet om hvordan rullestolbrukere diskrimineres i arbeidslivet og IT-bransjen. I 2021 kom en rapport som viser at også hørselshemmede blir systematisk diskriminert på mange områder, inkludert i arbeidslivet.
Diskriminering er vanskelig å bevise, og det kan være vanskelig å sette fingeren på.
- Man merker det bare, sier Stian.
Som når intervjuer blir utilpass fordi det sitter tolk ved siden av.
- Det er slitsomt, veldig slitsomt å kjenne på. Det kan være tilfeldig. Men så har jeg venner som er døve og svaksynte som forteller om akkurat de samme individuelle opplevelsene, så det er et mønster.
Mange vil ikke ansette utviklere i rullestol - frykter de ødelegger for det sosiale
Ble døv etter hjernehinnebetennelse
Stian er sosialt sett tunghørt. Han hører noe og snakker med egen stemme, men er klassifisert som medisinsk døv.
Da han var 2 år fikk han hjernehinnebetennelse, og ble lagt i kunstig koma. Etter at han ble skrevet ut fra sykehuset ble det oppdaget at han hadde blitt døv.
- Det kunne gått mye verre, sier han.
- Jeg var så hardt rammet at det tok måneder før jeg kunne sitte eller gå etter hjernehinnebetennelsen. I den alderen lærer man språk og jeg mistet mye av den kommunikasjonen med foreldrene mine.
For foreldrene ble det veldig viktig å finne løsninger for at Stian skulle få mestringsfølelsen og faren fikk overtatt en brukt datamaskin - en BBC Micro - da Stian var 3 år. Med den kunne Stian kommunisere ved å trykke på knapper og peke.
- Foreldrene mine forsøkte å få en lignende datamaskin til meg i barnehagen, men barnehagen nektet. De var redde for at alle barna ville bruke den til å spille voldelige spill, ler Stian.
- Men for meg har det å holde på med data, og etterhvert programmering, handlet om kontroll og mestring.
Etterhvert lærte han tegnspråk, og er i dag tospråklig.
Andre ble headhuntet
Og han fortsatte med data.
- Vi fikk tidlig internett, og jeg kodet min første hjemmeside i 1996, da jeg var 13.
Senere ble det studier i industridesign, grafisk design på Westerdals og Hyper Island i Sverige.
- Hyper Island var en veldig praktisk rettet utdannelse i skjæringspunktet mellom prosjektledelse, design og teknologi, sier han.
Da han gikk ut i 2010 var interaksjonsdesignere etterspurt i markedet.
- Både Westerdals og Hyper Island er ansett som svært gode skoler, og de jeg studerte sammen med gikk rett ut i prestisjefylte jobber. Flere ble headhuntet under studiene, forteller Stian.
- Selv var jeg i masse intervjuer, alt fra webutvikling og mobilapplikasjoner til reklamebyrå, men fikk ingenting.
Steffen var arbeidsløs og deprimert, så fikk han diagnosen: - Som å skru på en bryter
Ikke sjans til å returnere til bransjen
Han hadde et par engasjementer som interaksjonsdesigner, og jobbet frilans innen film og foto ved siden av jobbsøkingen. Etterhvert startet han og noen andre eget selskap, og han har jobbet i Supervisuell siden 2015.
Selskapet driver innen filmproduksjon, design og nettsider.
Alle de ansatte er døve, og Supervisuell er del av et minikonsern med fem bedrifter, grunnlagt og drevet av døve.
- Jeg stortrives i jobben. Det går mest i film og foto, men har absolutt nytte av programmering på andre områder. Om noen trenger å få opp eller redde en nettside, kan jeg gjøre det. Og det å kunne kode er nyttig i mange sammenhenger, som visualisering i 3D.
Samtidig merker han at han faller bakpå.
- Jeg følger med på utviklingen i miljøet, leser kode24 og HackerNews, følger diskusjonene og mener jeg kjenner til hva som finnes.
Men, som den observante leser vil ha fått med seg, skjer det mye. Programmeringsspråk blir oppdatert, rammeverk og verktøy dukker opp og forsvinner. Stian følger med, men det er vanskelig å holde seg oppdatert “fra utsida”. Det går med mye tid til googling og å lese dokumentasjon.
- Jeg har ikke lenger sjans til å returnere til denne bransjen, sier Stian.
«Jeg har ikke de samme mulighetene og jeg kan ikke tenke meg noen annen grunn enn at jeg er døv.»
Ikke misunnelig, men trist
Og det er fordi han ikke har hatt samme muligheter som klassekameratene. Det mener Stian selv, og det viser forskning.
- Det gjør meg trist, slår han fast.
- Jeg er ikke misunnelig, jeg ønsker alle studiekamerater alt godt og vet de er veldig dyktige folk. Men jeg vet også at jeg ikke har samme mulighetene som de i arbeidslivet. De har fantastiske karrierer, synlighet, bytter jobber for høyere lønn. Jeg har ikke de samme mulighetene og jeg kan ikke tenke meg noen annen grunn enn at jeg er døv.
Det er også et overordnet problem i en del bransjer, mener han. At de som skriker høyest og tar mest plass, rykker opp. En gang i blant får han henvendelser fra rekrutterere. Og ser samme mønster.
- Det er alltid sånn overbegeistret “Ååå, CV-en din er PERFEKT!!”. Fram til de får vite at jeg er døv, da er det ikke så interessant allikevel. Det skjedde senest i høst.
Før prøvde han å følge opp, sende e-poster for å få svar. Det gidder han ikke lenger.
- Jeg har ikke tenkt til å skifte jobb, men det er viktig for meg å få fram problemet i bransjen.
CP-rammede Alexander fikk bare avslag, mens studiekompiser gikk rett ut i jobb
Kan være en styrke
Å ha nedsatt hørsel påvirker ikke det faglige noe særlig, sier Stian.
- Mye kommunikasjon skjer skriftlig, som på Slack - og det er mange muligheter for å tilrettelegge.
Hos Supervisuell har de fast ansatte tegnspråktolker, en ordning man kan få dekket dersom man har flere ansatte med nedsatt hørsel. Hørselshemmede har krav på tolk i arbeidslivet, en ordning mange arbeidsgivere ikke er klar over.
- I bransjen er det jo ofte mye faguttrykk og forkortelser som brukes, og det kan være en utfordring når man bruker tolk, men det kan man løse, sier Stian.
Stian har med tolk i intervjuet med kode24, men er sjeldent avhengig av det i arbeidshverdagen.
- Jeg hører en del, men må fylle ut tomrommene. Det gjør at jeg må konsentrere meg, projisere og prosessere med å fylle på tomrommene ut ifra konteksten i samtalen. Det kan være krevende. Men det gjør igjen at jeg ofte får med meg ting på en annen måte og må reflektere mer under samtalene - og det har jeg fått mye positiv tilbakemelding på gjennom både studiene og karrieren, avslutter han.
- Så det at jeg oppfatter verden litt annerledes, kan være en styrke.
