Husker du starten av 2021? Da var det i hvert fall et snev av optimisme å spore. Vaksiner var på vei, folk kunne kanskje få lov til å ta ei tur ut døra i løpet av året. Hjulene skulle lissom starte å rulle igjen.
Derfor var det flere teknologier jeg trodde endelig skulle få sitt gjennombrudd i norsk kodebransjen i 2021. Jeg trodde jeg skulle intervjue entusiastiske utviklere som brukte dem på sitt nye flott prosjekt, og bli nedlesset av guide-mailer i innboksen.
Men sånn ble det ikke. Og jeg tror jeg vet hvor det gikk galt for disse:
#1. Svelte
Fy fasikern. Det er sjelden jeg hører så mye godord om et rammeverk som frontend-rammeverket Svelte. "Det er helt annerledes enn React", sier folk. "Det er lissom nærmere ekte JavaScript", sier de også.
"Cybernetically enhanched Web Apps", sier Svelte sjæl. Uten at jeg føler det gir så mye mening.
Det som derimot gir mening er den stilige måten Svelte fungerer på, ved å kompilere seg ned til vanilla JavaScript. Ikke noe rammeverk i prod her nei. Ikke noe uforståelig Virtual DOM heller. Men den flotte komponentbaserte tankegangen rammeverk som React er kjent for har Svelte beholdt.
Java og React topper lista - dette trengte norske bedrifter hjelp med i 2021
En skulle tro 2021 lå for Sveltes føtter. Men sånn ble det ikke. kode24 er fortsatt "React-avisa" i 2021.
Det er et par gode grunner til det:
- For det første har ikke Svelte noen egen versjon av "create react app": et ferdigprosjekt for å test, utvikle, og bygge webapper. Spør hvem som helst i React-miljøet og de vil si at Create React App er essensiell for React.
- Svelte har ikke hatt et stort selskap i ryggen. I store deler av 2021 var Svelte fortsatt indieprosjektet til utvikler Richard Harris.
Men dette ser ut til å forandre seg nå. Richard Harris har nemlig fått fast jobb i Next.js-selskapet Vercel, og skal visstnok få masse tid til å fokusere på Svelte der. Så kanskje 2022 blir Sveltes år?
#2. GPT-3
GPT-3 skulle ta over verden i 2021. Den mest avanserte AI-språkmodellen der ute skulle føre til kunstige artikler, produkt-tekster og chatter. Du skulle bare behøve å gi den litt tekst, og så skulle GPT-3 dure i vei sjæl. Mennesker skulle nesten ikke behøve å skrive noe på jobb lenger.
Dessuten kom Github Copilot, som visstnok brukte en versjon av GPT-3 i sin kunstige utviklerassistent-intelligens.
Sånn bruker han AI for å bli en mer effektiv koder
Selv på Aller hørte vi snakk om robot-tekster og den slags. Dog en skrekkblandet fryd siden journalistene på huset fryktet å få sparken. Men jeg tror alle journalister kan puste lettet ut, fordi teknologi som høres for godt ut til å være sant, viser seg ofte å være det. Og sånn er det absolutt med GPT-3.
For det viste seg å være noen fundamentale hull i teknologien i 2021. Mangelen på forståelse for semantikk, altså betydningen av visse ord og uttrykk, er absolutt det største problemet. Det er litt kjipt å la en robot montere tekst, når den ikke forstår hverken rasisme, ironi eller falsk informasjon.
Dernest viste det seg at GTP-3 egentlig bare kan skrive bolker på 500 ord. Og utover det må man ha egen tekstforfatter til å sakse sammen bolkene.
Guardian gjorde nok det mest kjente eksperimentet, hvor det viste seg at de trengte både en "data scientist", og dagevis med pirkearbeid for å komme i mål.
#3. Low-code / no-code
Shit, low-code / no-code-trenden seilte i vanvittig medvind på starten av 2021. Året før trykket vi metervis med artikler om no-code-folk som hypet opp teknologien. Hvem kan vel glemme Pål-André Kjøniksen som styrte lys i trappa for å indikere når barna fikk lov å komme på besøk?
- Utviklere må anerkjenne no-code!
Men så kom 2021, og så ble det stille. Vi har nesten ikke trykket en eneste artikkel om temaet i år.
Hva skjedde mon tro? Det er vanskelig å si nøyaktig, men jeg tror mange sjefer og mellomledere opplevde å støte på den klassiske problemstillingen når man bruker ferdiglagd hyllevare.
Nemlig behovet for en funksjon hyllevaren ikke har, som fører til at man må bygge en egen utvidelse.
Og hva trenger man for å skrive utvidelser til no-code? Jo, kodere.
#4. Blazor
De har skikkelig lyst på sitt eget raffe frontend-rammeverk borti .NET-leiren. Og det er ikke vanskelig å forstå. De kan allerede lage fete skytjenester med Azure, fete kryssplattform-apper med .NET og fete webtjenester med ASP.NET. Og kode i et av de feteste kodespråkene: C#.
Dessuten har Microsoft endelig stablet på plass en dugelig nettleser.
I 2021 var det på tide å gjøre plass til Blazor, et tilsynelatende genialt prosjekt som bruker WebAssembly som arbeidshest. Du trenger ikke kode en linje JavaScript, sier Microsoft. Så hvorfor har ikke Blazor tatt over ennå?
Fire tips tips til deg som vil teste Blazor
Vel... det er et par problemer.
For det første har vi bundle-størrelsen. Høres det fristende ut å måtte laste inn 2 til 3 megabyte på klientsiden hver gang du skal kjøre en webapp? For det må du med Blazor. Den prøver nemlig å shippe over hele .NET-rammeverket til klienten før du får starte applikasjonen.
Dessuten er det ikke bare for hvermannsen å sette i gang med dette rammeverket. Prosjektet har tatt strukturen sin fra Razor-prosjektet, som det virker som Microsoft antar at du kjenner til.
Når det er sagt, så er det et knippe positive ting som gjør at Blazor kan få fotfeste i 2022. For det første er Microsoft gira på prosjektet. Det ryktes at de skal slippe både Blazor PWA, Blazor Native for apper og mye annet.
.NET 6, som kom ut nylig, kom med masse nye features for Blazor, inkludert hot-reloading som vil gjøre utvikling på plattformen mye raskere.
Og ærlig talt, er vi ikke alle litt lei av frontend-krigen?
