Usikkerhet etter Trump-seier: «Kan potensielt få store konsekvenser for nordmenn»

Norske utviklere må regne med at Trumps seier kan påvirke deres arbeidshverdag. Spørsmålet er hvordan, hvor mye og hvor fort.

Hans Kristian Henriksen og Tobias Judin er begge enige om at det kan oppstå utfordringer for norske utviklere som følge av Trumps valgseier. Samtidig er det vanskelig å forutsi, siden det kan være stor avstand mellom løfter og leveranser. 📸: Bekk og Ilja C. Hendel
Hans Kristian Henriksen og Tobias Judin er begge enige om at det kan oppstå utfordringer for norske utviklere som følge av Trumps valgseier. Samtidig er det vanskelig å forutsi, siden det kan være stor avstand mellom løfter og leveranser. 📸: Bekk og Ilja C. Hendel Vis mer

Donald Trump skal tilbake til Det hvite hus, og tar over som president igjen fra 20. januar 2025.

Han har som politikere flest kommet med en rekke løfter gjennom valgkampen, og blant annet om sikkerhets- og overvåkningslovgivingen i USA.

Trump var i sin forrige presidentperiode kritisk til europeiske GDPR-regler, og i en kommentar i Fortune blir det også trukket fram at sosiale medier bør følge med på hvilken linje Trump vil legge seg på med datasentre i Europa.

Med forbehold om hvilke og hvor omfattende endringer han vil gjøre med lovverket, så kan det få konsekvenser for hvordan vi jobber digitalt.

I verste fall kan Europa havne i en situasjon der virksomheter av personvernhensyn må slutte å bruke amerikanske tjenester.

Usikkerheten er en utfordring

Samtidig er det vanskelig å si noe om hva Trumps valgseier innebærer for vanlige norske brukere.

– Kanskje spesielt fordi det ofte har vært et gap mellom hva Trump sier han skal gjøre, og hva han faktisk ender opp med å gjøre, sier Hans Kristian Henriksen hos Bekk.

– Men veldig mange av de digitale tjenestene vi bruker i hverdagen lages i, og styres fra USA, så det kan potensielt få store konsekvenser for nordmenn, fortsetter Henriksen.

– Hvilke utfordringer og muligheter ser du for norske utviklere i kjølvannet av Trumps seier?

– Den største utfordringen vi vil møte er nok usikkerhet. Vi vet ikke hvem Trump vil utnevne til stillinger som har påvirkning på bransjen vår og vi vet ikke hvilken politikk han kommer til å føre, poengterer Henriksen.

Han viser til at teknologibransjen i stor grad er sentrert rundt USA, og at Trumps politikk derfor med stor sannsynlighet vil merke konsekvenser av politiske vedtak Trump måtte gjøre.

– Trump som president vil gjøre spørsmålet om teknologibransjens avhengighet av USA og amerikanske selskaper enda mer relevant, sier Henriksen og fortsetter.

– Jeg tror det vil gi fart til initiativer i EU og europeiske land for å gjøre oss mer selvstendige også på teknologifronten. Det kan gjøre det mer attraktivt å utvikle teknologibedrifter i Europa, og gi norske utviklere mer jobb.

Kan få følger for viktig avtale

Om Trump derimot gjør alvor av uttalelsene om å endre overvåkningslovgiving, så kan det derimot få større følger for Europa.

– Hvis Trump bestemmer seg for å gjøre store endringer, så kan det bli problematisk. Det avhenger av hvor store og omfattende endringer det blir, sier Tobias Judin til kode24. Han er seksjonssjef for internasjonal seksjon hos Datatilsynet.

– Det kan bli problematisk, men det er også vanskelig å forutsi noe sikkert. Samtidig er dette noe som aktører må ha med seg når de planlegger og gjør anskaffelser, sier Judin.

Han forklarer at den nye ledelsen i USA ender opp med å endre overvåkningslovgiving, så kan det få følger for samarbeidsavtaler som Data Privacy Framework (DPF).

Men enn så lenge har ikke Judin sett noen konkrete og uttalte planer som vil sette avtalen ut av spill.

Kan i teorien skje på én dag

– DPF er basert på en helhetlig vurdering av den amerikanske rettsstaten, og den beskyttelsen som europeiske borgere vil få for sitt personvern der, forklarer Henriksen.

Han sier det hele er en veldig sammensatt juridisk problemstilling. Derfor vil det trolig ta tid for Trump å gjøre store nok endringer til at denne kan bli påvirket.

– Samtidig er en viktig del av bakgrunnen for at man kunne inngå avtalen en presidentordre fra Biden. Den krever innføring av mekanismer som sikrer at amerikansk etterretning ikke kan bruke data utover det som er nødvendig og proporsjonalt for å sikre nasjonale interesser, sier Henriksen, og fortsetter.

– Denne kan Trump omgjøre første dag på jobb, og det vil kunne så tvil om DPF fortsatt sikrer europeere sine data.

Henriksen tror derimot ikke at det nødvendigvis er i Trumps interesse. Mye handler om at amerikanske teknologiselskaper tross alt har store inntekter fra Europa, og at de har interesse av å beholde dagens situasjon.

– Derfor tror jeg ikke vi kommer til å se endringer her med en gang. Men Trump som president vil helt sikkert få spørsmålet om DPF sin fremtid på agendaen, sier Henriksen.

Kan bli krise for skyløsninger

– Så hva skjer dersom det verst tenkelige scenariet slår inn, og DFP ryker? Hva er den konkrete konsekvensen for norske utviklere som gjerne bruker skytjenester og verktøy med koblinger til USA?

– Det er jo typisk sky som da blir problemet. Dette handler om at mange skytjenester er amerikanskeide og at personopplysninger kan overføres til USA, og da kan vi være tilbake til tilstanden etter Scherms II-dommen, sier han.

– Virksomhetene vil da måtte håndtere strenge krav og foreta kompliserte vurderinger, for å ta stilling til om de kan benytte amerikanske skytjenester. Svaret blir i mange tilfeller nei, forklarer Judin, og legger til:

– I verste fall kan vi da ende opp med en situasjon der vi ikke kan bruke amerikanske tjenester, som vi i praksis er avhengige av.

Advarer mot tvangsmigreringer

Norske WaysCloud AS sendte i forbindelse med presidentvalget ut en pressemelding. Der advarte de om mulige følger av presidentvalget.

Nordiske bedrifter kan bli tvunget til å endre hele sin IT-infrastruktur, mener de.

– Vi kan potensielt stå i en situasjon på kort tid der våre hverdagstjenester blir ulovlige, sier Knut Michael Haugland, som er daglig leder og eier i WaysCloud.

– Alvoret kan ikke undervurderes, sier han.

De advarer mot følgende:

  • Tvangsmigrering fra amerikanske skytjenester: Bedrifter kan bli nødt til å flytte data og tjenester fra amerikanske leverandører til lokale alternativer, noe som kan være kostbart og tidkrevende.
  • Endringer i internkommunikasjon: Verktøy for internkommunikasjon, som mange er avhengige av, kan bli ulovlige å bruke uten omfattende sikkerhetstiltak.
  • Økt juridisk risiko: Brudd på GDPR kan medføre betydelige bøter og skade bedriftens omdømme.
  • Operasjonelle utfordringer: Overgang til nye systemer kan føre til nedetid og redusert produktivitet.

Det hører også med til historien at WaysCloud selv tilbyr skytjenester i Norden, og sånn sett vil tjene på at nordiske virksomheter flytter sin skylagring vekk fra USA.

Mange har tatt forholdsregler

Henriksen sier i likhet med WaysCloud at det er en risiko for at utviklere kan måtte flytte data tilbake så fort som mulig dersom DPF skulle ryke. Samtidig understreker han at mange selskaper allerede er føre var.

– Veldig mange har imidlertid valgt å holde mye av persondataene sine på europeisk jord, og vil dermed stå mye tryggere, sier Henriksen, men legger til:

– Vi kommer sikkert igjen til å få diskusjonen rundt hvorvidt det er tilstrekkelig med geografisk plassering i Europa, eller om amerikansk eierskap i et selskap i seg selv er et problem, sier Henriksen.

– For mange var det denne delen av Schrems-II diskusjonene som var krevende, fordi det ville utelukket bruk av de fleste av de ledende teknologileverandørene. Selv da Schrems-II dommen var relevant var det stor tvil om man kunne strekke tolkningen av dommen så langt, minner han om.