Mobiltelefonen må ut av klasserommene på både grunnskolen og videregående, anbefaler Utdanningsdirektoratet.
Direktoratet mener at også friminuttene bør være mobilfrie på både barne- og ungdomsskolen.
– Jeg er helt enig i direktoratets anbefaling. Mobiltelefonen har ingen naturlig plass i norsk skolehverdag. Jeg er trygg på at norske kommuner og fylkeskommuner følger nasjonale faglige anbefalinger, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
Kort tid etter at hun tiltrådte som statsråd, ba Nordtun direktoratet komme med en anbefaling og veileder om hvordan skolene kan regulere elevenes mobilbruk.
Ønske om hjelp
Anbefalingen og veilederen som nå er på plass og gjelder fra i dag, skal hjelpe kommunene, fylkeskommunene og skolene å lage regler for sine elever.
Regler for elevenes mobiltelefonbruk skal være en del av ordensreglementet lokalt og fastsettes i lokal forskrift.
– Selv om flere skoler allerede er blitt mobilfrie, er det mange rektorer, lærere og foreldre som har ønsket seg tydeligere forventninger og hjelp til å regulere mobilbruk i skolen. Nå har de fått tydelige anbefalinger og klar veiledning til å fatte vedtak om mobilfrie skoler, sier Nordtun.
Stengte systemet etter UU-feil
– Slår inn åpne dører
Venstre-leder og tidligere kunnskapsminister Guri Melby mener anbefalingen er unødvendig.
– Dette forslaget slår inn litt åpne dører. Det bidrar til en unødvendig umyndiggjøring av norske lærere og elever, sier Melby i Politisk kvarter på NRK.
Hun møter motstand fra tidligere regjeringskollega Kjell Ingolf Ropstad (KrF). Han synes ikke anbefalingene er nok. KrFs utdanningspolitiske talsperson mener regjeringen burde gått inn for et forbud.
– Jeg er skuffet over regjeringens manglende handlekraft. Samtidig er jeg sjokkert over kunnskapsløsheten i Høyre og Venstre, som ikke engang støtter regjeringens anbefaling, sier Ropstad.
Blandede reaksjoner
Hos Elevorganisasjonen er de skuffet over onsdagens anbefaling fra Utdanningsdirektoratet.
– Vi stiller oss ganske negative til reglene, mye av det er fordi man ikke anerkjenner dannelsesansvaret skolen har for mobilbruk og teknologi, sier Elevorganisasjonens leder Petter Andreas Lona til NTB.
Han mener dette bare er å skyve mobilproblemene over på foreldre og andre samfunnsinstitusjoner.
– Problemet er at ungdommene bruker Tiktok til 3 på natta. Vi ville heller sett på hvordan man kan integrere mobilbruken inn i undervisningen, fortsetter Lona.
Mindre strengt på videregående
På videregående skoler er ikke anbefalingen like streng som på barne- og ungdomsskolene, men også her skal mobilen vekk i skoletimene.
Olea Aadnanes Walseth er elev ved Langhaugen videregående skole. Hun forteller til Bergens Tidende at hun liker tanken på mindre mobilbruk, men hun tviler på gjennomføringen i praksis.
– Vi har ansvar for egen læring på videregående. Ideen er positiv, men hvordan det blir i praksis, er jeg usikker på. Da må skolen være skikkelig streng og gi anmerkning hvis man bruker mobilen i timen, sier hun.
Danske barns Chromebooks strider med loven
Lever godt med anbefalingene
Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll sier de ikke har noe mot at det kommer en anbefaling.
De er likevel glade for at det kun er en anbefaling, og ikke kraftigere lut.
– Det er viktig at lærerprofesjonens skjønn legges til grunn i dette spørsmålet, og vi er glad for at statsråden ikke har landet på å lovregulere dette, men å komme med tydelige anbefalinger, som det vil være opp til skolene hvordan de vil følge, sier han.
Dårligere konsentrasjon og læring
Statsråden peker på at mobilbruk på skolen kan få negative konsekvenser for barns læring.
Hun viser til at resultatene fra undersøkelsene PISA, PIRLS og Elevundersøkelsen tyder på at mange skoler har utfordringer med læringsresultater, lesing, konsentrasjon i klasserommet og fallende motivasjon.
– Forskningen viser at tilgang på mobiler for mange fører til dårligere konsentrasjon og læring, og bidrar til dårligere skolemiljø. For mange piler peker i feil retning i skolen. Mobiltelefonen må ta sin del av skylden for den negative utviklingen i elevenes læringsresultater, men er bare ett av flere grep som må gjøres i norsk skole, sier Nordtun.
