De oppsiktsvekkende tallene kommer fram i NHOs kompetansebarometer for 2024.
2767 medlemsbedrifter har gitt sine tilbakemeldinger til rapporten fra arbeidsgiverorganisasjonen NHO. Dette utgjør 19 prosent av medlemmene som er spurt. Likevel er tendensen klar.
"Alle" mener det er viktig å kaste seg på AI-toget, og mange arbeidsgivere er åpne om at det kan bety at enkeltansatte må stå igjen på plattformen.
IT-bransjen mest ivrig på AI
I rapporten blir det trukket fram at selv om det er mye oppmerksomhet rundt AI, er det klare skiller på hvem som ser en nytte i generativ AI.
Det er nok ingen overraskelse for noen at det er nettopp bransjeorganisasjonen Abelia, som har en høyest andel medlemsbedrifter som anser generativ AI for å være relevant for dem.
- 83 prosent av deres medlemmer anser denne teknologien som relevant for dem.
- Hakk i hæl følger Finans Norge og Mediebedriftenes Landsforening, begge med 80 prosent.
- 48 prosent av alle virksomhetene mener at denne AI-formen er relevant for dem.
Bildet er mer sammensatt når det handler om tolkende AI, der bransjer som sjømat og renovasjon kan se nytteeffekt av deteksjonsverktøy.
4 av 5 bruker AI, uten opplæring: «Som å kjøre bil uten lappen!»
1 av 5 forventer færre ansatte
Hele 72 prosent av bedriftene oppgir at de mener at kunstig intelligens (AI) vil være viktig for deres konkurranseevne og framtidige vekst. Det er et kraftig hopp fra fjoråret, da 51 prosent av bedriftene mente det samme.
- I tillegg oppgir 65 prosent at de mener AI vil endre måten bedriftene jobber på.
- Og i forlengelsen av dette forventer 21 prosent av bedriftene at de vil trenge færre ansatte, takket være AI.
Det er i den forbindelse også verdt å merke seg at andelen virksomheter, som ser at AI kan gi etiske og regulatoriske utfordringer, har økt siden 2023.
600.000 tech-jobber borte på få år, AI får mye av skylda
Mangler generell IKT-kompetanse
Et annet viktig poeng i rapporten er at mange av bedriftene sier de har udekka kompetansebehov innen IKT. Andelen som mener dette er en utfordring, er også større i store bedrifter.
Den uttalte mangelen på IKT-kompetanse er også størst i sentrale områder. Der er det nesten like mange bedrifter som oppgir mangle kompetansen, som de som sier de mangler kompetanse innen ingeniørfag og tekniske fag.
De aller fleste bedriftene etterlyser «generell IKT-kompetanse», mens et lavere antall føler på en voldsom mangel på spesialister.
I rapporten blir denne generelle IKT-kompetansen beskrevet som «kompetanse til å ta i bruk digital teknologi».
4 av 10 studier uten universell utforming – og lite testing
Skriker etter IT-studieplasser
Viseadministrerende NHO-direktør Anniken Hauglie sier til NTB at Norge står i en realfagskrise, og har altfor få studieplasser innen IKT.
– Vi rekrutterer langt dårligere til utdanninger innen IT og teknologi enn våre nordiske naboland, sier Hauglie.
Hun viser til at mange bedrifter oppgir å mange kompetanse til innføre og bruke AI.
– Dette behovet kommer kun til å bli større, og det haster med et teknologiløft i hele utdanningssystemet.
Rapporten kommer for øvrig ikke med konkrete forslag til hvordan de mange nyutdanna, arbeidsledige utviklerne i Norge kan komme seg i jobb.
