– Vi må få en aldersgrense som vi kan håndheve. Og vi er nødt til å få en strengere regulering av funksjonalitet og innhold som åpenbart er skadelig for barn, sier statsminister Jonas Gahr Støre til NRK.
Han sier også at en slik aldersgrense skal håndheves strengt ved bruk av elektronisk identifisering.
Støre sier også at regjeringen i høst skal sette en absolutt aldersgrense for bruk av sosiale medier i Norge. Målet er også at håndheving av dette også skal kunne skje fra høsten 2024, men at dette avhenger av tekniske løsninger og kanskje også hva EU gjør på området.
– En oppgave for politikken
I tillegg til aldersgrensen vil Støre også ha strengere regulering av innhold som er rettet mot barn og unge.
Det samme gjelder også for det NRK omtaler som avhengighetsskapende funksjoner, som autoplay og anbefalingsalgoritmer.
– Vi står overfor utfordringer som vi ikke kan løse alene. Det er en oppgave for politikken å ta tak i dette, fortsetter statsministeren.
Samtid viste Opinions Ung-undersøkelse i fjor høst at unge mellom 15 år og 25 år bruker mindre tid på sosiale medier. Ungdommen var derimot mer bekymret for AI.
Politikere vil stenge barna ute, men ekspertene advarer
Flere som ser på muligheten
Det var først i april at det kom fram at regjeringen ser på muligheten for å begrense barns tilgang til sosiale medier. Da ble en aldersgrense på 16 år nevnt som en mulighet.
– Det er for tidlig å konkludere med hvordan, men vi skal se nærmere på hvordan vi kan sette og håndheve aldersgrenser for innlogging i sosiale medier for barn, fortalte barne- og familieminister Kjersti Toppe til Dagbladet den gangen.
Et flertall av partiene på Stortinget uttalte også at de var åpne for innstramminger av tilgangen til sosiale medier. Blant mulighetene som er vurdert, er å knytte innlogging i sosiale medier til Bank-ID.
Tvinger verifisering på alle
Løftet er allerede møtt med skepsis fra Datatilsynet og Forbrukerrådet.
Juridisk seniorrådgiver Anders Sæve Obrestad i Datatilsynet fortalte i juni at en slik verifisering vil påvirke anonymiteten i sosiale medier.
– Innfører man en aldersgrense som må verifiseres, må alle forholde seg til den. Det utfordrer muligheten til å være anonym på internett, sa han.
Også Barneombudet stiller seg tvilende.
– Det kan utfordre en rekke rettigheter barn og unge har, som retten til deltakelse, ytringsfrihet og informasjon, sier seniorrådgiver Hilde Silkoset til NRK.
Tre av fire unge bekymra for AI
En rett til å delta på nett
Doktorgradsstipendiat Clara Julia Reich fra Oslo Met som forsker på barn og unge i sosiale mediet fortalte til Aftenposten at hun mener barn har en rett til å delta på nett.
– Man må tenke på barnas perspektiv. De bruker sosiale medier til å lære, leke og de får tilgang på informasjon. Og viktigst av alt holder de kontakt med venner der, noe som er spesielt viktig for barn som havner på utsiden, sa hun til avisa.
Hun peker også på at det er mulig å koble seg opp via VPN og omgå hele verifiseringen.
Støre svarer med å vise til at barn kan bli utsatt for innhold som viser vold, drap, scener og innhold som normalt er forbudt å eksponere barn for.
– Vi kan ikke ha det sånn at fordi det er noe som er bra i sosiale medier, så skal vi også leve med det som helt åpenbart er skadelig, sier Støre.
... Men folk vil heve grensa
Samtidig får Støre støtte av et flertall av i en fersk undersøkelse. 64 prosent av de spurte, sier de ønsker at aldersgrensa i sosiale medier heves fra 13 år til 16 år. I 2023 svarte 52 prosent det samme.
– Vi ser en økende støtte i befolkningen til å øke aldersgrensen i sosiale medier, sier ansvarlig for Opinions samfunnsmonitor, Tove Botnen.
23 prosent sier de er uenige i tiltaket, mens resten svarer at de er usikre.
Botnen forteller at Opinion har fulgt unge i flere år og har fått høre av flere at de ønsker å logge av sosiale medier, men syns det er vanskelig.
1000 personer har svart på undersøkelsen.
