Torsdag kom den nye digitaliseringsstrategien for Norge fram til og med 2030.
Strategien skal være en rettesnor for digitaliseringsarbeidet, og sier også noe om hva regjeringen ønsker å satse på, samt oppnå de seks neste årene.
De færreste ble vel overrasket over at AI var noe av bakteppet da statsminister Jonas Gahr Støre tok til scenen og annonserte at Norge skal være «verdens mest digitaliserte land» i 2030.
ALLE skal med på AI-racet
Det er ikke vært fritt for protester på målet til regjeringen om at 80 prosent av statlige virksomheter skal bruke AI i sin saksbehandling innen neste år.
I den nye strategien kommer det fram at Norge er langt unna å nå målet. I dag bruker 43 prosent av statlige virksomheter AI på denne måten. Det er uklart om dette inkluderer bruk av AI til å skrive stillingsutlysninger, eller hvor grensa trekkes.
Men avstanden mellom dagens mål og virkelighet later ikke til å begrense ambisjonsnivået: Målet for 2030 er at alle statlige virksomheter bruker AI i sin oppgaveløsning.
Reagerer på AI-press: – Kan ikke avslå søknad med «NavGPT sa nei»
Et mye brukt eksempel er at AI kan gjøre en god jobb med å analysere MR-bilder. Dette eksempelet blir også gjentatt i strategien. I tillegg påpekes det at AI også kan «bidra til å effektivisere skrive- og struktureringsoppgaver, logistikk og ressursallokering».
I strategien trekkes det også fram at AI er viktig i utviklingen av selvgående kjøretøy, og til å kunne «analysere trafikkdata og forutsi trafikkstrømmer og kømønstre».
De skriver også det er «viktig at både offentlig sektor og næringslivet tør å teste ut og ta i bruk KI raskt», og at «dette forutsetter tilgang til relevante data, riktig kompetanse, lederskap og risikovilje». I tillegg blir det poengtert at de regulatoriske vil være viktige også i fortsettelsen.
Verdens mest digitaliserte land
– Å gjøre Norge til verdens mest digitaliserte land er et ambisiøst mål. Men det er realistisk fordi vi vet hva som skal til for å oppnå målet, og det legger vi nå grunnlaget for, sier digitaliseringsminister Karianne Tung.
Støre påpker under pressekonferansen at digitaliseringen ikke er et mål i seg selv, men et virkemiddel for å nå andre mål.
I strategien skriver de at digitalisering skal bidra til avbyråkratisering og at «fagfolk får brukt mer av kompetansen sin til å gi gode tjenester til folk.» I tillegg skal det tas i bruk «personellbesparende teknologi».
Det blir også vektlagt at både offentlig og privat sektor skal bli bedre på å dele og bruke data. Det er blant annet et mål om at andelen virksomheter i næringslivet som bruker data fra offentlig sektor skal økes fra 42 til 60 prosent.
Alt dette skal skje samtidig som Norge skal håndtere en betydelig svakhet, som også blir påpekt i strategien.
Ifølge OECD er Norge nemlig under gjennomsnittet når det gjelder å utvikle og beholde digital kompetanse.
Mener offentlig sektor går i feil retning
Skal bli mindre underskudd på IKT-spesialister
I dag sliter mange statlige virksomheter med å rekruttere IKT-spesialister. Dette er tidligere omtalt av kode24, i forbindelse med en rapport over konsulentbruken i staten.
I strategien er det nå formulert et mål om at det i 2030 skal være 15 prosent færre statlige virksomheter som sliter med dette. I dag skal 82,5 prosent av virksomhetene slite med dette.
Men også i privat sektor er det mangel på tilgang på IKT-kompetanse. Ifølge rapporten har 64 prosent av norske bedrifter et underdekket behov for IKT-kompetanse. Målet er å få andelen under 55 prosent til 2030.
I strategien vises det til at stadig flere utdannes innenfor disse fagretningene ved både fagskoler og i høyere utdanning.
Men det er som kjent langt mellom å få en utdannelse, og å få en sjanse innenfor bransjen.
Problemstillingen med nyutdannede som står uten jobb, blir ikke adressert i strategien.
