Arnfinn Storsveen (35) er nyansatt journalist i kode24.
Han kommer fra jobben som kommunikasjonsrådgiver i Brannvernforeningen, og har tidligere jobba i blant annet Klar Tale, Finansavisen, Gudbrandsdølen Dagningen og Glåmdalen.
– Vi ble så glade da vi fikk søknaden til Arnfinn; her var en fyr som åpenbart hadde lyst til å jobbe i kode24, ikke hadde skrevet søknaden sin med ChatGPT, virka som en superflink journalist, og attpåtil hadde en T-skjorte-kolleksjon som vitna om over snittet stor interesse for datamaskiner, sier kode24-redaktør Ole Petter Baugerød Stokke.
Bransjebombe samme dag
kode24 er den lille attpåklatten i Aller-huset på Hasle, og har siden starten i 2019 tatt posisjonen som nettavisa for norske utviklere. Med rundt 100.000 sidevisninger i uka, 250.000 brukere i måneden og et fellesskap med både myke verdier og harde nyheter, er kode24 fortsatt i vekst.
Gjennom Storsveen sin ettårige prosjektstilling skal de bli enda flinkere på nøkkelen til enda mer vekst: Nyhetsstoffet.
– På Arnfinns første arbeidsdag traff bransjebomba om at 150 folk, inkludert 60 utviklere, mista jobben i Oda. Det takla Arnfinn på strak arm, mens jeg spilte inn ukas podcast. Han fikk da kjapt bevist to ting: At kode24 trenger en egen nyhetsjournalist, og at Arnfinn er riktig fyr for jobben, fortsetter Stokke.
Ga AI 200 episoder av kode24-timen, fordi hvorfor ikke
"Litt som kjellerstua"
Storsveen har utdanninga si fra samme sted som Stokke, Nord universitet i Bodø, og har ganske mye annet til felles med både Stokke og de to andre i kode24, også.
– Jeg fikk tips fra noen bekjente om at kode24 søkte folk, og at dette måtte passe meg perfekt. Gode bekjente har jo gjerne rett en gang i mellom, og denne gangen var jeg også helt enig. Da var det bare å kaste seg rundt. Det er et prosjekt jeg har fulgt litt fra sidelinjen over flere år, og som jeg nå føler meg utrolig heldig over å skulle få ta del i, sier Storsveen.
– Jeg har et veldig godt inntrykk av gjengen her, både sosialt og faglig. Jeg skal ikke bruke en klisje av typen "dette er som å komme hjem", men det er litt som å ta et steg ned i kjellerstua med de nerdete vennene fra barne- og ungdomsårene. Om vi klarer å få leserne til å kjenne på noe av det samme, så tror jeg det her kan bli veldig bra.
