Det grønne skifte står – sakte, men sikkert – for tur. I takt med skifte omstiller stadig flere private aktører og offentlig instanser seg til å levere både digitale tjenester og løsninger.
Det skaper et økende behov for utviklere, og nylig skrev kode24 om at Norge vil trenge minst 40.000 flere utviklere i åra framover.
Her kom det også fram at bare 15 prosent av norske bedrifter mener de har god nok IT- og IKT-kompetanse.
kode24 har snakket med en aktør som kjenner på behovet allerede nå.
Hvorfor i huleste bruker vi private skoleplattformer?
Utdanne utviklere raskere
Oppstartsselskapet ShiftX er blant bedriftene som opplever at konkurransen om utviklere mot de store tek-selskapene i større grad blir vanskeligere.
Nå håper selskapets daglige leder at det kan komme en løsning for å utdanne flere utviklere raskere.
Visma svarer: - Vi tjener ikke penger på skolemarkedet
– Jeg mener at det ville vært spennende å se på mulige omskoleringsprogram for å utdanne flere kompetente utviklere, sier daglig leder Nikolai Strandskogen i ShiftX til kode24.
Forslaget får bare delvis støtte fra Abelia, NHOs organisasjon for kunnskaps- og teknologivirksomheter. Les svaret deres under.
«Det er mange potensielle utviklere der ute som ikke er interessert i å gjennomføre en formell bachelor- eller masterutdanning.»
Ønsker politisk satsing
Norske politikere må legge til rette for at Norge sikrer seg nok utviklere både i offentlig og privat sektor, ifølge Strandskogen.
Høyesterett fordømmer omstridt arbeidskultur i Kina
Han presiserer at behovet for utviklere allerede er prekært, og tror at mange potensielle utviklere havner under radaren.
– Det er mange potensielle utviklere der ute som ikke er interessert i å gjennomføre en formell bachelor- eller masterutdanning.
Strandskogen foreslår at det i tillegg til utdannelse blir satset på kodekurs, hvor kandidaten får grunnleggende kompetanse innen koding, for så å plasseres i en bedrift som skal gi videre læring.
Fra kodekurs til konsulentvirksomhet
I dag eksisterer det aktører som tilbyr omskolering, blant annet selskap som Academic Work, ManPower Experis og Noroff Accelerate.
Fagsjef utdanningspolitikk Knut Erik Beyer-Arnesen i Abelia mener slike selskap gir nye muligheter for norske arbeidstakere og bidrar til å løse sentrale kompetansebehov i norsk næringsliv.
Men utviklere som fullfører kodekurs hos slike aktører forplikter seg til en konsulent-periode hos selskapet, om en ikke ønsker studiegjeld.
Det betyr at bedrifter som ønsker å hyre ferske utviklere fra slike aktører i de fleste tilfeller er nødt til å leie inn utvikleren som konsulent først.
Konsulentperioden:-et klart minus
Stanser tilleggskostnadene som blant annet Academic Work tar for sine kursa utviklere dere i ShiftX fra å ansette dem?
– Ja, det kan det gjøre, svarer Strandskogen.
Og legger til:
– Når vi må leie inn utviklere hvor vi for eksempel først må hyre dem inn som konsulenter er det klart et minus.
For teknologi og digitaliserings-Norge peker pilene feil vei
Han mener det offentlige kunne vært en aktiv støttespiller for å hjelpe både personer som ønsker omskolering og videreutdanning, og bedrifter som ønsker å ta imot disse arbeidstakerne.
Hvordan vil en slik økonomisk kompensasjonsordning fungere?
– Jeg har ingen klar formening om hvordan en eventuell kompensasjonsordning skal se ut. Det handler heller ikke så mye om pengene, men heller hvordan vi omskolerer og samtidig sørger for at bedrifter tar imot disse utviklerne, svarer han.
«Generelt sett er vi positive til det.»
Større behov for spisskompetanse
Forslaget får bare delvis støtte fra Abelias fagsjef for utdanningspolitikk.
– Generelt sett er vi positive til det, sier Beyer-Arnesen i Abelia.
Men han påpeker at Norge generelt har god digital breddekompetanse, og at det i større grad er tilgang på spisskompetanse Norge mangler.
Norge nær bunnplassering
Ifølge Omstillingsbarometeret gjort på vegne av blant annet Abelia, IKT-Norge og flere fagforeninger ligger omfanget av norsk IKT-sektor ikke langt fra sisteplass: Norge ligger på 24 plass, av 30 mulige.
I tillegg viser barometeret at Norge har rykket ned til en 9 plass innen utdanning bredde, og ned til en 22 plass i utdanning spisskompetanse.
Behovet for utviklere er særlig innen robotikk, maskinvare, automasjon og dataanalyse, og sikkerhet, ifølge Abelia.
Omstillingsbarometeret viser hvor godt Norge gjør det innen IKT, målt opp mot 29 andre land. Hvert land tildeles en score ut fra de fem nøkkelfaktorene: Humankapital og kunnskap; Teknologi og digitalisering; Entreprenørskap, Bærekraft og Innovasjon og FoU. Under vises scoren til de nordiske landene i humankapital og kunnskap.