Arbeidslivet kan være krevende av og til - det er frister, prestasjonspress og jobbing med konsentrasjonsoppgaver i åpent landskap.
Tenkte jeg skulle fortelle litt om min situasjon slik at andre kanskje kan dra nytte av det og få en bedre arbeidshverdag.
Jeg fikk nemlig nylig min første sykemelding som ikke gikk på rent fysiske ting, som influensa eller de gangene jeg har operert noe.
Brøt sammen
Legetimen min var utsatt to ganger allerede, og jeg var litt i stuss på om jeg skulle bestille time for tredje gang eller la det være. Grunnen til at jeg ville ha en legetime er at jeg har følt meg stresset den siste tiden, sov dårlig og hadde andre fysiske symptomer.
«Skulle jeg bare bite tennene sammen og holde ut de siste ukene, eller skulle jeg prate med noen?»
Dagene gikk sånn noelunde greit, jeg fikk stablet meg på beina og dro på jobb, på utsiden så jeg kanskje helt vanlig ut. Jeg kjente at pilene pekte nedover, hvis jeg fortsatte slik ville jeg kanskje være helt kjørt innen jul og jeg skal ut i pappapermisjon i desember.
Det siste jeg ville i verden var å være helt på felgen før jeg skal tilbringe hele tiden med min datter Mille.
Skulle jeg bare bite tennene sammen og holde ut de siste ukene, eller skulle jeg prate med noen?
Jeg valgte å bestille den timen og hvertfall høre legen sin mening og kanskje få noen råd. Planen var å fortelle hvordan jeg hadde det på en helt vanlig måte, men allerede i første setning brøt jeg sammen. Det var jeg ikke forberedt på i det hele tatt, følelsene skylte over meg.
Da skjønte jeg at det var bra jeg gikk til legen.
Hvordan havnet jeg her?
Når en tjeneste eller server går ned, lager vi en postmortem for å skjønne hva som har skjedd og for å lære av hendelsen. Her er mitt forsøk på en postmortem på hvordan jeg endte opp med gradert sykemelding.
Da jeg begynte i selskapet var jeg den andre utvikleren som begynte, vi gikk fra å være en person til å være et team. Etter hvert som flere utviklere ble ansatt meldte behovet seg for å strukturere hvordan vi jobber sammen og hvordan vi utvikler produktet.
- Tror det er sunt å ta helt fri i perm
Jeg er på generell basis engasjert og jeg brukte tid og krefter på å bygge en struktur på teamet og hvordan vi jobber. Det ble naturlig at jeg etter hvert skulle lede dette siden jeg hadde tatt initiativ.
Oppgavene og ansvaret balte på seg, og til slutt var jeg utvikler, teamleder, prosjektleder, hadde personalansvar og gudene vet hva.
Kvernen i hodet jobbet stort sett hele tiden - på jobb, kvelder og ferier. Man kan umulig gjøre så mange forskjellige oppgaver bra, og jeg levde med dårlig samvittighet for at jeg burde gjøre alle ting bedre. Jeg hadde lyst til å fikse alle problemer og ta ansvar der det trengtes at noen tok det.
Til slutt ble jeg helt likegyldig til alt på jobb, produktiviteten sank og jeg fikk dårligere samvittighet. Den emosjonelle balansen var på bærtur, jeg investerte mer energi enn jeg fikk tilbake og på ett eller annet tidspunkt vil kroppen si at det er nok.
Jeg er en ja-mann av natur, og for dårlig på å prioritere hva som faktisk er viktig i livet og i arbeidslivet, dette er kanskje den viktigste enkeltfaktoren.
«Kvernen i hodet jobbet stort sett hele tiden - på jobb, kvelder og ferier.»
Her har jeg vært før
Dette er et mønster jeg kjenner igjen, her har jeg vært før.
I perioder tidligere har jeg hatt hjertebank, høye skuldre, dårlig mage, dårlig søvn. Noen ganger har hjertebanken vært så gale at jeg trodde jeg skulle dø, jeg knuget på mobilen og var klar til å ringe 113 om det ble verre, men det gikk over.
Det var et tilfelle av angst. Jeg var skamfull for at jeg hadde det slik og var så dum at jeg trodde jeg skulle dø.
Det er langt fra så gale nå, men jeg vet hvor det bærer. Tidligere har jeg ikke snakket med noen om det, men jeg kjente det nå var på tide å faktisk gjøre noe, før det blir verre.
- Det var ikke i forrige uke at jeg knakk produksjon. Det bare føles sånn
Hva nå?
Dette føles ikke som et nederlag, og det er derfor jeg er åpen om det.
Jeg erkjenner at det er vanskelig å hente seg inn igjen når livet går i 100 km/t. Tiden jeg er delvis sykemeldt skal jeg ikke ligge på latsiden, den skal brukes aktivt for å sørge for at jeg får overskudd og giv til både jobb og privatliv.
Først og fremst skal jeg gjøre aktiviteter som gir meg energi, være med familien, gå turer, lese og trene.
I tillegg skal jeg bruke en god tid på å reflektere, finne ut hvordan jeg kan unngå å gå i samme felle. Da må jeg se på vanene mine, hvilke valg jeg tar og hvordan et balansert liv ser ut for meg.
Det er ikke til å stikke under en stol at kjernen til problemet er min egen adferd, dårlige vaner og manglende evne til å skille jobb og resten av livet.
- Verste jeg kan bli spurt om er å holde presentasjon
Skru av pling
Om du føler du noe av det samme manglende overskuddet vil jeg absolutt anbefale å snakke med noen - din partner, nærmeste sjef eller legen. I tillegg bør du reflektere over hva som gjør at livet er litt stress og forbedre dette, ofte er det små justeringer som skal til for at du kommer i balanse igjen.
Mange distraksjoner er ofte kilde til stress og her gjelder det å skape et godt miljø for å gjøre konsentrasjonsarbeid.
Skru av pling på telefonen og på maskinen, selv bruker jeg Freedom til å skru av distraksjoner på tidsintervaller, men skal bli mye flinkere å faktisk bruke det.
For å skille jobb og fritid skal jeg lage meg ritualer og vaner for å ramme inn arbeidsdagen og ikke lese mail og andre varsler utenom arbeidstid. Det beste er kanskje å fjerne jobbmail fra telefonen helt.
Det viktigste er å gjøre dine egne prioriteringer, ikke ukritisk si ja til alt.
(Har du også lyst til å dele egne opplevelser for å hjelpe andre utviklere? Send oss en epost på ole ætt kode24.no!)
- Jeg fikk fullstendig knekken av hjemmekontor
Ragnhild Aalvik trives best på kontoret, hvor hun koder Vy.no i Elm.