I 2013 forlot vi utviklerkonferansen Web Rebels med en flunkende nye telefon i ryggsekken. Det var på standen til det nå nedlagte strømmetjenesten Comoyo at de hadde delt ut små oransje telefoner fra det obskure selskapet Geeksphone. Men det var ikke selve telefonen som var interessant, det var det som befant seg på den.
Jon Von Tetzchner mener nettlesere bør reguleres hardere
Tror GDPR bommer. – EU trenger å regulere de store aktørene som lager superprofiler.
Den lille oransje mobilen var nemlig en av de aller første telefonene med det flunkende nye operativsystemet Firefox OS, basert på HTML5-teknologi.
Og her må vi gjøre én ting klart. HTML5-hypen var til å ta og føle på i 2013! Alt som var kult på nettet ble forklart som en HTML5-nyvinning. HTML5 ble etterspurt av alle produktsjefer og selgere, og alle spurte om det man hadde laget var "HTML5-basert". HTML5 var teknologien som skulle løfte webben til neste nivå, og sikre at den erobret alle flater, spesielt de mobile.
Derfor var det ikke rart at "alle" hadde litt ekstra tro på Firefox OS fra Mozilla, som også stod bak nettleseren Firefox og dermed kunne sin HTML5.
Ikke nok med det, store aktører som Telenor satset hardt på Firefox OS. Digi.no skrev blant annet at appenes tid kunne være forbi.
«Native apper kan bli borte om fem år, spådde Telenor.»
- Native apper kan bli borte om fem år, spådde Telenor til Digi.
Syv år senere er det ikke så mye som tyder på at spådommen ble sann. iOS og Android er fortsatt de dominerende operativsystemene på mobil. Store konkurrenter som Windows Phone har forlist på veien og Firefox OS selv ble nedlagt i 2015. Til og med den søte lille oransje Geeksphone telefonen vår har sluttet å fungere, og noe nytt batteri er neppe å oppdrive. Så hva var det egentlig som gikk så innmari galt?
For sent ute
- Jeg tror vi var for sent ute, forteller Ketil Høigaard, som var med fra starten av Telenor sin Firefox OS-satsing.
- De to andre (Android og iOS) hadde allerede blitt for store og sterke. De som hadde de største appene og spillene så det ikke som lukrativ å satse på en tredje plattform, forteller han.
I 2013 gikk Høigaard fra norske Trolltech, som hadde blitt kjøpt av Nokia, til å jobbe med digitale tjenester i Telenor. Samme året startet Telenor, i samarbeid med flere internasjonale operatører som spanske Telefonica, sin Firefox satsing med Høigaard ombord.
- Jeg kjente mange av aktørene, mange fra Firefox. Det var veldig nært det jeg hadde jobbet med før i Trolltech med QT, forteller Høigaard.
Ringetoner og musikk
Men hvorfor skulle et teleselskap som Telenor velge å satse på et mobilt operativsystem? Hemmeligheten lå i å unngå låste økosystemer.
- Initiativet var ment å lage en utfordrer til iOS og Android. Dette var jo noen få år før Android var kommet skikkelig i gang, og iOS var fortsatt ganske lukket for tredjeparter, forteller Høigaard.
«- Grunnen til at tele-operatørene likte Firefox, var at andre operativsystemer var lukket og vanskelig å påvirke.»
- Grunnen til at tele-operatørene likte Firefox OS, var at andre operativsystemer var lukket og vanskelig å påvirke. Vi så at vi mistet muligheten til å gå oppover i verdikjeden og nå brukerne. På den tiden tjente operatører mye på VAS (Value Added Service), slik som ringetoner og musikk.
Skaperen om CSS i 2019: - Ikke dette vi så for oss!
- Mest for å gjenskape typografi som vi kjente fra papir, forteller Håkon Wium Lie til kode24.
En hær av utviklere
For Mozilla, organisasjonen bak Firefox, var Firefox OS et klart satsingsområde.
- Det var core helt opp i ledelsen i Mozilla, forteller Høigaard.
- Det var kjernestrategi.
Men, muligheten for å aktivisere utviklere som ikke tradisjonelt drev med app-utviklingen var også en viktig faktor for Telenor og Mozilla.
- Litt av grunnen til at vi trodde på Firefox OS var mulighetene for å bruke webutviklere som apputviklere. Alt var jo web-basert på Firefox OS. Det ville sikre åpen tilgang på app-fronten, med Firefox sin historie i Open Source som grunnlag. Vi kunne få en hær av utviklere til app-utvikling.
- Firefox OS kunne dessuten kjøre på mindre minne og mindre CPU. Det var på en måte et tredjegenerasjons- OS, som lærte av de to andre. Planen var at dette skulle føre til at man kunne produsere billigere telefoner som hadde samme eller bedre kapasitet.
Både The Gathering og Dagbladet brukte dette hacket på 90-tallet
Tabeller var utviklernes designverktøy. «Webben er ødelagt, og jeg ødela den», skrev skaperen.
Ikke for Norge
Men billigere telefoner var ikke nødvendigvis en faktor for norske forbrukere med gode lønninger. Så hvor skulle Telenor selge telefonene?
- Sett fra Telenor sin side var Firefox OS en internasjonal satsing, forteller Høigaard.
- Det var faktisk ikke ment for det europeiske markedet i første bølge. Vi innså at her var vi allerede sent ut, dessuten hadde vi ikke et fullt økosystem av typen nordmenn så etter, med apper som Spotify, Youtube, Angry Birds og Cut The Rope.
«Jeg tror aldri vi hadde stor tro på det europeiske markedet, med mindre vi fikk suksess i Øst-Asia.»
- Ungarn, Montenegro, Bangladesh, Pakistan og Myanmar var annerledes, der var folk interessert i noe som var rimelig. Vi trodde mer på de markedene.
- Tanken var at der kunne vi vokse, og når vi fikk nok antall brukere, kunne vi få avtaler med de store softwareutviklerne.
- Jeg tror aldri vi hadde stor tro på det europeiske markedet, med mindre vi fikk suksess i Øst-Asia.
Titalls-tusen telefoner
For Telenor var altså strategien først og fremst å tilby et operativsystem til framvoksende marked. En strategi de delte med den andre store Firefox OS-bidragsyteren, spanske Telefonica, som satset i Sør-Amerika.
- Vi drev ikke overlappende i noen land, derfor kunne vi samarbeide, forteller Høigaard.
Et av landene hvor Telenor virkelig fikk fart på Firefox OS var i Bangladesh. Der solgte de flere titalls tusen telefoner ganske fort, som Telenor selv var involvert i å sette sammen fra kinesiske produsenter.
Roy Solberg: – Tenk som en hacker!
Solberg avslører feilene til norske utviklere. De er lette å finne, og bør være lette å tette.
På telefonene bygde Telenor inn egen funksjonalitet tilpasset Bangladesh.
- Vi lagde et direkte grensesnitt. Man kunne sveipe til venstre for å kjøpe data. Vi skapte rett og slett en salgskanal for oppsalg av blant annet datapakker, forteller Høigaard.
Homofobi
Fremgang til tross, alt var ikke som det skulle være hos Firefox OS skaper Mozilla. i 2014 ble Brendan Eich, som var medgrunlegger i Mozilla valgt som ny CEO i Mozilla Corporation. Mange var skeptiske til Eichs nye rolle, og flere styremedlemmer trakk seg. De ønsket heller en CEO som hadde erfaring fra mobilutvikling. Eich hadde derimot bakgrunn fra datamaskiner i blant annet Silicon Graphics.
Ikke lenge etter at Eich fikk rollen begynte medlemmer av Mozilla Foundation, som er en egen organisasjon ved siden av Mozilla Corporation, å tweete om at Eich burde trekke seg basert på hans donasjon til Proposition 8-loven i California. En lov som skulle forby giftemål mellom personer av samme kjønn.
Slik var Microsoft vs. Netscape-krigen i Norge
Avisoppslag, TV-underholdning, kjedelige lanseringsfester – og Opera.
Noen av aktivistene skapte, i følge Wikipedia, til og med online-kampanjer mot Eich. Hvis man besøkte nettsteder som datingstedet OkCupid fra Firefox-nettleseren fikk man opp informasjon om donasjonen til Eich, og anbefaling om å bytte nettleser.
Eich bestemte seg til slutt for å trekke seg fra rollen som CEO.
Kom aldri på beina i Norge
Heldigvis påvirket ikke Eich sin avgang arbeidet med Firefox OS nevneverdig. Det var istedenfor tekniske utfordringer som gjorde Firefox OS-arbeidet tøft, forteller Høigaard.
- Et problem var at Firefox OS ikke var ferdig nok. Det tar lang tid å lage et bra OS med gode API-er og gode verktøy for utviklere. Man måtte være en god web-utvikler for å lage et bra spill for eksempel.
- Det manglet modenhet. Touchen ble optimert mer etter hvert, men det var store forskjeller fra de andre.
Identitetskrise i frontend-utvikling
Må man kunne alt i 2019? - Viktig å annerkjenne hverandres fokusområde, mener utvikler Mikael Brevik.
- Dessuten ble maskinvaren så billig å lage at fordelene med å kjøre på billig hardware ble for liten. Android kjørte seg ned i lavkost-markedene, og da gikk vinninga opp i spinning. Firefox OS, nådde ikke høydene Telenor forespeilet i Asia. Dermed uteble den store satsingen i Europa og Norge.
- Vi prøvde å engasjere utviklermiljøene, men kom aldri helt på beina i Norge, forteller Høigaard.
Wowbox
I 2015, knappe to år etter at Firefox hadde blitt lansert med brask og bram, var det kroken på døra for operativsystemet.
På veien hadde Mozilla til og med begynt å finansiere bygging av tredjeparts-apper for at selskaper skulle komme til plattformen deres.
- De to andre hadde blitt for store og sterke, forteller Høigaard.
Men selv om Firefox OS gikk føyken, suste tjenesten Telenor hadde bygd for markedet i Bangladesh videre.
- Vi pivoterte hele greia til en app som nå heter Wowbox. Vi fant ut at OS-et ikke var det riktige.
Lag og test universell utforming med WCAG 2.1
Slik får du til å følge de nye A11y-retningslinjene. 📚
- Vi innså at Firefox OS ikke kom til å fungere og gjorde om til iOS og Android-apper.
- Nå er det 6-7 millioner som bruker appen, og den er i tre land: Bangladesh, Myanmar og Pakistan, forteller Høigaard, som for lengst har forlatt Telenor, og nå jobber som strategisk rådgiver i Rescale.no.
Webben kommer tilbake
Den sterke posisjonen til webben i 2019 til tross, kan et operativsystem for mobiler basert på web-standarder gjøre comeback? Høigaard er skeptisk.
- Det er mindre sjanse i dag for noe som Firefox OS. Nå er faktorene for hvorfor Firefox OS feilet enda sterkere. Erfaringene i Asia er faktisk at de tradet enda fortere opp til dyrere telefoner enn vi trodde. De vil heller ha en ny Samsung eller Apple-telefon og er villig til å betale større prosent av inntekten enn vi trodde, forteller han.
Se hvordan vi designa apper i 2012
Skeuomorfismen ga... interessante resultater.
- Hvis man ikke klarer å lage apper som kjører på tvers av operativsystemene da, men det er ikke Apple Store og Google Play interessert i. Det er ikke plass til et så åpent system.
Høigaard tror at folk begynner å bli lei av apper, og at webben kommer tilbake.
- Det er for mange apper, og jeg tror folk blir lei av at man skal ha consent til alt. Appene skal ha tilgang til for mye privat informasjon.
- Jeg tror vi kommer til å se at web-tjenester kommer tilbake igjen. Nå får vi 5G på mobil, og man må huske på at apper ikke er mye brukt på andre plattformer som desktop. Jeg tror webben kommer tilbake igjen når det blir like bra som apper, sier han.
Da Bill Gates fikk blåskjerm på direkten
- That must be why we aren't shipping Windows 98 yet.