Du har kanskje sett ledige stillinger som "redaksjonell utvikler". Eller "datajournalist". Eller i alle fall ledige stillinger som utvikler i store mediehus og aviser.
Men hva gjør disse utviklerne, egentlig? Hva innebærer det å være redaksjonell utvikler?
Vi dro Dagbladet-utvikleren Tor Henning Ueland inn i podcast-studioet for å høre!
Hele praten nyter du i ukas episode av kode24-timen, og høydepunktene leser du her.
Hacker / utvikler
- Det er kanskje enklere å kalle meg for "redaksjonell hacker", ettersom jeg gjør så mye forskjellig, sier Tor Henning Ueland til kode24-timen.
«Når noe som skjer, kan vi kaste oss rundt og hjelpe.»
Offisielt er han tech lead for Dagbladet.no, men i tillegg til både utvikling og drift av selve nettavisa, jobber han altså mye som redaksjonell utvikler. Eller hacker, da - for det er ikke infografikk og valgomater han jobber mest med.
- Det blir mye teknisk graving, ikke så mye frontend-utvikling som hva mange andre gjør, forklarer han.
- Men sånn generelt, hva betyr det egentlig å være redaksjonell utvikler?
- Jeg har lyst til å kalle det "event driven development". I det daglige blir det mye bug-fiksing og slikt, men når noe som skjer, kan vi kaste oss rundt og hjelpe.
Avdekket svindelnettverk
Her har du ett eksempel:
Da en Allers-journalist i samme mediehus googla etter en artikkel hun hadde skrevet, fant hun artikkelen sin på et lugubert nettsted. Noen hadde kopiert den, og brukt innholdet for å blant annet promotere tvilsomme "vinn en iPhone"-konkurranser og stjele persondata.
Hun tok turen ned en etasje, til Aller Medias utviklingsavdeling, hvor Ueland sitter. Han så fort at her kunne det "ligge en sak", som journalister kaller det.
Det Ueland kunne, som journalister ikke kunne, var å skrive et Go-program som fant og overvåket disse lugubre sidene i flere måneder. Så det gjorde han, og millioner av nettsider ble etterhvert lagra og analysert i en mySQL-database.
Uelands koding avdekket snart hvordan artikler fra 4.000 norske nettsider, deriblant Dagbladet, VG, NRK, og Aftenposten, ble tappet for innhold. Og hvem som stod bak.
Resultatet ble en rekke artikler på Dagbladet, som blant annet førte til at flere selskaper tok grep for å stanse de falske nettsidene, som Google og Cloudflare.
Alt fra måneder til timer
Et liknende eksempel er jobben han gjorde for å vise hvor enkelt det er for piratjegere å avsløre helt vanlige, norske nettpirater. Ved å overvåke torrent-trafikken i Norge, kunne Ueland gi Dagbladet data for artikler som "106 607 nettpirater: Her bor de, dette laster de ned, slik vil filmbransjen ta dem".
Slik lagde NRK valg-grafikken
- Piratprosjektet var litt jobb her og der over flere måneder. Andre ganger, som lista over Norges varmeste steder i fjor sommer, tok 23 timer fra idé til løsningen var live, forteller Ueland.
- Er det vanskelig å jobbe med potensielt så korte deadlines?
- Man går i alle fall ikke inn og tenker at man skal ha mange iterasjoner og bruke den kuleste programvaren for å gjøre alt perfekt.
- Hva med tester? Får du skrevet noen tester?
- Null.
Terror-undersøkelser
- Hvilke teknologier pleier du å velge når du blir bedt om å lage noe raskt?
- Hadde jeg blitt bedt om å gjøre noe akkurat nå, hadde jeg nok snekra sammen noe med Python og kanskje jQuery eller ren JavaScript. Av den enkle grunn at Python går kjapt å få opp på serversida, og JavaScript gjør det enkelt å embedde løsningen rett inn i artikler, forklarer Ueland.
«Det er vel dette som kalles en variert arbeidshverdag.»
- Blir det mye overtid når man jobber med en avisredaksjon?
- Jeg har hatt runder hvor jeg har kommet inn en lørdagskveld. Forsøket på terror mot moskeen i Bærum, for eksempel, da jeg gikk inn og gravde i åpne kilder for å finne spor om dette, eller om det var noen forhåndsvarsler på at dette ville skje, forteller han til kode24-timen.
- Så da blir det mer at jeg bare hjelper til med min kompetanse på å finne digital informasjon, også må redaksjonen vurdere hva informasjonen skal brukes til. Det er vel dette som kalles en variert arbeidshverdag.
(For ordens skyld: kode24 eies av Scandinavia Online, som eies av Aller Media, som også eier Dagbladet. Vi sitter med andre ord i samme mediehus.)
Nye valgomater, gamle løsninger
Slik kodet VG, NRK, Dagbladet og TV 2 årets valgomater.