Natt til tirsdag ble en 30 år gammel kvinne funnet død i Elverum. En mann i 30-årene – som hun hadde datet – er den antatte drapsmannen.
I mange måneder i forveien ble hun utsatt for alvorlig personforfølgelse av mannen – blant annet i form av at han festet sporingsenhet på bilen hennes flere ganger.
– Det er veldig gode batterier på slikt utstyr nå, de varer lenge. Det brukes til å spore konteinere, sier Datatilsynets fagdirektør Atle Årnes til NTB.
Blitt tilgjengelige
Fysiske sporingsenheter er blitt veldig tilgjengelige – det mest kjente er såkalte Airtags og lignende utstyr, som må koble seg til en telefon via Bluetooth. Såkalte GSM-enheter er langt vanskeligere å oppdage. Disse kobler seg direkte opp til mobilnettet, uten behov for å være innom en annen telefon.
Som ekskjæresten fant ut, er det imidlertid ikke lov å bruke disse uten videre. Mannen ble dømt for til sammen sju brudd på besøksforbud.
– Hvis personen ikke vet om det, skal det mye til for at det ikke er ulovlig. Kameraer, lydopptakere, og batterier er blitt mindre og bedre, og det er vanskelig å oppdage, men det er ulovlig å bruke dem skjult, sier Årnes.
Apotek delte data med Facebook: «Ekkelt»
Flere måter å spore biler på
Men fysiske sporingsenheter er langt fra den eneste måten andre kan spore en. Mye handler om ens egen mobil.
– Man må passe på hvem som har tilgang til og kjenner passord til apper på mobilen, sier Datatilsynets fagdirektør.
Han trekker fram alt fra parkeringsapper til bompengesystemer som kan spore bilen. Har en tidligere kjæreste lånt bilen av deg, er det ikke unaturlig at de også har fått tilgang til parkeringsapper eller opplysninger om bompasseringer. Nyere biler er også tilkoblet nettet direkte.
– Det er profesjonelle som kan se om det er en GSM-enhet i bilen din. Det man kan passe på selv er apper og bilens egen kommunikasjon. Det kan være mye som er lagt inn på kort tid, og det kan egentlig bare rettes ved å nullstille mobilen eller passordene, sier Årnes.
Facebook med ny metode for å spore deg
Unge særlig utsatt
Cecilie Wian er IT-konsulent og personvernsekspert. Hun avslørte tilbake i 2020 at Rema 1000s app Æ kunne brukes til å overvåke hva en person handlet, gjennom at flere personer kan få tilgang til digitale kvitteringer. Problemet ble rettet til slutt.
– Det er veldig enkelt å stalke og trakassere folk. Apper som lett kan misbrukes er tilgjengelig for allmennheten. Det bekymrer meg, sier hun til NTB.
Hun legger til at særlig unge er utsatt.
– Unge tenker privatliv på en helt annen måte. Det er helt vanlig å bygge tillit ved å dele informasjon, og det gjør de med en gang. Det digitale er livet deres, og de inkluderer nye personer i det veldig fort. Når det viser seg at personen ikke fortjener tilliten, er det vanskelig å trekke seg ut, sier Wian.
Ikke tilpasset realitetene
Mens det er utenkelig for de fleste voksne, kan unge dele passord eller bilder som en tillitserklæring. Og ettersom livet deres er så digitalisert, er det vanskelig å legge fra seg mobilen og logge av dersom noen har fått informasjon de ikke burde ha.
– Hjelpeapparatet og politiet er ikke tilpasset dette. De ser på verden som vi i eldre generasjoner har det, der vi har ett liv offline og ett liv online. I Elverum-saken har politiet overhodet ikke skjønt alvoret i det som skjer.
Wian trekker også fram en sak fra romjula. En mann fikk bot for å ha vippset 1500 kroner til ekskona på bursdagen, noe hun overhodet ikke ønsket ettersom mannen var ilagt besøksforbud. I mediene ble saken framstilt som at kvinnen ikke satte pris på en bursdagsgave.
– Mange forstår ikke hva besøksforbud betyr, de tror det betyr noe fysisk. Å vippse noen penger er en «jeg kan nå deg»-erklæring.
– Helt ny verden
Teknologien som finnes nå, tilrettelegger for at folk kan være «en litt kjipere person enn man ville vært før,» ifølge Wian. Hun mener lovverket ikke er tilpasset dagens realiteter, og legger til at det er vanskelig for folk som blir utsatt for slik personforfølgelse å få hjelp.
– Mange må nok bare leve med det, og gjemme seg i håp om å flytte uten å bli avslørt. Mange skammer seg, sier Wian, som har inntrykk av at problematikken vokser i omfang.
Det er mye man må gjøre for å sikre seg dersom man har gitt en uærlig person tilgang. Datatilsynet får flere henvendelser fra folk som er bekymret og frykter at de blir sporet.
– Mange aktører sporer deg hele tiden. Men det er kjent; man vet man har gitt aktører tilgang til sporing på for eksempel et kjøpesenter. Det nye er at venner og privatpersoner gis tilgang, eller tilsniker seg tilgang på en eller annen måte. Det er en helt ny verden, sier Årnes.
Stoppes: Ga politi oversikt over alle i et område
Kan måtte nullstille telefonen
Hvis man har hatt tillit til en person, og dette senere har endret seg, må man gå gjennom alt dette, mener Årnes. I ytterste konsekvens sier han at man kan måtte bytte mobil, gå gjennom alle passord, og gå gjennom alt som er tilkoblet nettet, for eksempel bilen.
Wian støtter Datatilsynets råd, og oppfordrer folk til å gå gjennom sikkerhets- og personvernsinnstillinger i alle apper. I tillegg råder hun folk om ikke å holde det hemmelig dersom man har noen etter seg.
– Fortell familie og venner at dette skjer, be dem respektere privatlivet ditt.
Wian retter også en pekefinger mot utviklerne. Hun mener de ofte tar snarveier på sikkerheten, og satser på å få tilgivelse hvis det blir oppdaget hull. For eksempel tok det flere år før sporing med Apple-produktet Airtags også kunne oppdages med Android-telefoner.
– Utviklerne må spørre seg hvordan verdens verste menneske ville brukt appen, avslutter sikkerhetseksperten.
