Har man ferie, så er man på ferie. Er man på jobb, så jobber man. Det er idiotisk innlysende, eller?
Men hva når det man driver med på jobb, også er ens største hobby på fritida?
Hva når linjen mellom arbeidsdagen og ettermiddagen er uklar og grumsete, og tankene stadig spiller ping-pong mellom teknologi og samvær med venner og familie.
For mange arbeidstakere er nok ikke dette et problem. For oss som driver med programmering derimot, er det noe vi er vant til. Jeg er hvert fall det.
Og nå kommer snart sommerferien, årets lengste strekke hvor man liksom skal ta en velfortjent pause fra jobb, henge med venner og chille på stranda. Så hvorfor er det da så vanskelig å legge fra seg programmeringen man driver med på jobb hver bidige dag?
Alle skal kode i ferien
Da vi spurte kode24-klubben forrige uke hva de skulle lære seg fikk vi mange svar fra ivirige sommerkodere. Alt fra språk til rammeverk og biblioteker har norske utviklere planer om å få klemt inn mellom pølsegrilling og Postgirobygget-konserter. Alt for å bli bedre i yrket sitt.
Som man lissom skal ha ferie fra.
- De fleste av oss skjønner ikke alltid alt
"Bør vi i det hele tatt spørre om dette, er ikke ferien hellig? Er det ikke innlysende at folk tar ferie fra jobben? Vil ikke folk bli sinte?", spurte redaktør og journalist-veteran Ole Petter på morgenmøtet. I hans bransje blander man ikke jobb og fritid.
Men sånn er det ikke i utviklerbransjen. Vi velger å bruke fritiden vår på yrket vårt, programmering.
Bare én svarte at han skulle la sommerferie være sommerferie.
«Sommerferien føles som en gedigen sjanse til å ta igjen alt man skulle ha lært seg på våren.»
Høstens imposter syndrome
Det er vanskelig å svare for andre utvikleres motivasjon til å velge programmering i sommerferien, men jeg kjenner min egen.
Programmeringsverdenen er jo gigantisk. Det er alltid noe nytt å lære, og det er alltid noe jeg føler at jeg vet mindre om enn kollegaene, eller er nysgjerrig på. Også er jo alltid laptopen der da, på benken til lading, eller på fanget mitt. Den blir ofte med meg på ferie-reiser også. "kjekt å ha", tenker jeg. Kan jo være at det oppstår ei krise på jobb?
Men det oppstår ingen krise. Istedenfor blir jeg sittende å knote med "nye kule" ting som Sanity og Next.js. Denne sommeren ligger det an til å bli TypeScript.
Sommerferien føles ut som en gedigen sjanse til å ta igjen alt man skule ha lært seg på våren. Slik at man ikke møter opp i august med tidenes imposter syndrome. Det har ført til at jeg år etter år har kodet i sommerferien. Både fordi jeg liker det, og fordi jeg føler at jeg trenger det.
- Imposter syndrome kan være vanskelig
Skru av Slack i det minste
Og det er nettopp det som er poenget. Å bruke ferien på programmering er selvpåført. Det er noe du selv velger.
Spør du sjefen din, kommer han eller hun neppe til å si at du bør programmere i sommer. "Please stikk på stranda" er nok et mer sannsynlig svar. For alt du vil lære deg, det kan du jo egentlig lære deg til høsten på jobb, ikke sant? Sjefen vil nok heller at du skal ta fri, slik at du kan komme tilbake uthvilt og med nytt pågangsmot.
Så lov meg i hvert fall at om du først velger å kode i sommer, så skrur du av mail, Slack og alle andre ting du ikke får betalt for å gjøre i ferien. Gjør kun det du synes er gøy selv.
Men aller helst, bør du skru av hele greia. Koding er gøy, men det er jaggu mye annet som er gøy å gjøre også. Så ta en skikkelig ferie. Det har du fortjent i år, og det har jeg fortjent i år.
Jeg gidder ikke jobbe i sommerferien. TypeScript får vente til høsten, når ferien kommer skal jeg ta med ei bok og stikke på stranda.
