Samler reise-Norge med åpen kildekode, og 900 millioner kall i måneden

Nesten alle reiseselskaper i Norge bruker Enturs plattform og API-er i bunnen – og mesteparten er åpen kildekode.

Mest mulig skal være åpen kildekode, forteller Kristian Gravdal, leder for den digitale enheten i Entur. 📸: Moment Studio / Entur
Mest mulig skal være åpen kildekode, forteller Kristian Gravdal, leder for den digitale enheten i Entur. 📸: Moment Studio / Entur Vis mer

Enten du bruker Ruter- eller Vy-appen, eller kjøper billetter og sjekker rutetider med appene til ett av de mange lokale busselskapene rundt om i landet, er sjansen stor for at appene under panseret bygger på API-er laget av Enturs utviklere.

Entur er nemlig mye mer enn appen med samme navn.

– Vi har bygget en nasjonal plattform for salg og betaling, reisesøk og billettering. Alt fra du planlegger reisen til du har gjennomført reisen, forteller Kristian Gravdal, leder for Enturs digitale enhet.

Entur ble opprettet og eies av Samferdselsdepartementet. Opprinnelig lagde selskapet løsninger utelukkende for Vy (tidligere NSB), men etter hvert som det kom flere operatører ble løsningene modernisert og flyttet til skyen.

Det ble starten på dagens Entur, som leverer tjenester til kollektivselskaper over hele landet.

Omfavner åpen kildekode

Kenneth Gulbrandsøy er sjefarkitekt i Entur, og forteller at de har mye fokus på åpen kildekode.

For eksempel er reisesøktjenesten som nesten alle kollektivselskaper og billettapper i Norge bruker basert på åpen kildekode. Dette er bare ett av rundt 50 åpen kildekodeprosjekter fra Entur.

Reisesøktjenesten har 900 millioner kall i måneden, og på det meste har tjenesten hatt 70.000 kall i minuttet – altså over 1.000 kall i sekundet.

Kenneth Gulbrandsøy er sjefarkitekt i Entur. 📸: CF Wesenberg, Kolonihaven.no
Kenneth Gulbrandsøy er sjefarkitekt i Entur. 📸: CF Wesenberg, Kolonihaven.no Vis mer

Det er Entur som er "maintainer" av prosjektet, men flere andre land har også begynt å vise interesse for det som har blitt laget i Norge. Blant annet har Entur vært i dialog med departementer i blant annet Frankrike og Tyskland om hvordan de kan bruke løsningen.

Mens Entur tidligere sto for det aller meste av kodingen, er det nå mange bidragsytere: Så mye som 60 prosent av koden kommer nå fra bidragsytere i andre land.

Et annet viktig open source-prosjekt er stoppestedsregisteret, som inneholder en oversikt over alle stoppesteder for kollektive transportmidler. Dette består av en backend og en frontend, som begge ligger på Github.

– Uten dette får du ikke til gode nasjonale tjenester. Det å ha et felles stoppestedsregister er en forutsetning for å få en god nasjonal effektiv tjeneste for reiseinformasjon, sier Gulbrandsøy.

Hva med Ruters nye selskap?

I tillegg til Ruter, bruker også de tre togoperatørene i Norge løsningene som utvikles av Entur. Også mange fylkeskommunale kollektivselskaper benytter hele eller deler av plattformen gjennom det som kalles Offentlig mobilitetsarbeid (OMS).

– Vi har ni fylkeskommuner som er med i Offentlig mobilitetssamarbeid, sier Gravdal.

For øyeblikket er Kolumbus, AtB, Troms, AkT, Innlandstrafikk, Fram, Nordland, Vestfold og Farte og Entur med i dette samarbeidet. Partnerne i samarbeidet deler på utvikling og drift, og jobber med innovasjon og kunnskapsdeling.

– Entur er tuftet på samarbeid, og hovedfilosofien er at vi tror en grunnmur kan være lik. Så kan selskapene lage egne løsninger på det som er kundenært, eller der de vil skille seg ut, sier Gravdal.

Han forteller at det tradisjonelt har vært lite samarbeid i kollektiv-Norge, og tror det over tid vil tvinge seg frem enda mer samarbeid.

– Entur håndterer kompleksiteten for andre, slik at de har mer penger igjen til andre oppgaver, sier Kenneth Gulbrandsøy.

– Ruter opprettet nylig et IT-selskap som skal selge tjenester til andre kollektivselskaper i Norge. Blir ikke de da en konkurrent til dere?

– Jeg ser ikke på Ruters selskap som noe som er veldig likt eller at vi blir konkurrenter, selv om vi sikkert kommer til å ha noen dupliserte tjenester, sier Gravdal.

Han sier Entur først og fremst jobber med å bygge en grunnmur andre kan bygge egne løsninger på toppen av – blant annet et landsomfattende register over buss- og tog-ruter, stoppesteder, og systemer for reiseplanlegging.

– Vi leverer allerede i dag en del grunnleggende tjenester til Ruters nye selskap.

Bygger et større internt utviklermiljø

Totalt jobber det rundt 190 personer i den digitale delen av Entur, hvor rundt halvparten er fast ansatte og halvparten konsulenter. Men målet er å ha enda flere inhouse.

– Vi har i stor grad vært drevet av konsulenter, fordi vi hadde det travelt – og da var det en gang i tiden den enkleste løsningen. Men nå er vi faste i alle sentrale roller og bygger et internt miljø, sier Gravdal.

I det siste har Entur jobbet med å strukturere om litt, med autonome team som er organisert i produktområder, og der det er en del funksjoner på tvers av teamene.

– Teamene er i størst mulig grad fullstack, de eier alt helt frem til vår kunde konsumerer tjenesten. Og så har vi fellestjenester som går på tvers, og et plattformteam som leverer interne plattformtjenester, sier Gulbrandsøy.

Plattformen Entur bygger skal være så generisk og konfigurerbar som mulig, slik at den raskt kan tilpasses når det oppstår nye behov hos kundene.

«Vi er opptatt av at vi ikke skal kaste AI på alt – vi må bygge det ordentlig!»

– Vi har bygget vårt eget kontrollplan for interne applikasjoner. Det er en intern utviklerplattform som gjør at utviklerne slipper å forholde seg til så mange infrastrukturspørsmål, forklarer Kenneth Gulbrandsøy.

Tanken er at utviklere skal kunne konsentrere seg om å jobbe med applikasjonen de utvikler og konfigurere kun det de trenger – så fikser plattformen resten.

– Vi er også tro mot fundamentet. Vi følger jo med på AI og alle har tilgang til GitHub Copilot. Men vi er opptatt av at vi ikke skal kaste AI på alt – vi må bygge det ordentlig! sier Gravdal.